Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Kielfreden og Norges historie
Kielfreden og Norges historie har 26 ting til felles (i Unionpedia): Christian Frederik, Danmark-Norge, Den svensk-norske krigen (1814), Første verdenskrig, Fyrstesuverenitetsprinsippet, Georg Sverdrup, Grønland, Island, Karl III Johan, Konstitusjon, Mossekonvensjonen, Napoléon Bonaparte, Napoleonskrigene, Norge, Norges Grunnlov, Norgeshistorie.no, Norgesveldet, Parlamentarisme, Personalunion, Rügen, Slaget om København (1807), Storbritannia, Stormannsmøtet på Eidsvoll, Sverige, Sverre Steen, 4. november.
Christian Frederik
Christian Frederik (født 18. september 1786 i København, død 20. januar 1848 samme sted) var regent i to adskilte tidsperioder, først som regent av Norge og deretter konge av Danmark.
Christian Frederik og Kielfreden · Christian Frederik og Norges historie ·
Danmark-Norge
Danmark-Norge i 1780. 359x359pk Kong Christian Den Femtis Norske Lov'', eksemplar fra Stavern kirke. Danmark-Norge var en personalunion av de to forenede, og i utgangspunktet likestilte middelalderkongerikene, Danmark og Norge, som ble ett rike under felles konge fra 1380.
Danmark-Norge og Kielfreden · Danmark-Norge og Norges historie ·
Den svensk-norske krigen (1814)
Den svensk-norske krigen i 1814 var en kortvarig krig som ble utkjempet mellom Sverige og Norge sommeren 1814.
Den svensk-norske krigen (1814) og Kielfreden · Den svensk-norske krigen (1814) og Norges historie ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Kielfreden · Første verdenskrig og Norges historie ·
Fyrstesuverenitetsprinsippet
Introduksjonsillustrasjon til Thomas Hobbes' bok ''Leviathan'' som er et av de mest kjente ideologiske begrunnelse for enevelde Fyrstesuverenitetsprinsippet går ut på at suvereniteten i et land ligger hos herskeren (fyrsten/keiseren/kongen etc.). Styreformer som tradisjonelt kongedømme, keiserstyre og aristokrati m.fl.
Fyrstesuverenitetsprinsippet og Kielfreden · Fyrstesuverenitetsprinsippet og Norges historie ·
Georg Sverdrup
Georg Sverdrup (1770–1850) var en norsk professor, universitetsbibliotekar og politiker.
Georg Sverdrup og Kielfreden · Georg Sverdrup og Norges historie ·
Grønland
Grønland (grønl. Kalaallit Nunaat, er verdens største øy. Geografisk hører den til Nord-Amerika, men politisk til Europa. Grønland inngikk i Norgesveldet i 1261. I 1814 ble realunionen mellom Danmark og Norge oppløst som følge av Kieltraktaten, og Norge ble tvunget inn i en ny union med Sverige. De gamle norske skattlandene Island, Færøyene og Grønland fulgte derimot ikke med Norge, men ble beholdt av Danmark og innlemmet i riksfellesskapet. Grønland var frem til 5. juni 1953 en dansk koloni. Ved endringen av den danske grunnloven fikk øya da status som et dansk amt. Etter en folkeavstemning i 1978 fikk Grønland selvstyre med virkning fra 1. mai 1979. I 2009 ble selvstyret utvidet til å gjelde de fleste områder, bortsett fra i utenriks- og sikkerhetspolitikk. Dermed ble ytterligere makt og ansvar overført fra danske til grønlandske politiske myndigheter. Grønland har siden 2009 gradvis overtatt mer og mer av det økonomiske og forvaltningsmessige ansvaret fra den danske staten.
Grønland og Kielfreden · Grønland og Norges historie ·
Island
Island, offisielt Republikken Island, er en europeisk republikk som omfatter en øy i Nord-Atlanteren på Den midtatlantiske ryggen, like syd for polarsirkelen.
Island og Kielfreden · Island og Norges historie ·
Karl III Johan
Karl III Johan i Norge, Karl XIV Johan i Sverige, opprinnelig Jean Baptiste Bernadotte (1763–1844) var en fransk soldat, offiser og senere konge av Sverige og Norge fra 1818 frem til sin død.
Karl III Johan og Kielfreden · Karl III Johan og Norges historie ·
Konstitusjon
En konstitusjon eller forfatning er et sett med regler som definerer grunnleggende prinsipper for en organisasjon.
Kielfreden og Konstitusjon · Konstitusjon og Norges historie ·
Mossekonvensjonen
Johannes Bjerketvedt Østby Konvensjonen i Moss (også kalt Mossekonvensjonen) av 15. august 1814 var en våpenhvileavtale mellom den svenske kronprins Karl Johan og den norske regjering.
Kielfreden og Mossekonvensjonen · Mossekonvensjonen og Norges historie ·
Napoléon Bonaparte
Jacques-Louis Davids berømte maleri fra 1801 av Napoléon som krysser Sankt Bernhard. Napoléon Bonaparte (1769–1821) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene.
Kielfreden og Napoléon Bonaparte · Napoléon Bonaparte og Norges historie ·
Napoleonskrigene
Napoleonskrigene (1803–1815) er betegnelsen på en serie store globale konflikter i kjølvannet av den franske revolusjon som satte det franske imperiet og dets allierte, ledet av Napoléon Bonaparte, opp mot en varierende rekke europeiske stater dannet i forskjellige koalisjoner.
Kielfreden og Napoleonskrigene · Napoleonskrigene og Norges historie ·
Norge
Norge, offisielt Kongeriket Norge, er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy.
Kielfreden og Norge · Norge og Norges historie ·
Norges Grunnlov
Kongeriket Norges Grunnlov (riksmål: Kongeriget Norges Grundlov; nynorsk: Kongeriket Noregs Grunnlov) danner sammen med konstitusjonell sedvanerett Norges forfatningsrett.
Kielfreden og Norges Grunnlov · Norges Grunnlov og Norges historie ·
Norgeshistorie.no
Norgeshistorie.no er et nettsted opprettet av Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) ved Universitetet i Oslo.
Kielfreden og Norgeshistorie.no · Norges historie og Norgeshistorie.no ·
Norgesveldet
Kart over Norgesveldet Mulig norsk flagg i middelalderen, tegnet etter samtidige avbildninger av flagg fra Skandinavia og Skottland. Norgesveldet (norrønt: Noregsveldi) er en betegnelse som kom i bruk på 1800-tallet i forbindelse med nasjonalromantiske forestillinger om at Norge hadde en fortid som stormakt, og var en betegnelse på de besittelsene som var underlagt den norske kongen i høymiddelalderen, etter at det hadde blitt landefred på fastlandet etter borgerkrigene, altså etter 1227.
Kielfreden og Norgesveldet · Norges historie og Norgesveldet ·
Parlamentarisme
Parlamentarisme er en politisk styreform som innebærer at det er parlamentet som avgjør hvilken regjering som skal lede den utøvende makt.
Kielfreden og Parlamentarisme · Norges historie og Parlamentarisme ·
Personalunion
Fra 1814 til 1905 var Norge og Sverige forent i en personalunion. Strategen bak unionen var franske Jean Baptiste Bernadotte, konge av Norge som Karl III Johan, her til hest for å inspisere paraderende tropper. Personalunion er en union hvor to eller flere stater har et felles statsoverhode som regjerer over alle statene, men hvor hver enkelt stat er uavhengig av hverandre og derfor regnes som selvstendige.
Kielfreden og Personalunion · Norges historie og Personalunion ·
Rügen
Rügen (latinsk: Rugia) er en øy syd i Østersjøen og Tysklands største øy, beliggende i den tyske delstaten Mecklenburg-Vorpommern.
Kielfreden og Rügen · Norges historie og Rügen ·
Slaget om København (1807)
Slaget om København, også kjent som Københavns bombardement eller det andre slaget om København, fant sted under Napoleonskrigene og varte fra 16.
Kielfreden og Slaget om København (1807) · Norges historie og Slaget om København (1807) ·
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Kielfreden og Storbritannia · Norges historie og Storbritannia ·
Stormannsmøtet på Eidsvoll
type.
Kielfreden og Stormannsmøtet på Eidsvoll · Norges historie og Stormannsmøtet på Eidsvoll ·
Sverige
Sverige, offisielt Kongeriket Sverige, er et nordisk land og ligger på den østlige delen av Den skandinaviske halvøy.
Kielfreden og Sverige · Norges historie og Sverige ·
Sverre Steen
Sverre Steen (født 1. august 1898, død 23. juni 1983) var en norsk professor og historiker med Norges historie som spesialfelt.
Kielfreden og Sverre Steen · Norges historie og Sverre Steen ·
4. november
4.
4. november og Kielfreden · 4. november og Norges historie ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Kielfreden og Norges historie
- Det de har til felles Kielfreden og Norges historie
- Likheter mellom Kielfreden og Norges historie
Sammenligning mellom Kielfreden og Norges historie
Kielfreden har 126 relasjoner, mens Norges historie har 366. Som de har til felles 26, er den Jaccard indeksen 5.28% = 26 / (126 + 366).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Kielfreden og Norges historie. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
