Raskere tilgang enn browser!
39 relasjoner: Advent, Allehelgensdag, Andre juledag, Bevegelige merkedager, Bots- og bededag, Døperen Johannes, Den hellige ånd, Fastetiden, Første juledag, Festdagsreduksjonen, Helligtrekongersdag, Jesus Kristus, Jevndøgn, Kalender, Kristendom, Kyndelsmesse, Liturgi, Liturgisk farge, Maria besøkelsesdag, Maria budskapsdag, Mikkelsmess, Nyttår, Ole Christensen Rømer, Påske, Påskeformelen, Pinse, Sankthans, Vingårdsøndagen, 1. januar, 1. november, 1686, 1770, 2. februar, 2. juli, 24. juni, 25. mars, 27. mars, 29. september, 6. januar.
Advent
2007 Anders Lagerås, 2006 Cretan stil Advent labyrint laget med 2500 brennende telys i Senter for kristen meditasjon og livssyn for bispedømmet Limburg ved Holy Cross Church i Frankfurt am Main-Bornheim Advent er en kristen høytid som markerer forberedelse til juletiden.
Ny!!: Kirkeåret og Advent · Se mer »
Allehelgensdag
Allehelgensaften på en kirkegård i Polen. Allehelgensdag, også kalt helgemesse og aldermesse (latin: Festum Omnium Sanctorum), er en helligdagsmarkering og fest for alle de helgener hvis navn ikke er kjent.
Ny!!: Kirkeåret og Allehelgensdag · Se mer »
Andre juledag
Stefanus malt av Giotto di Bondone, 1320-1325, Museum Horne, Firenze Andre juledag, den 26. desember, er en helligdag i den kristne kalenderen.
Ny!!: Kirkeåret og Andre juledag · Se mer »
Bevegelige merkedager
Bevegelige merkedager er forskjellige merkedager som ikke faller på samme dato fra det ene året til det neste.
Ny!!: Kirkeåret og Bevegelige merkedager · Se mer »
Bots- og bededag
Bededagsforordningen fra 1686. Bots- og bededag eller bots- og bønnedag er siste søndagen i oktober.
Ny!!: Kirkeåret og Bots- og bededag · Se mer »
Døperen Johannes
Døperen Johannes (gresk: – Iōánnēs ho baptistḗs (i Det nye testamentet), – Ho Hágios/Tímios Endoxos, Prophḗtēs, Pródromos, kaì Baptistḗs IoánnēsWetterau, Bruce (1994): World history. New York: Henry Holt and company.; hebraisk: – Yoḥanan ha-mmaṭbil; يوحنا المعمدان – Yuhanna Al-Ma'madan; arameisk: ܝܘܚܢܢ – Ioḥanan; armensk: Հովհաննես Մկրտիչ – Hovhannes Mkrtich) er en figur i Det nye testamentet.
Ny!!: Kirkeåret og Døperen Johannes · Se mer »
Den hellige ånd
Glassmaleri av Gian Lorenzo Bernini, ca. 1660 Den hellige ånd, på latin Spiritus Sanctus, er innen kristen teologi den tredje personen i Den hellige treenighet.
Ny!!: Kirkeåret og Den hellige ånd · Se mer »
Fastetiden
Fastende katolikker i Nicaragua i prosesjon under den stille uke. Fastetiden (av norrønt fasta, avledet av fastr, grunnbetydning «holde fast ved (visse religiøse forskrifter») innledes onsdag (askeonsdag, av norrønt ǫskuóðinsdagr, etter middelalderlatin dies cineris, «askedag»), som henviser til den katolske skikk å strø aske over hodet denne dagen, i den syvende uken før 1. påskedag og varer i 40 dager (søndager telles ikke med). Tiden er til minne om Jesu fristelse da han gjennomførte 40 dagers faste i ørkenen og ble fristet av djevelen tre ganger. 40 er også et tall som tradisjonelt er knyttet til disiplin, hengivelse og forberedelse i Bibelen. Fasten ble tidlig pålagt som en religiøs plikt, men den har senere fått mindre betydning i de protestantiske kirker. I tidligere tider ble budet om å faste, det vil si avstå fra mat og drikke, tatt bokstavelig. Helt fram til 1800-tallet fulgte mange fastetradisjoner her i landet. I vår tid er fasten først og fremst en tid for stillhet og meditasjon, som forberedelse til påskehøytiden. I Den katolske kirke praktiseres fasten fortsatt, i tråd med gamle tradisjoner. I mange land blir askeonsdag forangått av fetetirsdag, som er den siste dagen i karnevalet.
Ny!!: Kirkeåret og Fastetiden · Se mer »
Første juledag
Fødselsscene fremstilt av Giotto i Scrovegnikapellet i Padova Jesu fødsel malt av Fra Angelico, San Marco museet i Firenze Første juledag, eller juledagen (i liturgisk sammenheng Natalis Christi), er den 25. desember, dagen da man i vestlig kristendom markerer Jesu Kristi fødsel.
Ny!!: Kirkeåret og Første juledag · Se mer »
Festdagsreduksjonen
Maria budskapsdag ble fjernet som helligdag. Hendelsen fremstilt av Melozzo da Forlì. Festdagsreduksjonen (helligdagsreformen), gjerne oppfattet som Struensees festdagsreduksjon, var en halvering av antallet helligdager i Danmark-Norge, gjeldende fra 1771.
Ny!!: Kirkeåret og Festdagsreduksjonen · Se mer »
Helligtrekongersdag
De tre zoroastristiske prestene, ofte kalt de hellige tre konger. Mosaikk fra 500-tallet i basilikaen ''Sant' Apollinare Nuovo'' i Ravenna i Italia. Øverst står navnene deres skrevet: Balthasar, Melchior og Kaspar. Helligtrekongersdag, eller trettendedagen, er en kirkelig festdag som feires 6. januar.
Ny!!: Kirkeåret og Helligtrekongersdag · Se mer »
Jesus Kristus
Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også omtalt som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder.
Ny!!: Kirkeåret og Jesus Kristus · Se mer »
Jevndøgn
Solhøyder ved sommersolverv (rød), jevndøgn (sort) og vintersolverv (blå).Vist ved rundt 49° N, dvs. omtrent Paris' breddegrad. Jevndøgn eller jamdøgn (ekvinoktium av latin aequus «lik» og nox «natt») inntreffer de to dagene i året da dag og natt er like lange, det vil si tolv timer hver.
Ny!!: Kirkeåret og Jevndøgn · Se mer »
Kalender
En kalender er et hjelpemiddel for å holde orden på tiden gjennom et solår/serie av solår eller måneår.
Ny!!: Kirkeåret og Kalender · Se mer »
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Ny!!: Kirkeåret og Kristendom · Se mer »
Kyndelsmesse
Herrens fremstilling i tempelet. Hertugen av Berrys tidebønnbok fra 1412 til 1416. Kyndelsmesse (latin Praesentatio Domini; formelt festen for Herrens fremstilling i templet, latin Missa Candelarum, også kalt Purificatio Mariæ) er en katolsk og ortodoks festdag som feires 2. februar.
Ny!!: Kirkeåret og Kyndelsmesse · Se mer »
Liturgi
Messefeiring i et katolsk presteseminar Langfredagsliturgi i Stift Heiligenkreuz Liturgi, fra gresk leitourgia (λειτουργία), «offentlig arbeid», er den i vestlige språk vanligste betegnelse for gudstjeneste og religiøse seremonier.
Ny!!: Kirkeåret og Liturgi · Se mer »
Liturgisk farge
Liturgisk farge er de farger som brukes i forskjellige kristne kirker på de ulike dagene i kirkeåret.
Ny!!: Kirkeåret og Liturgisk farge · Se mer »
Maria besøkelsesdag
Maria besøker Elisabeth, Giottos freske i Arenakapellet i Padua Maria besøkelsesdag, også kjent som «fruedagen», «berggang», latin: Festum Visitationis beatæ Virginis Mariæ, er en gammel festdag som ble feiret den 2. juli til minne om da jomfru Maria straks etter bebudelsen gikk fra Nasareth til Judea for å besøke sin slektning Elisabeth som da gikk svanger, og ble hos henne til sønnen Døperen Johannes var født og omskåret.
Ny!!: Kirkeåret og Maria besøkelsesdag · Se mer »
Maria budskapsdag
Maria budskapsdag, også kjent som marimesse, marimesse om våren, vårfrumess, Maria bebudelse og Herrens bebudelse, på latin Annuntiatio Beatæ Mariæ Virginis, har tradisjonelt vært en viktig merkedag i kirkeåret.
Ny!!: Kirkeåret og Maria budskapsdag · Se mer »
Mikkelsmess
Sinai Mikkelsmess, også kjent som mikkelsmesse, (sankt)mikaelsfest og mikaeli (lat.: Festum archangeli Michaelis) er en religiøs høytidsdag, 29. september, til minne om erkeengelen Mikael.
Ny!!: Kirkeåret og Mikkelsmess · Se mer »
Nyttår
Nyttår betegner feiringen av starten på et nytt år og er en gammel tradisjon.
Ny!!: Kirkeåret og Nyttår · Se mer »
Ole Christensen Rømer
Ole Christensen Rømer (født i Århus, død 19. september 1710 i København) var en dansk matematiker og astronom.
Ny!!: Kirkeåret og Ole Christensen Rømer · Se mer »
Påske
Jesu død og oppstandelse, med oppshystandelsesshyfesten som selve høyde­punktet. Bildet viser den korsfestede Jesus og er malt av Diego Velázquez (1599–1660). Påsken er den mest sentrale av de kristne høytidene i kirkeåret, både for den romersk-katolske, den ortodokse og de protestantiske kirkene.
Ny!!: Kirkeåret og Påske · Se mer »
Påskeformelen
Påskeformelen er metoden som brukes for å beregne tidspunktet for påskehøytiden i et gitt år.
Ny!!: Kirkeåret og Påskeformelen · Se mer »
Pinse
Illuminert manuskript som viser hvordan Den hellige ånd kom til disiplene i pinsen. Den hellige ånd er fremstilt som ''ildstreker'' ned til apostlenes hoder. Pinse er en kristen høytid som feires 49 dager (syvende søndag) etter at Jesus Kristus stod opp fra de døde på påskedagen.
Ny!!: Kirkeåret og Pinse · Se mer »
Sankthans
Nina Aldin Thune Sankthans, jonsok, jonsmesse, jons vake eller johannesvake er en kirkelig høytid til minne om døperen Johannes' fødsel.
Ny!!: Kirkeåret og Sankthans · Se mer »
Vingårdsøndagen
Vingårdsøndagen, tidligere kalt septuagesima, av latin «den syttiende» (dagen før påske), er i Den norske kirke nå 14.
Ny!!: Kirkeåret og Vingårdsøndagen · Se mer »
1. januar
1.
Ny!!: Kirkeåret og 1. januar · Se mer »
1. november
1.
Ny!!: Kirkeåret og 1. november · Se mer »
1686
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Kirkeåret og 1686 · Se mer »
1770
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Kirkeåret og 1770 · Se mer »
2. februar
2.
Ny!!: Kirkeåret og 2. februar · Se mer »
2. juli
2.
Ny!!: Kirkeåret og 2. juli · Se mer »
24. juni
24.
Ny!!: Kirkeåret og 24. juni · Se mer »
25. mars
25.
Ny!!: Kirkeåret og 25. mars · Se mer »
27. mars
27.
Ny!!: Kirkeåret og 27. mars · Se mer »
29. september
29.
Ny!!: Kirkeåret og 29. september · Se mer »
6. januar
6.
Ny!!: Kirkeåret og 6. januar · Se mer »
