Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Julius Cæsar og Pompeius
Julius Cæsar og Pompeius har 59 ting til felles (i Unionpedia): Adriaterhavet, Aineias, Aleksander den store, Appian, Athen, Augustus, Bitynia, Cæsars borgerkrig, Den romerske republikk, Det første triumvirat, Diktator (romersk), Dio Cassius, Elefanter, Forum Romanum, Gaius Marius, Gallia, Gallia Cisalpina, Gresk, Imperator, Julia Cæsaris, Kalender, Kaukasus, Kvestor, Latin, Lucius Cornelius Sulla, Marcus Licinius Crassus, Marcus Tullius Cicero, Mitridates VI av Pontos, Oldtidens Egypt, Optimatene, ..., Ostia Antica, Partia, Plebeier, Plinius den eldre, Plutark, Pompeius, Pontos (oldtidsrike), Popularene, Populisme, Pretor, Promagistrat, Quintus Caecilius Metellus Pius, Ridder (romersk), Rione Campo Marzio, Romersk konsul, Rubicon, Satire, Slaget ved Carrhae, Slaget ved Dyrrhachium, Slaget ved Farsalos, Slaget ved Munda, Spania, Svartehavet, Sveton, Tribun, Venus (gudinne), Vercingetorix, 48 f.Kr., 49 f.Kr.. Utvid indeks (29 mer) »
Adriaterhavet
Kart over Adriaterhavet. Adriaterhavet er en del av Middelhavet som ligger nord for Otrantostredet mellom Puglia i Italia og Vlorëbukta i Albania.
Adriaterhavet og Julius Cæsar · Adriaterhavet og Pompeius ·
Aineias
Aineias eller Æneas (gresk: Αἰνείας, Aineías; muligens avledet fra gresk aenos.
Aineias og Julius Cæsar · Aineias og Pompeius ·
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Julius Cæsar · Aleksander den store og Pompeius ·
Appian
Appian av Alexandria (født ca. 95, død ca. 165 e.Kr.) var en gresk historiker som var aktiv i tiden til keiserne Trajan, Hadrian og Antoninus Pius.
Appian og Julius Cæsar · Appian og Pompeius ·
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Athen og Julius Cæsar · Athen og Pompeius ·
Augustus
Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.
Augustus og Julius Cæsar · Augustus og Pompeius ·
Bitynia
Bitynia (gresk: Βιθυνία) var en region i oldtiden, et kongedømme og romersk provins i nordvestlige Anatolia, tilgrensende til Marmarahavet, trakiske Bosporos og Euxine (Svartehavet).
Bitynia og Julius Cæsar · Bitynia og Pompeius ·
Cæsars borgerkrig
Cæsars borgerkrig (49–45 f.Kr.), også kalt for Den store romerske borgerkrigen, var en av de siste konfliktene i den romerske republikk før etableringen av det romerske prinsipatet (keiserdømmet).
Cæsars borgerkrig og Julius Cæsar · Cæsars borgerkrig og Pompeius ·
Den romerske republikk
Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.
Den romerske republikk og Julius Cæsar · Den romerske republikk og Pompeius ·
Det første triumvirat
Det første triumvirat var en politisk allianse i 60 f.Kr.
Det første triumvirat og Julius Cæsar · Det første triumvirat og Pompeius ·
Diktator (romersk)
Diktator (latin: «en som dikterer» (gir ordre); formen er en frekventativ av dicere, «å si» med et nomen agentis (et ord som er avledet av et annet som betegner en handling), det vil si «en som sier/befaler gjentatte ganger». I den romerske republikk var det en ekstraordinær magistratstilling. Andre magistrater ble underordnet vedkommende og retten til plebeiernes tribuner til å nedlegge veto mot hans beslutninger var meget begrenset. Diktatoren ble offisielt betegnet som Magister Populi, «herren over folket», Praetor Maximus, «den suverene pretor», og Magister Peditum, «herren over infanteriet». Diktatoren ble utnevnt i krisetider i stilling som gav ham absolutt makt i republikken, makt lik keiseren fikk i Romerriket. Forskjellen lå i at diktatoren kun hadde regjeringstid (imperium) i seks måneder. Diktatoren var unntaket av kollegialitetet (hver magistrat hadde en eller flere likestilte kollegaer med lik makt), som var en av grunnstenene i den romerske republikken. Det kunne aldri være mer enn én diktator utnevnt, og diktatoren kunne ikke bli stilt til rettslig ansvar for sine handlinger. Imidlertid, for å forhindre diktaturet fra å true selve staten ble det også pålagt klare begrensninger på diktatorens makt: en diktator kunne bare handle innenfor hans påtenkte sfære av autoritet, og han var forpliktet til å oppgi sin posisjon straks hans utnevnte oppgave hadde blitt oppnådd, eller at maktposisjonen uansett ble avsluttet innen seks måneder. Diktatorer ble jevnlig utnevnt fra republikkens eldste perioder og fram til andre punerkrig. Posisjonen gikk da inn i bero uten innehaver for mer enn et århundre fram til det ble gjenopptatt i en betydelig endret form, først ved Sulla og deretter av Julius Cæsar. Posisjonen som diktator ble formelt avskaffet ved Cæsars død og ikke gjenopptatt under det romerske keiserriket.
Diktator (romersk) og Julius Cæsar · Diktator (romersk) og Pompeius ·
Dio Cassius
Roma i republikansk tid. Dio Cassius Cocceianus (gresk Δίων ὁ Κάσσιος), også kalt Cassius Dio eller Dion Kassios, (født ca. 165, død etter 229) var en romersk historieskriver og embetsmann.
Dio Cassius og Julius Cæsar · Dio Cassius og Pompeius ·
Elefanter
* afrikanske elefanter.
Elefanter og Julius Cæsar · Elefanter og Pompeius ·
Forum Romanum
Forum Romanum. Forum Romanum (italiensk: Foro Romano; «det romerske forum) er et rektangulært romersk forum som i dag er omgitt av ruiner av flere betydningsfulle administrasjonsbygninger fra antikken i sentrum av dagens Roma.
Forum Romanum og Julius Cæsar · Forum Romanum og Pompeius ·
Gaius Marius
Gaius Marius (latin: C·MARIVS·C·F·C·N) (født 157 f.Kr., død 13. januar 86 f.Kr.) var en romersk general og politiker.
Gaius Marius og Julius Cæsar · Gaius Marius og Pompeius ·
Gallia
Gallia (Latin: Gallia, gresk: Galatia) var på sitt meste et område i Vest-Europa, som i dag er Frankrike, Belgia, i tillegg til de vestlige deler av Sveits, Po-sletten i Nord-Italia, og delene av Nederland og Tyskland på vestsiden av Rhinen.
Gallia og Julius Cæsar · Gallia og Pompeius ·
Gallia Cisalpina
Gallia Cisalpina (latin: «Gallia på denne siden av Alpene») var en provins i den romerske republikk, i Emilia og Lombardia i dagens nordlige Italia.
Gallia Cisalpina og Julius Cæsar · Gallia Cisalpina og Pompeius ·
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Gresk og Julius Cæsar · Gresk og Pompeius ·
Imperator
Imperator var opprinnelig en latinsk tittel som løselig sett tilsvarte «kommandant» under den romerske republikken.
Imperator og Julius Cæsar · Imperator og Pompeius ·
Julia Cæsaris
Julia Cæsaris (klassisk latin: IVLIA•CAESARIS; født ca.
Julia Cæsaris og Julius Cæsar · Julia Cæsaris og Pompeius ·
Kalender
En kalender er et hjelpemiddel for å holde orden på tiden gjennom et solår/serie av solår eller måneår.
Julius Cæsar og Kalender · Kalender og Pompeius ·
Kaukasus
Elbrus sett sørfra. Kaukasus er en fjellkjede i Kaukasia som er en del av den samme forkastningssonen som skapte Alpene for 25 millioner år siden.
Julius Cæsar og Kaukasus · Kaukasus og Pompeius ·
Kvestor
Kvestor (latin: quaestor, etterforsker) var en offentlig embetsmann i antikkens Roma.
Julius Cæsar og Kvestor · Kvestor og Pompeius ·
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Julius Cæsar og Latin · Latin og Pompeius ·
Lucius Cornelius Sulla
Lucius Cornelius Sulla Felix (latin: L•CORNELIVS•L•F•P•N•SVLLA•FELIX) (født ca. 138 f.Kr., død 78 f.Kr.) var en romersk general og diktator, vanligvis kjent som kun Sulla. Hans tilleggsnavn Felix, «den heldige», fikk han senere i livet på grunn av sitt legendariske hell som general. Han hadde æren av å bli valgt til konsul to ganger og han gjenopprettet diktaturet i Roma. Sulla ble belønnet med corona graminea, «gresskronen», den fremste og mest sjeldne militære hedersbevisning i Romerriket, under forbundsfellekrigen (mellom 91 f.Kr. og 88 f.Kr.). Hans liv var jevnlig omtalt i antikke biografiske samlinger av ledende generaler og politikere, opprinnelig i den biografiske kompendium av berømte romerne som ble utgitt av Marcus Terentius Varro. I Plutarks Sammenlignbare liv (gresk: Bíoi parálleloi) er Sulla sammenlignet med den spartanske general og strateg Lysandros. Sullas diktatur kom i en tid hvor striden mellom popularene og optimatene var på sitt høyeste. De førstnevnte, representert av Sullas samtidige og til sist rival, Gaius Marius, utfordret den eksisterende orden ved å kreve ytterligere rettigheter for plebeierne, mens de sistnevnte forsøkte å bevare den eksisterende maktstrukturen som var dominert av aristokratiet og senatet. I en tvist over kommandoen av hæren marsjerte Sulla på ikke-konstitusjonelt vis sin hær inn i Roma og beseiret Marius i kamp. Han tok posisjonen som diktator som ikke hadde vært benyttet siden andre punerkrig et århundre tidligere. Han benyttet sin makt som diktator til å gjennomføre en rekke med reformer i den romerske lovgivningen. Disse hadde til hensikt å styrke senatets forrang, og minske makten til tribunene. Etter å ha søkt valg til å bli konsul for andre gang, trakk han seg tilbake til privat liv og døde kort tid etter. Sullas beslutning om å gripe makten som diktator kom til å destabilisere den romerske maktstrukturen og gjorde det mulig for senere ledere som Julius Cæsar å følge hans presedens i å gripe politisk makt ved vold. Sulla hadde alle negative kjennetegn til en diktator: han sammenkalte forsamlinger hvor han holdt storstilte taler, truet og skremte alle som han hevdet var hans fiender, også hans eget publikum. Han la til nye navn til listen av statens fiender, og de som havnet der var ikke trygge. Selv de som søkte tilflukt i templer ble drept., Roman Empire.
Julius Cæsar og Lucius Cornelius Sulla · Lucius Cornelius Sulla og Pompeius ·
Marcus Licinius Crassus
Marcus Licinius Crassus (latin M·LICINIVS·P·F·P·N·CRASSVS, født 115 f.Kr., død 53 f.Kr.) var en romersk general og politiker, mest kjent for å ha slått ned slaveopprøret til Spartacus og sin delaktighet i det første triumvirat sammen med Cæsar og Pompeius.
Julius Cæsar og Marcus Licinius Crassus · Marcus Licinius Crassus og Pompeius ·
Marcus Tullius Cicero
Marcus Tullius Cicero (ble sannsynligvis uttalt /ˈkikeroː/ på klassisk latin; født 3. januar 106 f.Kr., død 7. desember 43 f.Kr.) var en romersk politiker, jurist, taler og skribent, alminnelig ansett som den største latinske prosaist.
Julius Cæsar og Marcus Tullius Cicero · Marcus Tullius Cicero og Pompeius ·
Mitridates VI av Pontos
En sølvmynt med bilde av Mitradates VI av Pontos. Mitridates VI (gresk: Μιθριδάτης, mer presist Mithradates, bokstavelig betydning (persisk): «gitt av Mithra»), 132–63 f.Kr., også kjent som Mitridates den store og Eupator Dionysius var konge av Pontos i det nordlige Anatolia fra 120 til 63 f.Kr. Han er kjent som en av Romerrikets mest formidable og suksessfulle fiender, og som kjempet mot tre av de største generalene i senrepublikken: Sulla, Lucullus og Pompeius den store.
Julius Cæsar og Mitridates VI av Pontos · Mitridates VI av Pontos og Pompeius ·
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Julius Cæsar og Oldtidens Egypt · Oldtidens Egypt og Pompeius ·
Optimatene
Optimatene («De gode menn») var en aristokratisk, politisk konservativ fraksjon i den sene romerske republikken.
Julius Cæsar og Optimatene · Optimatene og Pompeius ·
Ostia Antica
På et sent tidspunkt lå romerrikets myntverk i Ostia Ostia Antica var havnebyen i antikkens Roma.
Julius Cæsar og Ostia Antica · Ostia Antica og Pompeius ·
Partia
Partia (gammelpersisk: 𐎱𐎼𐎰𐎺, Parθava; partisk: 𐭐𐭓𐭕𐭅, Parθaw; middelpersisk: 𐭯𐭫𐭮𐭥𐭡𐭥, Pahlaw) er en historisk region lokalisert i nordøstlige Iran.
Julius Cæsar og Partia · Partia og Pompeius ·
Plebeier
Plebeier (fra latin av plebs «allmennhet», «folket») var i Romerriket betegnelsen på en borger som i svært begrenset grad hadde anledning til å delta i det politiske og militære samfunnsliv; i motsetning til patrisiere.
Julius Cæsar og Plebeier · Plebeier og Pompeius ·
Plinius den eldre
Gaius eller Caius Plinius Secundus (født 23 e.Kr., død 25. august 79 e.Kr.), bedre kjent som Plinius den eldre (latin: Plinius Maior), var en romersk forfatter, naturforsker, fysiker og i tillegg også militær kommandant og admiral av en viss betydning, og en personlig venn av keiser Vespasian.
Julius Cæsar og Plinius den eldre · Plinius den eldre og Pompeius ·
Plutark
Plutark (ca. 46-120) skrev ''Moralia'' og flere andre verk innen historie og biografi. Plutark (gresk: Πλούταρχος; født ca. 45, død ca. 120) var en gresk historiker, biograf og essayist.
Julius Cæsar og Plutark · Plutark og Pompeius ·
Pompeius
Gnaeus Pompeius Magnus (Latin: CN•POMPEIVS•CN•F•SEX•N•MAGNVS) (født 29. september 106 f.Kr., død 28. september 48 f.Kr.) var en fremstående og ambisiøs romersk militær leder, provinsguvernør og politiker i det 100-tallet f.Kr.. Han kom fra en rik italiensk provinsiell bakgrunn og hans far hadde vært den første som etablerte familien blant den romerske adelen. Pompeius' umiddelbare suksess som general mens han fortsatt var svært ung gjorde det mulig å avansere direkte til hans første konsulskap uten å møte de normale kravene for posisjonen. Pompeius utmerket seg første gang som militær leder under Sullas diktatorstyre. For sine militære triumfer fikk han tilnavnet «Magnus» («den store»). Han var konsul tre ganger og feiret tre triumfer. Pompeius bidro deretter til å slå ned Spartacus' slaveopprør. For å styrke sin stilling ytterligere allierte Pompeius seg med Julius Cæsar og Marcus Crassus i det første triumvirat. Avtalen ble forseglet da Pompeius giftet seg med Cæsars eneste datter, Julia. Triumviratet ble imidlertid kortvarig; etter at Crassus ble drept i slag i 53 f.Kr., prøvde Pompeius å utmanøvrere Cæsar for å få kontroll over republikken. Dette utløste en borgerkrig mellom Cæsar og Pompeius. Krigen endte i slaget ved Farsalos der Pompeius ble slått og måtte flykte til Egypt. Der ble Pompeius forrådt og drept av Ptolemaios XIII av Egypt.
Julius Cæsar og Pompeius · Pompeius og Pompeius ·
Pontos (oldtidsrike)
Den moderne definisjonen av Pontos, området ble krevd av «republikken Pontos» etter den første verdenskrig, basert på utstrekningen av seks lokale gresk-ortodokse bispedømmer. Pontos (gresk: Πόντος, «hav») er en historisk gresk betegnelse for et landområde og skiftende administrative enheter i oldtidens Anatolia på sørkysten av Svartehavet i hva som i dag er Tyrkia.
Julius Cæsar og Pontos (oldtidsrike) · Pompeius og Pontos (oldtidsrike) ·
Popularene
Popularene (latin populares, «de folkelige») var en løst sammenknyttet politiske allianse i den sene romerske republikken.
Julius Cæsar og Popularene · Pompeius og Popularene ·
Populisme
Populisme er politiske ideer og kommunikasjon som hevder at «folk flest» har helt andre interesser enn «makteliten». Populister har enkle forklaringer og spiller på mistillit. Occupy Wall Street, en internasjonal protestbevegelse som begynte i USA i 2011, stod for en sosial populisme som mente at «99 prosent» («folket») kjempet mot «1 prosent» («eliten»). Populisme (fra latin populus, «folk») er en «ideologi, strategi eller kommunikasjonsform» som beskriver et motsetningsforhold mellom eliter og folket.
Julius Cæsar og Populisme · Pompeius og Populisme ·
Pretor
Pretor (latin: Praetor, av praeire, «gå foran») var en tittel gitt i den romerske republikk i antikken til embetsmenn i en av to offisielle posisjoner: som kommandant av en hær (på slagmarken eller, mer ofte, før hæren ble mønstret); eller som en valgt ''magistratus'' (øvrighetsperson), utnevnt til ulike plikter (som varierte ved forskjellige perioder i Romas historie).
Julius Cæsar og Pretor · Pompeius og Pretor ·
Promagistrat
En promagistrat var en person i antikkens Roma som hadde autoritet og kapasitet lik en magistrat, men som ikke hadde en magistratstilling.
Julius Cæsar og Promagistrat · Pompeius og Promagistrat ·
Quintus Caecilius Metellus Pius
Quintus Caecilius Metellus Pius (død 63 f.Kr.) var en romersk embetsmann og strateg av Metelli-familien.
Julius Cæsar og Quintus Caecilius Metellus Pius · Pompeius og Quintus Caecilius Metellus Pius ·
Ridder (romersk)
Ridderne (equites) under Romerriket var de som lå hakket under senatorene i innflytelse, og som ikke søkte seg til embeter.
Julius Cæsar og Ridder (romersk) · Pompeius og Ridder (romersk) ·
Rione Campo Marzio
200px Campo Marzio, fra latin Campus Martius («Marsmarken») er et område i Romas historiske sentrum og navnet på en av Romas ''rioni''.
Julius Cæsar og Rione Campo Marzio · Pompeius og Rione Campo Marzio ·
Romersk konsul
Konsul (latin consul, forkortelse cos.) var den høyeste valgte embetsmann i antikkens Roma under republikken.
Julius Cæsar og Romersk konsul · Pompeius og Romersk konsul ·
Rubicon
Rubicon (lat. Rubico, it: Rubicone, til 1933 kalt Fiumicino) er navnet på en grunn elv i Nord-Italia.
Julius Cæsar og Rubicon · Pompeius og Rubicon ·
Satire
Elfenbensfigur av munk i en revs skikkelse; anti-katolsk propaganda fra reformasjonen. Jordfunn fra København. Satire er bruk av humor og ironi for å kritisere dumhet, feil, mangler og holdninger.
Julius Cæsar og Satire · Pompeius og Satire ·
Slaget ved Carrhae
Slaget ved Carrhae eller Carrhæ ble utkjempet i juni 53 f.Kr. mellom europeiske Romerriket og asiatiske Partia på en åpen slette i nærheten av byen Carrhæ (oldtidsbyen Harran i øvre Mesopotamia).
Julius Cæsar og Slaget ved Carrhae · Pompeius og Slaget ved Carrhae ·
Slaget ved Dyrrhachium
Slaget ved Dyrrachium (eller Dyrrhachium) den 10. juli 48 f.Kr. var et av flere slag i borgerkrigen mellom optimatene (Pompeius) og popularene (Cæsar), som til slutt endte med nederlag for Pompeius ved Pharsalus.
Julius Cæsar og Slaget ved Dyrrhachium · Pompeius og Slaget ved Dyrrhachium ·
Slaget ved Farsalos
Slaget ved Farsalos var et avgjørende slag i Cæsars borgerkrig.
Julius Cæsar og Slaget ved Farsalos · Pompeius og Slaget ved Farsalos ·
Slaget ved Munda
Cæsars felttog mot Munda. Slaget ved Munda (17. mars 45 f.Kr.) i det sørlige Hispania Ulterior var den siste kampen i Cæsars borgerkrig mot lederne av optimatene.
Julius Cæsar og Slaget ved Munda · Pompeius og Slaget ved Munda ·
Spania
Spania, offisielt Kongeriket Spania, er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa.
Julius Cæsar og Spania · Pompeius og Spania ·
Svartehavet
Svartehavet er et hav mellom Europa og Lilleasia, eller mellom Russland, Ukraina, Romania, Bulgaria, Georgia og Tyrkia, ca.
Julius Cæsar og Svartehavet · Pompeius og Svartehavet ·
Sveton
Gaius Suetonius Tranquillus (født 75), vanligvis kjent kun som Sveton, var en romersk historiker, språkforsker, oldtidsforsker og embetsmann.
Julius Cæsar og Sveton · Pompeius og Sveton ·
Tribun
En tribun, eller folketribun, var en tillitsvalgt romersk embetsmann.
Julius Cæsar og Tribun · Pompeius og Tribun ·
Venus (gudinne)
''Venus' fødsel'', av Sandro Botticelli ca. 1485–1486. Venus (klassisk latin: /ˈwɛ.nʊs/) var i romersk mytologi gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet, og hun spilte en nøkkelrolle i mange romerske religiøse festivaler og myter.
Julius Cæsar og Venus (gudinne) · Pompeius og Venus (gudinne) ·
Vercingetorix
Statue av Vercingetorix i Alise-Sainte-Reine i Bourgogne. Vercingetorix (no. utt.; ca. 82 f.Kr. – 46 f.Kr.) var høvding for den galliske stammen arvernerne og var den som forente gallerne i et omfattende opprør mot Romerriket i de siste fasene av Julius Cæsars galliske kriger.
Julius Cæsar og Vercingetorix · Pompeius og Vercingetorix ·
48 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
48 f.Kr. og Julius Cæsar · 48 f.Kr. og Pompeius ·
49 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Julius Cæsar og Pompeius
- Det de har til felles Julius Cæsar og Pompeius
- Likheter mellom Julius Cæsar og Pompeius
Sammenligning mellom Julius Cæsar og Pompeius
Julius Cæsar har 212 relasjoner, mens Pompeius har 155. Som de har til felles 59, er den Jaccard indeksen 16.08% = 59 / (212 + 155).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Julius Cæsar og Pompeius. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
