Likheter mellom Karl Dönitz og Tysklands historie (1918–1933)
Karl Dönitz og Tysklands historie (1918–1933) har 11 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Hitler, Berlin, Den røde armé, Første verdenskrig, Hamburg, Kansler, NSDAP, Reichsmark, Reichspräsident, Tysklands historie (1933–1945), Tysklands kanslere.
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Adolf Hitler og Karl Dönitz · Adolf Hitler og Tysklands historie (1918–1933) ·
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Berlin og Karl Dönitz · Berlin og Tysklands historie (1918–1933) ·
Den røde armé
Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.
Den røde armé og Karl Dönitz · Den røde armé og Tysklands historie (1918–1933) ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Karl Dönitz · Første verdenskrig og Tysklands historie (1918–1933) ·
Hamburg
Hamburg omkring 1900 Wolfgang Meinhart Magnus Manske Speicherstadt Dammtor stasjon rådhuset og St. Michaelis, sett fra Aussenalster. St. Nikolaikirche på bildet er som hovedkirke erstattet av St. Nikolaikirken i Hamburg-Harvestehude. Wolfgang Meinhart Hamburg 1800 Hamburg, offisielt Freie und Hansestadt Hamburg (dansk: Hamborg) er Tysklands nest største by og samtidig en av landets delstater.
Hamburg og Karl Dönitz · Hamburg og Tysklands historie (1918–1933) ·
Kansler
Kansler (latin cancellarius, tysk Kanzler, engelsk Chancellor) er en offisiell tittel brukt av de fleste stater hvis sivilisasjon direkte eller indirekte har oppstått under innflytelse fra Romerriket.
Kansler og Karl Dönitz · Kansler og Tysklands historie (1918–1933) ·
NSDAP
Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP, tysk for «Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti»), ofte uformelt kjent som Nazipartiet og Nazistpartiet av meningsmotstandere, var det nasjonalsosialistiske partiet som regjerte i Tyskland mellom 1933 og 1945.
Karl Dönitz og NSDAP · NSDAP og Tysklands historie (1918–1933) ·
Reichsmark
Den tyske Reichsmark (norsk: riksmark), symbol RM, var Tysklands valuta fra 1924 til 20. juni 1948.
Karl Dönitz og Reichsmark · Reichsmark og Tysklands historie (1918–1933) ·
Reichspräsident
Rikspresidentpalasset på Wilhelmstraße i Berlin. Reichspräsident (norsk: rikspresident) var tittelen på statsoverhodet i Tyskland (Deutsches Reich) fra 1919 til 1945.
Karl Dönitz og Reichspräsident · Reichspräsident og Tysklands historie (1918–1933) ·
Tysklands historie (1933–1945)
Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.
Karl Dönitz og Tysklands historie (1933–1945) · Tysklands historie (1918–1933) og Tysklands historie (1933–1945) ·
Tysklands kanslere
Olaf Scholz har vært Tysklands kansler siden 8. desember 2021. Forbundskansleren, ofte bare kalt kansleren, (tysk: Bundeskanzler (der Bundesrepublik Deutschland), kort Kanzler), er leder for Tysklands regjering og landets viktigste politiker.
Karl Dönitz og Tysklands kanslere · Tysklands historie (1918–1933) og Tysklands kanslere ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Karl Dönitz og Tysklands historie (1918–1933)
- Det de har til felles Karl Dönitz og Tysklands historie (1918–1933)
- Likheter mellom Karl Dönitz og Tysklands historie (1918–1933)
Sammenligning mellom Karl Dönitz og Tysklands historie (1918–1933)
Karl Dönitz har 80 relasjoner, mens Tysklands historie (1918–1933) har 179. Som de har til felles 11, er den Jaccard indeksen 4.25% = 11 / (80 + 179).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Karl Dönitz og Tysklands historie (1918–1933). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: