Karbondioksid og Karbonkretsløpet

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Karbondioksid og Karbonkretsløpet

Karbondioksid vs. Karbonkretsløpet

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer. kg). Kursive tall angir ''flyt'' av karbon i gigatonn per år. (Mengdene i skjemaet tilsvarer tilstanden før den industrielle revolusjonen, det vil si inntil rundt 1750.) Skjema av karbonkretsløpet i 2005. Endringene skyldes menneskelige karbondioksidutslipp på grunn av forbrenning av fossilt karbon. Karbonkretsløpet (eller karbonsyklusen) betegner karbonets kretsløp gjennom luften (atmosfæren), vannmassene (hydrosfæren), levende organismer (biosfæren), jordsmonnet (pedosfæren) og berggrunnen (litosfæren).

Biomasse

Biomasse er en betegnelse på den totale vekten av levende organismer i en sammenheng.

Biomasse og Karbondioksid · Biomasse og Karbonkretsløpet · Se mer »

Biosfære

Biosfære er helheten av alle jordens økosystemer og omfatter alle levende organismer.

Biosfære og Karbondioksid · Biosfære og Karbonkretsløpet · Se mer »

Den industrielle revolusjon

Maleriet ''Jern og kull'' fra 1855–60 av William Bell Scott illustrerer hvordan bearbeiding av metall ved hjelp av kull la grunnlaget for teknologi under den industrielle revolusjon. Den industrielle revolusjon er den omfattende sosiale, økonomiske og teknologiske forandringen, som ble innledet med utvikling av arbeidseffektiviserende maskineri.

Den industrielle revolusjon og Karbondioksid · Den industrielle revolusjon og Karbonkretsløpet · Se mer »

Drivhuseffekt

Enkelt diagram som viser mekanismene for drivhuseffekten. Solstråling varmer opp jordoverflaten, noe som fører til at jordoverflaten sender ut varmestråling som atmosfæren delvis absorberer. Atmosfæren sender noe av denne strålingen tilbake til jorden. Selve drivhuseffekten er strålingen tilbake til jorden (atmosfærisk tilbakestråling) markert med den oransje pilen nedover. Illustrasjon: Finn Bjørklid Drivhuseffekt er oppvarming av atmosfæren og jordoverflaten som følge av at noen av atmosfærens gasser absorberer en del av den infrarøde varmestrålingen fra jordoverflaten.

Drivhuseffekt og Karbondioksid · Drivhuseffekt og Karbonkretsløpet · Se mer »

Fotosyntese

Fotosyntesen (fra gresk, φῶς, «lys», og σύνθεσις, «sette sammen») er en kjemisk prosess som bruker energi fra sollys til å omdanne karbondioksid til organiske forbindelser som for eksempel karbohydrater.

Fotosyntese og Karbondioksid · Fotosyntese og Karbonkretsløpet · Se mer »

Global oppvarming

usikkerhetsstolpene viser 95 %-konfidensintervallet.http://data.giss.nasa.gov/gistemp/ NASA GISS Global oppvarming og klimaendringer er den århundrelange stigningen i den gjennomsnittlige temperaturen i jordens lavere atmosfære og havene og de tilhørende effekter.

Global oppvarming og Karbondioksid · Global oppvarming og Karbonkretsløpet · Se mer »

Hydrosfære

Jorden sett fra siden til Stillehavet. Hydrosfæren (fra gammelgresk ὕδωρ, húdōr, «vann», og σφαῖρα, sphaîra, «kule») er betegnelsen på alt vann på jorda, i fast, flytende og gassform.

Hydrosfære og Karbondioksid · Hydrosfære og Karbonkretsløpet · Se mer »

Jord

Et eksempel på en jordprofil. Jord utgjør pedosfæren og ligger i grensesnittet mellom litosfæren, biosfæren, atmosfæren og hydrosfæren.

Jord og Karbondioksid · Jord og Karbonkretsløpet · Se mer »

Karbohydrat

Karbohydrater er en samlebetegnelse på organiske forbindelser bygget opp av karbon, hydrogen og oksygen.

Karbohydrat og Karbondioksid · Karbohydrat og Karbonkretsløpet · Se mer »

Karbon

Karbon eller kullstoff er et ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol C og atomnummer 6.

Karbon og Karbondioksid · Karbon og Karbonkretsløpet · Se mer »

Karbonsluk

Karbonsluk er reservoarer av karbon i havet og på jorda som øker i størrelse, og derved bremser tilførselen av CO2 til atmosfæren.

Karbondioksid og Karbonsluk · Karbonkretsløpet og Karbonsluk · Se mer »

Karbonsyre

Karbonsyre (også kalt kullsyre eller kolsyre) er en uorganisk syre med den kjemiske formelen H2CO3.

Karbondioksid og Karbonsyre · Karbonkretsløpet og Karbonsyre · Se mer »

Litosfære

Tverrsnitt av jordens indre. Litosfære («steinete sfære», fra gresk λίθος (lithos), «stein») er det faste, ytterste laget på en steinete planet.

Karbondioksid og Litosfære · Karbonkretsløpet og Litosfære · Se mer »

Luft

200px Luft er en samling gasser, partikler og dråper som utgjør atmosfæren rundt jorden.

Karbondioksid og Luft · Karbonkretsløpet og Luft · Se mer »

Oksygen

Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.

Karbondioksid og Oksygen · Karbonkretsløpet og Oksygen · Se mer »

Organisme

rekken ''Mycetozoa'' En organisme er et levende vesen; et individ av eller en representant for en biologisk art, eksempelvis et dyr, en plante, en sopp eller mikroorganisme.

Karbondioksid og Organisme · Karbonkretsløpet og Organisme · Se mer »

Planter

* Blåalger, Glaukofytter (Glaucocystophyta).

Karbondioksid og Planter · Karbonkretsløpet og Planter · Se mer »

Protein

α-helikser. Proteiner, også kalt eggehvitestoff, er en type molekyler som finnes i alle levende organismer, og er en av de grunnleggende bestanddelene for alt liv.

Karbondioksid og Protein · Karbonkretsløpet og Protein · Se mer »

Sukker

Forstørret bilde av sukkerkrystaller. Sukker (fra sanskrit शर्कर, sharkara) betegner en gruppe spiselige krystallinske karbohydrater, hovedsakelig sukrose (rørsukker), fruktose (fruktsukker), glukose (druesukker) og laktose (melkesukker).

Karbondioksid og Sukker · Karbonkretsløpet og Sukker · Se mer »

Vann

En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.

Karbondioksid og Vann · Karbonkretsløpet og Vann · Se mer »