Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Julius Cæsar

Index Julius Cæsar

Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet.

Innholdsfortegnelse

  1. 198 relasjoner: Adriaterhavet, Advokat, Affrikater, Afrika, Aineias, Aleksander den store, Anatolia, Antikkens Hellas, Appian, Arsinoe IV av Egypt, Athen, Atlanterhavet, Augustus, Aulus Hirtius, Æneiden, Belgia, Bibelen, Biblioteket i Alexandria, Bitynia, Blodsukker, Borgerkrig, Britonere, Caesars forum, Catilina, Cato den yngre, Cæsar (tittel), Cæsarion, Cæsars borgerkrig, Censor, Circus Maximus, Commentarii de Bello Civili, Commentarii de Bello Gallico, Dakia, Døvhet, De Bello Alexandrino, Decimus Junius Brutus Albinus, Den engelske kanal, Den julianske kalenderen, Den romerske republikk, Det andre triumvirat, Det første triumvirat, Det latinske alfabetet, Det romerske senatet, Diktator (romersk), Diktatur, Dio Cassius, Donau, Edil, Elefanter, Engelsk, ... Utvid indeks (148 mer) »

  2. Dødsfall i 44 f.Kr.
  3. Fødsler i 100 f.Kr.
  4. Romerske forfattere

Adriaterhavet

Kart over Adriaterhavet. Adriaterhavet er en del av Middelhavet som ligger nord for Otrantostredet mellom Puglia i Italia og Vlorëbukta i Albania.

Se Julius Cæsar og Adriaterhavet

Advokat

En fransk advokatdrakt. Advokat (tidligere kalt sakfører) er en tittel på en jurist som har bevilling fra staten til å yte rettslige tjenester til private og offentlige klienter, typisk gjennom å gi rettslig bistand utenfor rettergang og opptre som prosessfullmektig ved domstolene i sivile saker og straffesaker.

Se Julius Cæsar og Advokat

Affrikater

En affrikat er en konsonant som begynner som en plosiv (oftest en alveolar), slik som eller, men slutter som en frikativ, som eller, med omtrent samme artikulasjonssted.

Se Julius Cæsar og Affrikater

Afrika

Afrika Kart over det afrikanske kontinentet Afrika er en verdensdel som strekker seg i alt km fra nord til sør med ekvator omtrent på midten og med hav på alle kanter bortsett fra ved Suezkanalen i Egypt.

Se Julius Cæsar og Afrika

Aineias

Aineias eller Æneas (gresk: Αἰνείας, Aineías; muligens avledet fra gresk aenos.

Se Julius Cæsar og Aineias

Aleksander den store

Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr.

Se Julius Cæsar og Aleksander den store

Anatolia

Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.

Se Julius Cæsar og Anatolia

Antikkens Hellas

Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.

Se Julius Cæsar og Antikkens Hellas

Appian

Appian av Alexandria (født ca. 95, død ca. 165 e.Kr.) var en gresk historiker som var aktiv i tiden til keiserne Trajan, Hadrian og Antoninus Pius.

Se Julius Cæsar og Appian

Arsinoe IV av Egypt

Arsinoe IV (gresk: Ἀρσινόη, født en gang mellom 68 og 65 f.Kr., død 41 f.Kr.) var den yngste datteren til Ptolemaios XII Auletes, konge og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt.

Se Julius Cæsar og Arsinoe IV av Egypt

Athen

Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.

Se Julius Cæsar og Athen

Atlanterhavet

Atlanterhavet sett fra vestkysten av Irland. Kart over Nord-Atlanteren Atlanterhavet, eller Atlanteren, er havet mellom Nord- og Sør-Amerika mot vest, og Europa og Afrika mot øst.

Se Julius Cæsar og Atlanterhavet

Augustus

Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.

Se Julius Cæsar og Augustus

Aulus Hirtius

Aulus Hirtius (født ca. 90 f.Kr., død 43 f.Kr.) var en av konsulene i antikkens Roma rett etter drapet på Julius Cæsar.

Se Julius Cæsar og Aulus Hirtius

Æneiden

«Aineias flykter fra Troja»Federico Barocci, 1598; Galleria Borghese, Roma. «Didos død»Heinrich Friedrich Füger, 1792. Æneiden, Eneiden, eller Aeneiden er et romersk nasjonalepos med utgangspunkt i den trojanske sagnkrets, skrevet av Vergil ca.

Se Julius Cæsar og Æneiden

Belgia

Belgia, offisielt Kongeriket Belgia, er et land i Vest-Europa.

Se Julius Cæsar og Belgia

Bibelen

Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.

Se Julius Cæsar og Bibelen

Biblioteket i Alexandria

Denne inskripsjonen som gjelder Tiberius Claudius Balbilus i Roma, (d. ca. 79 e.Kr.) nevner det aleksandrinske bibliotek i linje åtte. Det kongelige biblioteket i Alexandria skal ha vært det største biblioteket i antikken.

Se Julius Cæsar og Biblioteket i Alexandria

Bitynia

Bitynia (gresk: Βιθυνία) var en region i oldtiden, et kongedømme og romersk provins i nordvestlige Anatolia, tilgrensende til Marmarahavet, trakiske Bosporos og Euxine (Svartehavet).

Se Julius Cæsar og Bitynia

Blodsukker

Halvard Hiis Blodsukkernivå eller blodglukose, ofte kalt blodsukker er et begrep som brukes om blodets innhold av glukose (druesukker).

Se Julius Cæsar og Blodsukker

Borgerkrig

Deler av den finske byen Tammerfors ødelagt, etter slaget om Tammerfors, under den finske borgerkrigen (januar til mai, 1918) Borgerkrig er en indre krig i en nasjon mellom landets innbyggere.

Se Julius Cæsar og Borgerkrig

Britonere

Britannia som symbol har sin opprinnelse i de keltisktalende britonerne. Moderne statue utenfor Somerset House i London.Britonere (eller brytonere eller britere) henviser til et innfødt britisk oldtidsfolk som var bosatt på øya Britannia i tiden før angelsakserne.

Se Julius Cæsar og Britonere

Caesars forum

kolonner fra Venus Genetrix' tempel. Caesars forum ble påbegynt av Julius Caesar år 51 f.Kr. i direkte tilslutning til den nybygde Curia, og ble fullbyrdet av keiser Augustus i år 29 f.Kr.

Se Julius Cæsar og Caesars forum

Catilina

''Cicero fordømmer Catilina'' av Cesare Maccari. Lucius Sergius Catilina (født 108, død 62 f.Kr.) var en romersk politiker i det første århundre f.Kr. Catilina var av gammel patriserslekt og tilhørte således Romas adel.

Se Julius Cæsar og Catilina

Cato den yngre

Marcus Porcius Cato Uticencis (født 95 f.Kr., død 46 f.Kr.), kjent som Cato den yngre for å skille ham fra hans oldefar Cato den eldre, var en politiker og senator mot slutten av den romerske republikk, og en tilhenger av stoisk filosofi.

Se Julius Cæsar og Cato den yngre

Cæsar (tittel)

Cæsar er en romersk tittel av keiserlig karakter.

Se Julius Cæsar og Cæsar (tittel)

Cæsarion

Cæsarion (gresk: Καισαρίων; «lille Cæsar»), fulle navn og titler var Ptolemaios XV Filopator Filometor Cæsar (gresk: Πτολεμαῖος ΙΕʹ Φιλοπάτωρ Φιλομήτωρ Καῖσαρ; født 23.

Se Julius Cæsar og Cæsarion

Cæsars borgerkrig

Cæsars borgerkrig (49–45 f.Kr.), også kalt for Den store romerske borgerkrigen, var en av de siste konfliktene i den romerske republikk før etableringen av det romerske prinsipatet (keiserdømmet).

Se Julius Cæsar og Cæsars borgerkrig

Censor

Censorene førte liste over borgerne i antikkens Roma.

Se Julius Cæsar og Censor

Circus Maximus

Rester etter Circus Maximus Circus Maximus er en hippodrom fra antikken beliggende mellom Palatinerhøyden og Aventinerhøyden i Roma.

Se Julius Cæsar og Circus Maximus

Commentarii de Bello Civili

Byste av Julius Cæsar, British Museum. Commentarii de Bello Civili («Kommentarer til borgerkrigen») eller kun Bellum Civile, er en redegjørelse som ble skrevet av Julius Cæsar (100-44 f.Kr.) om hans krig mot Gnaeus Pompeius og det romerske senatet.

Se Julius Cæsar og Commentarii de Bello Civili

Commentarii de Bello Gallico

C. Iulii Caesaris quae extant, 1678 Commentarii de Bello Gallico (norsk: Kommentarer til gallerkrigen, men også utgitt på norsk som Gallerkrigen) er Julius Cæsars beretning om gallerkrigen, det vil si de ni årene han kjempet i Gallia.

Se Julius Cæsar og Commentarii de Bello Gallico

Dakia

right Dakia (latin Dacia) var et oldtidsrike (eller sammenslutning av dakiske stammer) nord for Donau.

Se Julius Cæsar og Dakia

Døvhet

Videokonferanse der en bruker tegnspråk. Døvhet er et annet navn for hørselstap eller hørselshemming, og er bortfall av evnen til å oppfatte lyd.

Se Julius Cæsar og Døvhet

De Bello Alexandrino

De Bello Alexandrino («Om den aleksandrinske krig»), eller Bellum Alexandrinum («Den aleksandrinske krig») anses å være en selvbiografi, skrevet av Julius Caesar.

Se Julius Cæsar og De Bello Alexandrino

Decimus Junius Brutus Albinus

Decimus Junius Brutus Albinus (født 85 f.Kr., død 43 f.Kr.) var en romersk politiker og general.

Se Julius Cæsar og Decimus Junius Brutus Albinus

Den engelske kanal

Kart over Den engelske kanal Den engelske kanal (engelsk: The English Channel; fransk: La Manche, «erme»; bretonsk: Mor Breizh, «Bretonske hav») er sundet som skiller England fra Frankrike, og De britiske øyer fra det europeiske fastlandet.

Se Julius Cæsar og Den engelske kanal

Den julianske kalenderen

Julius Cæsar.(Vatikan-museet) Den julianske kalenderen, som var en reformert versjon av den romerske kalender, ble innført av Julius Cæsar i år 46 f.Kr. Den begynte 1.

Se Julius Cæsar og Den julianske kalenderen

Den romerske republikk

Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.

Se Julius Cæsar og Den romerske republikk

Det andre triumvirat

Det andre triumvirat er en betegnelse som historikere har gitt til den offisielle politiske alliansen mellom Gaius Julius Cæsar Octavianus (senere «Cæsar Augustus»), Marcus Aemilius Lepidus og Marcus Antonius, dannet den 27. november 43 f.Kr..

Se Julius Cæsar og Det andre triumvirat

Det første triumvirat

Det første triumvirat var en politisk allianse i 60 f.Kr.

Se Julius Cæsar og Det første triumvirat

Det latinske alfabetet

Det latinske alfabetet, også kalt romerske alfabet, er et alfabet som ble utviklet fra det greske alfabetet over en lengre periode fra etruskernes tid.

Se Julius Cæsar og Det latinske alfabetet

Det romerske senatet

Senatet (fra latin egentlig «forsamling av de eldste», av senex, «gammel») var Romerrikets rådsforsamling, det høyeste rådet til staten i antikkens Roma, bokstavelig «de eldres råd eller forsamling».

Se Julius Cæsar og Det romerske senatet

Diktator (romersk)

Diktator (latin: «en som dikterer» (gir ordre); formen er en frekventativ av dicere, «å si» med et nomen agentis (et ord som er avledet av et annet som betegner en handling), det vil si «en som sier/befaler gjentatte ganger». I den romerske republikk var det en ekstraordinær magistratstilling.

Se Julius Cæsar og Diktator (romersk)

Diktatur

Oversikt over ulike styreformer i verden i dag. '''Oransje''' - Parlamentarisk republikk. '''Grønn''' - Presidentrepublikk, helt eller delvis basert på et parlamentarisk system. '''Gul''' - Presidentrepublikk med delt utøvende makt.

Se Julius Cæsar og Diktatur

Dio Cassius

Roma i republikansk tid. Dio Cassius Cocceianus (gresk Δίων ὁ Κάσσιος), også kalt Cassius Dio eller Dion Kassios, (født ca. 165, død etter 229) var en romersk historieskriver og embetsmann.

Se Julius Cæsar og Dio Cassius

Donau

Donau er Europas nest lengste elv, etter Volga, og den lengste innen Den europeiske union.

Se Julius Cæsar og Donau

Edil

Edilene (latin: Ædilis, fra ædes, «tempel, helligdom»), Livius.org var en posisjon i den romerske republikk.

Se Julius Cæsar og Edil

Elefanter

* afrikanske elefanter.

Se Julius Cæsar og Elefanter

Engelsk

Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.

Se Julius Cæsar og Engelsk

Epilepsi

Epilepsi er en nevrologisk tilstand som kjennetegnes av spontane epileptiske anfall grunnet en funksjonsforstyrrelse i hjernens nerveceller.

Se Julius Cæsar og Epilepsi

Erasmus

Desiderius Erasmus Roterodamus (Erasmus, eller Desiderius Erasmus fra Rotterdam, opprinnelig Geert Geertsen; født 27. oktober 1466 (eller i 1469) i Gouda nær Rotterdam, død 12. juli 1536 i Basel) var en nederlandsk augustinerkorherre, teolog, 1500-tallets mest betydningsfulle humanist, og en glitrende latinist.

Se Julius Cæsar og Erasmus

Evangeliet etter Matteus

Evangelieteksten ble skrevet på gresk av en anonym forfatter omkring år 80 og bygger på det eldre ''Markusevangeliet''. Evangeliet etter Matteus (gresk: – Euangélion katà Maththaîon), også kalt Matteusevangeliet og forkortet Matt, er et av de synoptiske evangelier og er i den kanoniske rekkefølge den første boken i Det nye testamentet i Bibelen.

Se Julius Cæsar og Evangeliet etter Matteus

Farao

Djoser av det 3. dynasti ble kongene i Egypt vanligvis avbildet i bære ''klaft'', stripete hodetørkle, foruten et falskt skjegg og kilt. Farao er en egyptisk kongetittel som benyttes på alle herskerne i oldtidens Egypt.

Se Julius Cæsar og Farao

Fasces

Romerske ''fasces''. Fasces var opprinnelig en bunt med pinner eller kjepper som ble båret under opptog og seremonier i det gamle Romerriket som tegn på makt.

Se Julius Cæsar og Fasces

Fønikisk

Fønikisk var et språk som opprinnelig ble snakket i kystregionen av den østlige delen av Middelhavet i det området av Midtøsten som den gang ble kalt for Kanaan på fønikisk, arabisk, hebraisk og arameisk.

Se Julius Cæsar og Fønikisk

Flamen

En steinfigur av en flamen som bærer den gjenkjennelige hatten (''apex''), på Louvre. Flamen (flertall: Flamines) var en stilling innen romerske presteembetene i den gamle romerske republikk, som var tilknyttet romersk religion for en bestemt gud.

Se Julius Cæsar og Flamen

Folketelling

En folketeller besøker en boende i en husvogn, Nederland 1925. Gieleman Theunisz og hans kone Tonia Huurman, Hemweg Amsterdam Folketelling foretas med jevne mellomrom av de fleste av verdens nasjonale eller binasjonale myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område.

Se Julius Cæsar og Folketelling

Forbundsfellekrigen

Mynt fra opprørernes stat Italia. Forbundsfellekrigen (latin: bellum sociale, fra socii som betyr «alliert», «forbundsfelle») var en krig mellom den romerske republikk og de allierte forbundsstatene (bystatene) i Italia.

Se Julius Cæsar og Forbundsfellekrigen

Forum Romanum

Forum Romanum. Forum Romanum (italiensk: Foro Romano; «det romerske forum) er et rektangulært romersk forum som i dag er omgitt av ruiner av flere betydningsfulle administrasjonsbygninger fra antikken i sentrum av dagens Roma.

Se Julius Cæsar og Forum Romanum

Frankrike

Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.

Se Julius Cæsar og Frankrike

Fransk

Fransk (fr. français) er et romansk språk med bakgrunn i latin som snakkes som førstespråk i Frankrike, regionen Romandie i Sveits, regionene Vallonia og Brussel i Belgia, fyrstedømmet Monaco, provinsen Québec og området Acadia i Canada, delstaten Louisiana i USA, og i flere andre samfunn.

Se Julius Cæsar og Fransk

Frikativer

Frikativer (fra latin fricare, «gni») eller spiranter er konsonanter som uttales med så sterk grad av innsnevring et sted i talekanalen at det oppstår hørbar friksjon når lyden uttales.

Se Julius Cæsar og Frikativer

Gaius Cassius Longinus

Gaius Cassius Longinus på en denarius (42 f.Kr.). Militærmynt i Smyrna. Gaius Cassius Longinus (født før 85 f.Kr., død oktober 42 f.Kr.) var en romersk senator og en av hovedmennene blant Liberatores, mennene som sto bak attentatet mot Julius Cæsar.

Se Julius Cæsar og Gaius Cassius Longinus

Gaius Julius Caesar den eldre

Gaius Julius Caesar den eldre (født ca 140 f.Kr., død 85 f.Kr.) var en romersk senator.

Se Julius Cæsar og Gaius Julius Caesar den eldre

Gaius Marius

Gaius Marius (latin: C·MARIVS·C·F·C·N) (født 157 f.Kr., død 13. januar 86 f.Kr.) var en romersk general og politiker.

Se Julius Cæsar og Gaius Marius

Gaius Sallustius Crispus

Gaius Sallustius Crispus, vanligvis kjent som kun Sallustius eller Sallust, (født 86 f.Kr. i Amiternum, Sabinium, død 34 f.Kr. i Roma) var en romersk historiker.

Se Julius Cæsar og Gaius Sallustius Crispus

Gallerkrigen

Cæsars kampanje i Gallia Gallerkrigen var en serie med trefninger mellom Den romerske republikk og stammer i Gallia i det første århundre f.Kr.

Se Julius Cæsar og Gallerkrigen

Gallia

Gallia (Latin: Gallia, gresk: Galatia) var på sitt meste et område i Vest-Europa, som i dag er Frankrike, Belgia, i tillegg til de vestlige deler av Sveits, Po-sletten i Nord-Italia, og delene av Nederland og Tyskland på vestsiden av Rhinen.

Se Julius Cæsar og Gallia

Gallia Cisalpina

Gallia Cisalpina (latin: «Gallia på denne siden av Alpene») var en provins i den romerske republikk, i Emilia og Lombardia i dagens nordlige Italia.

Se Julius Cæsar og Gallia Cisalpina

Gallia Narbonensis

Gallia Narbonensis (latin for «Gallia i Narbonne», fra dens fremste bosetning) Bowman, Alan K.; Champlin, Edward; Lintott, Andrew, red.

Se Julius Cæsar og Gallia Narbonensis

Germanere

Romerriket og Germania ca. år 100 e. Kr. ''Hermannsdenkmal'', monumentalstatue av Arminius, høvding over den germanske stammen cheruskerne som slo romerne i Slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 e. kr., ble reist som tysk nasjonalsymbol i på 1870-tallet. En germansk familie ca.

Se Julius Cæsar og Germanere

Germania

Romerriket med dets provinser, og Germania (inkludert germanske stammer) nord for dets yttergrense i år 100 e.Kr. Germania var den romerske betegnelsen på det geografiske området på andre siden av Alpene, i nordlige og sentrale Europa, og som var befolket med germanske folk.

Se Julius Cæsar og Germania

Gladiator

Mosaikk av gladiatorer, Libya på 100-tallet e.Kr. Gladiatorer (på latin gladiatores, av gladius, et sverd)) var menn som kjempet mot hverandre på åpne plasser og i senere tid på amfiteatre som underholdning rundt om i Romerriket. Noen gladiatorer var slaver og krigsfanger, andre var dømte forbrytere eller frie menn som deltok etter eget ønske.

Se Julius Cæsar og Gladiator

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Se Julius Cæsar og Gresk

Helvetia

Helvetia på et sveitsisk frimerke fra 1881 Helvetia var den romerske betegnelsen for platåregionen i sentral-Europa, mellom Alpene og Jurafjellene.

Se Julius Cæsar og Helvetia

Historia Augusta

Historia Augusta er en senromersk samling med biografier på latin av romerske keisere, deres juniorkolleger og usurpatorer (tronranere) i perioden fra 117 til 284.

Se Julius Cæsar og Historia Augusta

Hypoglykemi

Hypoglykemi (gr. hypo + glyk + emi, for lite søtt i blodet), ofte kalt føling, er en tilstand hvor blodsukkeret er for lavt.

Se Julius Cæsar og Hypoglykemi

Idus martiae

''Mort de César'' (Cæsars død), maleri av Vincenzo Camuccini, 1798 Idus Martiae (klassisk latin: Idus Martiae, senlatin: Idus Martii) var den 15.

Se Julius Cæsar og Idus martiae

Illyricum

Provinsen Illyricum i tiden 167 f.Kr.–10 e.Kr. da den ble delt i to: Dalmatia og Pannonia Illyricum var en provins i Romerriket som erstattet kongedømmet Illyria og innlemmet det i det romerske riket rundt år 1.

Se Julius Cæsar og Illyricum

Imperator

Imperator var opprinnelig en latinsk tittel som løselig sett tilsvarte «kommandant» under den romerske republikken.

Se Julius Cæsar og Imperator

Imperialisme

Cecil Rhodes blir ofte brukt som eksempel på nyere vestlig imperialisme. Rhodes hadde store visjoner om engelsk herredømme i Afrika og hans kongstanke var å få bygget en jernbane gjennom hele Afrika fra sør til nord, Cape Town til Kairo Imperialisme er en stats bestrebelse for å skaffe seg politisk, kulturell, økonomisk eller militært herredømme utover sine egne grenser.

Se Julius Cæsar og Imperialisme

Italia

Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.

Se Julius Cæsar og Italia

Italiensk

Italiensk er et romansk språk, som tales av ca.

Se Julius Cæsar og Italiensk

Juli

Vinter i Argentina, 9. juli 2007. Juli er årets sjuende måned etter den julianske og gregorianske kalenderen.

Se Julius Cæsar og Juli

Julia (gens)

Gens Julia, gens Iulia, Iulii, eller den julianske slekt, var en framstående tidig romersk patriserslekt som hevdet å komme fra den førromerske byen Alba Longa.

Se Julius Cæsar og Julia (gens)

Julia Cæsaris

Julia Cæsaris (klassisk latin: IVLIA•CAESARIS; født ca.

Se Julius Cæsar og Julia Cæsaris

Julius Cæsar (skuespill)

Julius Cæsar er et tragisk drama i fem akter av William Shakespeare.

Se Julius Cæsar og Julius Cæsar (skuespill)

Jupiter (gud)

Jean Ingres, 1811. Jupiter var i romersk mytologi gudenes konge, og gud for himmelen og for torden.

Se Julius Cæsar og Jupiter (gud)

Kalender

En kalender er et hjelpemiddel for å holde orden på tiden gjennom et solår/serie av solår eller måneår.

Se Julius Cæsar og Kalender

Kartago

Kartago (også skrevet Karthago, fra punisk/kartagisk: 𐤒𐤓𐤕•𐤇𐤃𐤔𐤕, Qart-ḥadašt, «Nybyen»; latin: Carthāgō, قرطاج, Qarṭāj) var en oldtidsby ved kysten av Nord-Afrika øst for Tunis-sjøen, i dagens Tunisia, etter tradisjonen anlagt av fønikere fra Tyr på 800-tallet f.Kr.

Se Julius Cæsar og Kartago

Kaukasus

Elbrus sett sørfra. Kaukasus er en fjellkjede i Kaukasia som er en del av den samme forkastningssonen som skapte Alpene for 25 millioner år siden.

Se Julius Cæsar og Kaukasus

Keiserdømme

Et keiserdømme eller keiserrike er et monarki der statssjefen er en keiser eller keiserinne.

Se Julius Cæsar og Keiserdømme

Keisersnitt

Barnet er akkurat tatt ut av livmoren og mor får se barnet for første gang. Keisersnitt (Latin: sectio caesareae) er et kirurgisk inngrep for å få ut et barn fra morens livmor når det oppstår komplikasjoner ved fødselen.

Se Julius Cæsar og Keisersnitt

Kjår

Byste av Caesar Augustus.Etter slaget ved Teutoburgerskogen, var Augustus den første romerske keiser som fremmet politiske allianser med "magnater" i Skandinavia, spesielt Jylland. Dette var en med hensikt å alliere seg med fjerne germaniske folk mot de som var på Romerrikets grenser.

Se Julius Cæsar og Kjår

Kleopatra

Kleopatra VII Filopator (gresk: Κλεοπάτρα Φιλοπάτωρ; født i slutten av 69 f.Kr. i Alexandria, død 12. august 30 f.Kr. i Alexandria), kjent i historien som kun Kleopatra, var den siste dronning og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og styrte fra 51 f.Kr.

Se Julius Cæsar og Kleopatra

Korint

Korint (gresk: Κόρινθος, Kórinthos) er en gresk by på den smale landbroen som forener halvøya Peloponnes med resten av det greske fastland.

Se Julius Cæsar og Korint

Korinteidet

Kanalen gjennom Korinteidet Korinteidet (gresk Ισθμός της Κορίνθου) er den trange landbroen som forbinder Peloponnes med fastlandet til Hellas, nær byen Korint.

Se Julius Cæsar og Korinteidet

Korintkanalen

Korintkanalen er en kanal mellom Korintbukta og Saroniabukta i Egeerhavet.

Se Julius Cæsar og Korintkanalen

Kvestor

Kvestor (latin: quaestor, etterforsker) var en offentlig embetsmann i antikkens Roma.

Se Julius Cæsar og Kvestor

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Se Julius Cæsar og Latin

Løve

* afrikansk løve.

Se Julius Cæsar og Løve

Libertas (gudinne)

romersk denarius, en standardisert sølvmynt, fra 54 f.Kr.. Libertas' profil er også gjengitt på sveitsiske småmynter, såkalte ''Rappen''. Libertas var navnet på frihetens gudinne i romersk mytologi.

Se Julius Cæsar og Libertas (gudinne)

Ligatur (typografi)

Ligatur (av latin ligatura, «binding», dannet av ligare, «binde») er et skrifttegn (glyf) som er dannet ved at to eller flere tegn er koplet sammen (skrevet eller støpt sammen).

Se Julius Cæsar og Ligatur (typografi)

Liktor

Liktor (fra latin, ligare, «å binde»; rettstjener, livvakt til en høy romersk embetsmann) var en medlem av en spesiell klasse av romerske, offentlige tjenestemenn, som hadde som oppgave å tjene og beskytte magistrater i den romerske republikk og keiserrike som hadde imperium.

Se Julius Cæsar og Liktor

Lucius Cornelius Cinna

Lucius Cornelius Cinna (født ca. 130 f.Kr., død 84 f.Kr.) var en romersk politiker som var konsul 4 år etter hverandre fra 87 f.Kr. til 84 f.Kr..

Se Julius Cæsar og Lucius Cornelius Cinna

Lucius Cornelius Sulla

Lucius Cornelius Sulla Felix (latin: L•CORNELIVS•L•F•P•N•SVLLA•FELIX) (født ca. 138 f.Kr., død 78 f.Kr.) var en romersk general og diktator, vanligvis kjent som kun Sulla. Hans tilleggsnavn Felix, «den heldige», fikk han senere i livet på grunn av sitt legendariske hell som general.

Se Julius Cæsar og Lucius Cornelius Sulla

Magister equitum

Magister equitum var en embetstittel som ble valgt av, og fjernet med, diktatoren i Den romerske republikk.

Se Julius Cæsar og Magister equitum

Magistrat (romersk)

Magistrat var romerfolkets representant i antikkens Roma.

Se Julius Cæsar og Magistrat (romersk)

Malaria

Malaria (av italiensk: mala aria, «dårlig luft»), også kalt sumpfeber, koldfeber eller kaldfeber på norsk, er en infeksjonssykdom, forårsaket av parasittiske sporedyr i slekten Plasmodium, som kan overføres til mennesker og dyr av malariamyggen.

Se Julius Cæsar og Malaria

Marcus Aemilius Lepidus

Marcus Aemilius Lepidus (latin: M·AEMILIVS·M·F·Q·N·LEPIDVS) var en romersk politiker i det 1. århundre f.Kr..

Se Julius Cæsar og Marcus Aemilius Lepidus

Marcus Antonius

Marcus Antonius (latin: M•ANTONIVS•M•F•M•N) (født 14. januar 83 f.Kr., død 1. august 30 f.Kr.) var en romersk politiker og general.

Se Julius Cæsar og Marcus Antonius

Marcus Calpurnius Bibulus

Marcus Calpurnius Bibulus (død 48 f.Kr.) var en romersk politiker.

Se Julius Cæsar og Marcus Calpurnius Bibulus

Marcus Junius Brutus

Marcus Junius Brutus Marcus Junius Brutus Caepio (født i juni 85 f.Kr., død 23. oktober 42 f.Kr) eller kjent som kun Brutus, var en romersk senator og hærfører mot slutten av den romerske republikken.

Se Julius Cæsar og Marcus Junius Brutus

Marcus Licinius Crassus

Marcus Licinius Crassus (latin M·LICINIVS·P·F·P·N·CRASSVS, født 115 f.Kr., død 53 f.Kr.) var en romersk general og politiker, mest kjent for å ha slått ned slaveopprøret til Spartacus og sin delaktighet i det første triumvirat sammen med Cæsar og Pompeius.

Se Julius Cæsar og Marcus Licinius Crassus

Marcus Tullius Cicero

Marcus Tullius Cicero (ble sannsynligvis uttalt /ˈkikeroː/ på klassisk latin; født 3. januar 106 f.Kr., død 7. desember 43 f.Kr.) var en romersk politiker, jurist, taler og skribent, alminnelig ansett som den største latinske prosaist.

Se Julius Cæsar og Marcus Tullius Cicero

Mars (gud)

Mars, romersk kopi av gresk originalstatue av Ares, og står i Villa Adriana. «Ludovisi Ares», romersk kopi av gresk original fra ca. 320 f.Kr. En del marmor-restaurering ble gjort av Gianlorenzo Bernini, 1622. Mars var krigsguden i romersk mytologi, sønn av Juno og Jupiter, gift med sin søster Bellona, og i deler av mytologien var han elskeren til Venus som han fikk sønnen Eros med.

Se Julius Cæsar og Mars (gud)

Ménières sykdom

Ménières sykdom (morbus Ménière, hydrops labyrinthi) er en sykdom som skyldes for mye væske i labyrinten (vestibulum).

Se Julius Cæsar og Ménières sykdom

Menandros

Menandros (gresk: Μένανδρος; latin: Menander; født ca. 342, død 291 f.Kr.) var en gresk dramatiker og den mest kjente representanten for «den nye komedie» i Athen.

Se Julius Cæsar og Menandros

Metafor

Synne A. Salvesen, 2014 Metaforer er ord, språklige uttrykk eller ulike former for billedspråk som brukes med overført betydning.

Se Julius Cæsar og Metafor

Migrene

Migrene er en nevrologisk kronisk anfallssykdom der ensidig, pulserende hodepine kun er én av flere symptomer.

Se Julius Cæsar og Migrene

Militærvesen

Soldater fra Russlands væpnede styrker (Вооружённые Си́лы Росси́йской Федера́ции) paraderer under feiringen av Seiersdagen 2010, 65 år etter Den store fedrelandskrigen 1940–1945. Et militærvesen er den delen av en stats myndigheter som utøver statens krigsmakt og brukes som en fellesbetegnelse for institusjoner, personell og materiell organisert i forsvarsgrener som hær, marine og flyvåpen.

Se Julius Cæsar og Militærvesen

Mitridates VI av Pontos

En sølvmynt med bilde av Mitradates VI av Pontos. Mitridates VI (gresk: Μιθριδάτης, mer presist Mithradates, bokstavelig betydning (persisk): «gitt av Mithra»), 132–63 f.Kr., også kjent som Mitridates den store og Eupator Dionysius var konge av Pontos i det nordlige Anatolia fra 120 til 63 f.Kr.

Se Julius Cæsar og Mitridates VI av Pontos

Nilen

Nilen (arabisk: النيل) er ei stor elv i den nordøstlige delen av Afrika, og anses i alminnelighet som verdens lengste elv, selv om noen hevder at Amazonas er lengre.

Se Julius Cæsar og Nilen

Nordsjøen

Nordsjøen er den delen av Atlanterhavet som ligger mellom Norge og Danmark i øst, De britiske øyer i vest, og Tyskland, Nederland, Belgia og Frankrike i sør.

Se Julius Cæsar og Nordsjøen

Norrøn

Norrøn er betegnelsen på samfunnet og kulturen i Norge og på Island fra rundt år 800 til 1350.

Se Julius Cæsar og Norrøn

Norrøn mytologi

Snorre-Edda er ei lærebok i skaldskap og norrøn mytologi. Her er teksten gjengitt i et islandsk manuskript fra 1700-tallet. Tittelsida viser Odin, Hugin og Munin, Heimdall, Sleipner og andre skikkelser fra gudelæra. Tor med hammeren framstilt av Mårten Eskil Winge i hans maleri ''Tors strid med jättarna'' fra 1872.

Se Julius Cæsar og Norrøn mytologi

Oldtidens Egypt

pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.

Se Julius Cæsar og Oldtidens Egypt

Optimatene

Optimatene («De gode menn») var en aristokratisk, politisk konservativ fraksjon i den sene romerske republikken.

Se Julius Cæsar og Optimatene

Ostia Antica

På et sent tidspunkt lå romerrikets myntverk i Ostia Ostia Antica var havnebyen i antikkens Roma.

Se Julius Cæsar og Ostia Antica

Palatalisering

Kartet viser utbredelsen av palatalisering i norske dialekter. Det gule området har palatalisering bare i trykksterke stavelser, det oransje området både i trykksterke og trykksvake stavelser. Palatalisering (også kalt muljering) er en modifisering av uttalen av en konsonant som skjer ved at tungen presses mot den harde gommen (se artikulasjonssted).

Se Julius Cæsar og Palatalisering

Partia

Partia (gammelpersisk: 𐎱𐎼𐎰𐎺, Parθava; partisk: 𐭐𐭓𐭕𐭅, Parθaw; middelpersisk: 𐭯𐭫𐭮𐭥𐭡𐭥‎, Pahlaw) er en historisk region lokalisert i nordøstlige Iran.

Se Julius Cæsar og Partia

Patrisier

Patrisier er et begrep med to betydninger, dels brukes det i sin opprinnelige betydning om medlemmene av det gamle romerske aristokrati, og dels brukes det om en samfunnsklasse i europeiske land fra høymiddelalderen til tidlig moderne tid, eventuelt som en bred betegnelse for adel og høyborgerskap i mange land.

Se Julius Cæsar og Patrisier

Plebeier

Plebeier (fra latin av plebs «allmennhet», «folket») var i Romerriket betegnelsen på en borger som i svært begrenset grad hadde anledning til å delta i det politiske og militære samfunnsliv; i motsetning til patrisiere.

Se Julius Cæsar og Plebeier

Plinius den eldre

Gaius eller Caius Plinius Secundus (født 23 e.Kr., død 25. august 79 e.Kr.), bedre kjent som Plinius den eldre (latin: Plinius Maior), var en romersk forfatter, naturforsker, fysiker og i tillegg også militær kommandant og admiral av en viss betydning, og en personlig venn av keiser Vespasian.

Se Julius Cæsar og Plinius den eldre

Plutark

Plutark (ca. 46-120) skrev ''Moralia'' og flere andre verk innen historie og biografi. Plutark (gresk: Πλούταρχος; født ca. 45, død ca. 120) var en gresk historiker, biograf og essayist.

Se Julius Cæsar og Plutark

Politiker

Statsoverhoder ved G20-møtet i London i 2009 Politiker (fra greske polis) er en person som deltar aktivt i politisk beslutningstaking og har politiske verv.

Se Julius Cæsar og Politiker

Pompeius

Gnaeus Pompeius Magnus (Latin: CN•POMPEIVS•CN•F•SEX•N•MAGNVS) (født 29. september 106 f.Kr., død 28. september 48 f.Kr.) var en fremstående og ambisiøs romersk militær leder, provinsguvernør og politiker i det 100-tallet f.Kr.. Han kom fra en rik italiensk provinsiell bakgrunn og hans far hadde vært den første som etablerte familien blant den romerske adelen.

Se Julius Cæsar og Pompeius

Pontifex maximus

Keiser Augustus i embetsdrakten til ''Pontifex Maximus'' Pontifex Maximus (latin, bokstavelig «den største pontifex (brobygger)») var høyestepresten i Pontifikalkollegiet i Romerriket.

Se Julius Cæsar og Pontifex maximus

Pontos (oldtidsrike)

Den moderne definisjonen av Pontos, området ble krevd av «republikken Pontos» etter den første verdenskrig, basert på utstrekningen av seks lokale gresk-ortodokse bispedømmer. Pontos (gresk: Πόντος, «hav») er en historisk gresk betegnelse for et landområde og skiftende administrative enheter i oldtidens Anatolia på sørkysten av Svartehavet i hva som i dag er Tyrkia.

Se Julius Cæsar og Pontos (oldtidsrike)

Popularene

Popularene (latin populares, «de folkelige») var en løst sammenknyttet politiske allianse i den sene romerske republikken.

Se Julius Cæsar og Popularene

Populisme

Populisme er politiske ideer og kommunikasjon som hevder at «folk flest» har helt andre interesser enn «makteliten». Populister har enkle forklaringer og spiller på mistillit. Occupy Wall Street, en internasjonal protestbevegelse som begynte i USA i 2011, stod for en sosial populisme som mente at «99 prosent» («folket») kjempet mot «1 prosent» («eliten»).

Se Julius Cæsar og Populisme

Pretor

Pretor (latin: Praetor, av praeire, «gå foran») var en tittel gitt i den romerske republikk i antikken til embetsmenn i en av to offisielle posisjoner: som kommandant av en hær (på slagmarken eller, mer ofte, før hæren ble mønstret); eller som en valgt ''magistratus'' (øvrighetsperson), utnevnt til ulike plikter (som varierte ved forskjellige perioder i Romas historie).

Se Julius Cæsar og Pretor

Promagistrat

En promagistrat var en person i antikkens Roma som hadde autoritet og kapasitet lik en magistrat, men som ikke hadde en magistratstilling.

Se Julius Cæsar og Promagistrat

Propaganda

Propaganda er påvirkningsarbeid gjennom massemedier for å utbre ideologiske idéer. Den amerikanske anti-nazistiske propagandaplakaten fra andre verdenskrig viser Hitler i underbuksa og er eksempel på latterliggjørende propaganda. Skremselspropaganda på italiensk, fascistisk propagandaplakat fra andre verdenskrig.

Se Julius Cæsar og Propaganda

Proskripsjon

''Den proskriberte rojalist, 1651'', maleri av John Everett Millais ca. 1853, hvor en kvinne tilhørende puritanismen skjuler en flyktende rojalistisk proskript i et hult tre under den engelske borgerkrigen. Proskripsjon (av latin proscriptio) er en fredløs.

Se Julius Cæsar og Proskripsjon

Quintilis

Panalet for juli måned på en romersk mosaikk med månedene. Fra Tunisia, første halvdel av 200-tallet e.Kr. Quintilis eller 'Quinctilis, var i den romerske kalender årets femte («quintus») måned (quintilis er latin for femte), den måneden som fulgte Junius (juni) og før Sextilis (august) ble senere oppkalt etter Julius Cæsar (juli), som reformerte den romerske kalenderen og innførte den julianske kalenderen i år 46 f.Kr.

Se Julius Cæsar og Quintilis

Quintus Caecilius Metellus Pius

Quintus Caecilius Metellus Pius (død 63 f.Kr.) var en romersk embetsmann og strateg av Metelli-familien.

Se Julius Cæsar og Quintus Caecilius Metellus Pius

Rhinen

Rhinen (tysk: Rhein, fransk: Rhin, nederlandsk: Rijn) er en av de viktigste elvene i Europa.

Se Julius Cæsar og Rhinen

Ridder (romersk)

Ridderne (equites) under Romerriket var de som lå hakket under senatorene i innflytelse, og som ikke søkte seg til embeter.

Se Julius Cæsar og Ridder (romersk)

Rione Campo Marzio

200px Campo Marzio, fra latin Campus Martius («Marsmarken») er et område i Romas historiske sentrum og navnet på en av Romas ''rioni''.

Se Julius Cæsar og Rione Campo Marzio

Roma

Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.

Se Julius Cæsar og Roma

Romerriket

No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr.

Se Julius Cæsar og Romerriket

Romersk Asia

Romerriket ca. 125 e.Kr. med provinsen Asia framhevet. Asia eller Asiana (gresk: Ἀσία eller Ἀσιανή; i bysantinsk tid kalt for Frygia) var en romersk provins i den senrepublikanske tid.

Se Julius Cæsar og Romersk Asia

Romersk Britannia

Romersk Britannia består av de deler av De britiske øyer som var okkupert og kontrollert av Romerriket i tidsrommet 43 og fram til rundt 410 e.Kr.

Se Julius Cæsar og Romersk Britannia

Romersk konsul

Konsul (latin consul, forkortelse cos.) var den høyeste valgte embetsmann i antikkens Roma under republikken.

Se Julius Cæsar og Romersk konsul

Rubicon

Rubicon (lat. Rubico, it: Rubicone, til 1933 kalt Fiumicino) er navnet på en grunn elv i Nord-Italia.

Se Julius Cæsar og Rubicon

Satire

Elfenbensfigur av munk i en revs skikkelse; anti-katolsk propaganda fra reformasjonen. Jordfunn fra København. Satire er bruk av humor og ironi for å kritisere dumhet, feil, mangler og holdninger.

Se Julius Cæsar og Satire

Simeon av Sachsen-Coburg-Gotha

Simeon II, eller Simeon av Sachsen-Coburg-Gotha (bulgarsk Симеон Борисов Сакскобургготски, Simeon Sakskoburggotski) (født 16. juni 1937 i Sofia) var den siste tsar av Bulgaria.

Se Julius Cæsar og Simeon av Sachsen-Coburg-Gotha

Skuddår

fri. Et skuddår, eller skotår, er et år som har ett døgn mer enn et normalår: 29. februar.

Se Julius Cæsar og Skuddår

Skytia

Antatt utstrekning av Skytia og skytisk språk (oransje) på 100-tallet f.Kr. Skytia (gammelgresk: Σκυθική, Skythikē) var et område i Eurasia, befolket i antikken av iransktalende nomader, kjent som skytere.

Se Julius Cæsar og Skytia

Slaget ved Actium

Slaget ved Actium var et sjøslag mellom Octavius og Marcus Antonius.

Se Julius Cæsar og Slaget ved Actium

Slaget ved Alesia

Slaget ved Alesia eller Beleiringen av Alesia ble utkjempet i september 52 f.Kr. rundt det galliske oppidumet Alesia, et stort bysenter og fort tilhørende mandubi-stammen.

Se Julius Cæsar og Slaget ved Alesia

Slaget ved Carrhae

Slaget ved Carrhae eller Carrhæ ble utkjempet i juni 53 f.Kr. mellom europeiske Romerriket og asiatiske Partia på en åpen slette i nærheten av byen Carrhæ (oldtidsbyen Harran i øvre Mesopotamia).

Se Julius Cæsar og Slaget ved Carrhae

Slaget ved Dyrrhachium

Slaget ved Dyrrachium (eller Dyrrhachium) den 10. juli 48 f.Kr. var et av flere slag i borgerkrigen mellom optimatene (Pompeius) og popularene (Cæsar), som til slutt endte med nederlag for Pompeius ved Pharsalus.

Se Julius Cæsar og Slaget ved Dyrrhachium

Slaget ved Farsalos

Slaget ved Farsalos var et avgjørende slag i Cæsars borgerkrig.

Se Julius Cæsar og Slaget ved Farsalos

Slaget ved Filippi

Slaget ved Filippi var det siste og avgjørende slaget i krigen under det andre triumvirat.

Se Julius Cæsar og Slaget ved Filippi

Slaget ved Munda

Cæsars felttog mot Munda. Slaget ved Munda (17. mars 45 f.Kr.) i det sørlige Hispania Ulterior var den siste kampen i Cæsars borgerkrig mot lederne av optimatene.

Se Julius Cæsar og Slaget ved Munda

Slaviske språk

Land hvor et sørslavisk språk er nasjonalspråket Slaviske språk tilhører satemspråkene, en av to hovedgrener innen den indoeuropeiske språkfamilien.

Se Julius Cæsar og Slaviske språk

Spania

Spania, offisielt Kongeriket Spania, er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa.

Se Julius Cæsar og Spania

Storbritannia (øy)

Storbritannia (Great Britain) er en øy utenfor den vestlige kysten av Europa.

Se Julius Cæsar og Storbritannia (øy)

Svartehavet

Svartehavet er et hav mellom Europa og Lilleasia, eller mellom Russland, Ukraina, Romania, Bulgaria, Georgia og Tyrkia, ca.

Se Julius Cæsar og Svartehavet

Sveton

Gaius Suetonius Tranquillus (født 75), vanligvis kjent kun som Sveton, var en romersk historiker, språkforsker, oldtidsforsker og embetsmann.

Se Julius Cæsar og Sveton

Talent (vekt)

Talent er en oldtidsenhet for masse.

Se Julius Cæsar og Talent (vekt)

Testament

Et testament eller testamente (av latin testamentum, «bevitnelse») er et dokument som inneholder en fortegnelse av hva man vil skal skje med ens eiendeler etter at man er død.

Se Julius Cæsar og Testament

Tiber

Tiber (italiensk: Tevere, latin: Tiberis) er den tredje lengste elven i Italia på 406 km.

Se Julius Cæsar og Tiber

Tinninglapp

Tinninglapp, e, Lat.

Se Julius Cæsar og Tinninglapp

Tribun

En tribun, eller folketribun, var en tillitsvalgt romersk embetsmann.

Se Julius Cæsar og Tribun

Troja

Murer i den utgravde byen Troja Troja (gresk Τροία, Troia, også Ἴλιον, Ilion, latin Troia, Ilium, tyrkisk: Truva) er en legendarisk by i det historiske området Troas i det nordvestlige Lilleasia og stedet for trojanerkrigen.

Se Julius Cæsar og Troja

Tsar

ca 1600 Tsar (russisk: царь, bulgarsk, serbisk og ukrainsk: цар; gammelkirkeslavisk: ц︢рь; femininum: tsaritsa eller tsarina– russisk: царица) er en tittel brukt for å betegne enkelte herskere.

Se Julius Cæsar og Tsar

Tysk

Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis.

Se Julius Cæsar og Tysk

Venus (gudinne)

''Venus' fødsel'', av Sandro Botticelli ca. 1485–1486. Venus (klassisk latin: /ˈwɛ.nʊs/) var i romersk mytologi gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet, og hun spilte en nøkkelrolle i mange romerske religiøse festivaler og myter.

Se Julius Cæsar og Venus (gudinne)

Vercingetorix

Statue av Vercingetorix i Alise-Sainte-Reine i Bourgogne. Vercingetorix (no. utt.; ca. 82 f.Kr. – 46 f.Kr.) var høvding for den galliske stammen arvernerne og var den som forente gallerne i et omfattende opprør mot Romerriket i de siste fasene av Julius Cæsars galliske kriger.

Se Julius Cæsar og Vercingetorix

Vestalinnene

Vestalinne, gravering av Frederick Leighton, cirka 1890. Vestalinnene (latin: Vestālēs, entall Vestālis) var prestinner for Vesta, gudinne for arnen, i antikkens Roma.

Se Julius Cæsar og Vestalinnene

Veto

Veto kommer fra Latin og betyr «jeg forbyr» og er en spesiell form for stemme som har utsettende eller blokkerende effekt for en beslutning innenfor en gitt ramme.

Se Julius Cæsar og Veto

Vulgærlatin

Vulgærlatin, her i form av politisk graffiti i Pompeii, var en folkelig talt form av latin. Vulgærlatin (fra latin sermo vulgaris, «alminnelig språk») eller lavlatin er en fellesbetegnelse for de dialekter av latin som ble talt først og fremst i de vestre provinsene av Romerriket inntil disse dialektene utviklet seg til de enkelte romanske språkene omkring 800-tallet.

Se Julius Cæsar og Vulgærlatin

William Shakespeare

William Shakespeare (døpt 26. april 1564 i Stratford-upon-Avon i England, død sammesteds) var en engelsk dikter og skuespillforfatter.

Se Julius Cæsar og William Shakespeare

10. århundre

10.

Se Julius Cæsar og 10. århundre

12. juli

12.

Se Julius Cæsar og 12. juli

15. mars

15.

Se Julius Cæsar og 15. mars

1946

1946 (MCMXLVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.

Se Julius Cæsar og 1946

2. september

2.

Se Julius Cæsar og 2. september

2003

2003 (MMIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.

Se Julius Cæsar og 2003

25. august

25.

Se Julius Cæsar og 25. august

45 f.Kr.

045.

Se Julius Cæsar og 45 f.Kr.

51 f.Kr.

051.

Se Julius Cæsar og 51 f.Kr.

61 f.Kr.

061.

Se Julius Cæsar og 61 f.Kr.

9. august

9.

Se Julius Cæsar og 9. august

Se også

Dødsfall i 44 f.Kr.

Fødsler i 100 f.Kr.

Romerske forfattere

Også kjent som Caesar, Gaius Julias Caesar, Gaius Julius Caesar.

, Epilepsi, Erasmus, Evangeliet etter Matteus, Farao, Fasces, Fønikisk, Flamen, Folketelling, Forbundsfellekrigen, Forum Romanum, Frankrike, Fransk, Frikativer, Gaius Cassius Longinus, Gaius Julius Caesar den eldre, Gaius Marius, Gaius Sallustius Crispus, Gallerkrigen, Gallia, Gallia Cisalpina, Gallia Narbonensis, Germanere, Germania, Gladiator, Gresk, Helvetia, Historia Augusta, Hypoglykemi, Idus martiae, Illyricum, Imperator, Imperialisme, Italia, Italiensk, Juli, Julia (gens), Julia Cæsaris, Julius Cæsar (skuespill), Jupiter (gud), Kalender, Kartago, Kaukasus, Keiserdømme, Keisersnitt, Kjår, Kleopatra, Korint, Korinteidet, Korintkanalen, Kvestor, Latin, Løve, Libertas (gudinne), Ligatur (typografi), Liktor, Lucius Cornelius Cinna, Lucius Cornelius Sulla, Magister equitum, Magistrat (romersk), Malaria, Marcus Aemilius Lepidus, Marcus Antonius, Marcus Calpurnius Bibulus, Marcus Junius Brutus, Marcus Licinius Crassus, Marcus Tullius Cicero, Mars (gud), Ménières sykdom, Menandros, Metafor, Migrene, Militærvesen, Mitridates VI av Pontos, Nilen, Nordsjøen, Norrøn, Norrøn mytologi, Oldtidens Egypt, Optimatene, Ostia Antica, Palatalisering, Partia, Patrisier, Plebeier, Plinius den eldre, Plutark, Politiker, Pompeius, Pontifex maximus, Pontos (oldtidsrike), Popularene, Populisme, Pretor, Promagistrat, Propaganda, Proskripsjon, Quintilis, Quintus Caecilius Metellus Pius, Rhinen, Ridder (romersk), Rione Campo Marzio, Roma, Romerriket, Romersk Asia, Romersk Britannia, Romersk konsul, Rubicon, Satire, Simeon av Sachsen-Coburg-Gotha, Skuddår, Skytia, Slaget ved Actium, Slaget ved Alesia, Slaget ved Carrhae, Slaget ved Dyrrhachium, Slaget ved Farsalos, Slaget ved Filippi, Slaget ved Munda, Slaviske språk, Spania, Storbritannia (øy), Svartehavet, Sveton, Talent (vekt), Testament, Tiber, Tinninglapp, Tribun, Troja, Tsar, Tysk, Venus (gudinne), Vercingetorix, Vestalinnene, Veto, Vulgærlatin, William Shakespeare, 10. århundre, 12. juli, 15. mars, 1946, 2. september, 2003, 25. august, 45 f.Kr., 51 f.Kr., 61 f.Kr., 9. august.