Likheter mellom Klassisk tid og Korint
Klassisk tid og Korint har 23 ting til felles (i Unionpedia): Akropolis, Aleksander den store, Argos, Athen, Athene, Det peloponnesiske forbund, Dorere, Egeerhavet, Elis, Jonia, Korfu, Korintbukta, Korintkrigen, Oldtidens Egypt, Perserkrigene, Perserriket, Polis, Republikken Kypros, Sicilia, Siracusa, Slaget ved Plataiai, Slaget ved Salamis, Theben (Hellas).
Akropolis
Nike (oppe til venstre). Akrokorint Akropolis (gresk: ἀκρόπολις, sammensatt av ἄκρος, ákros, «høyest, øverst» og πόλις, pólis, «bystat, by») er en betegnelse på høyborgen i de eldste greske byene, som i senere tid fikk templer, altere og statuer til ære for gudene.
Akropolis og Klassisk tid · Akropolis og Korint ·
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Klassisk tid · Aleksander den store og Korint ·
Argos
Argos (gresk: Άργος, Árgos) er en by i Hellas i Peloponnes nær Nafplio som var dens historiske havn, oppkalt etter Nauplios.
Argos og Klassisk tid · Argos og Korint ·
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Athen og Klassisk tid · Athen og Korint ·
Athene
Skulptur av Athene i Louvre, Paris. Athene (gresk Ἀθηνᾶ, Athēnã eller Ἀθήνη, Athḗnē), også kalt Pallas Athene, var den greske gudinnen for strategi, krig og visdom.
Athene og Klassisk tid · Athene og Korint ·
Det peloponnesiske forbund
Kart over Peloponnese Det peloponnesiske forbund var et forbund av bystater, under ledelse av Sparta, på halvøya Peloponnes.
Det peloponnesiske forbund og Klassisk tid · Det peloponnesiske forbund og Korint ·
Dorere
Hoplitt (tungt bevæpnet soldat) fra 400-tallet f.Kr., muligens den spartanske kongen Leonidas, en dorer som døde mens han stand i slaget ved Thermopylene. Dorere (gresk: Δωριεῖς, Dōrieis, entall Δωριεύς, Dōrieus) var den ene av de fire hovedstammene som oldtidens grekere i antikken inndelte seg selv i. Dorere er bortimot alltid referert til ganske enkelt «dorere», slik de er i de tidligste litterære benevnelser av dem er Odysseen, hvor de nevnes som innbyggere av øya Kreta.
Dorere og Klassisk tid · Dorere og Korint ·
Egeerhavet
Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).
Egeerhavet og Klassisk tid · Egeerhavet og Korint ·
Elis
Elis' akropolis. Ruiner etter teateret i Elis. Ruiner fra oldtidsbyen Elis Elis (gammelgresk: Ἦλις, Ēlis; dorisk gresk: Ἆλις, Alis; moderne gresk: Ἦλις, Ilida) eller Elea er et landskap i antikkens Hellas.
Elis og Klassisk tid · Elis og Korint ·
Jonia
Lokaliseringen av '''''Jonia''''' Jonia (gresk Ιωνία) var en gammel region i det sørvestlige kystområdet til Anatolia i dagens Tyrkia, regionen nærmest Izmir, ved Egeerhavet.
Jonia og Klassisk tid · Jonia og Korint ·
Korfu
Korfu, eller Kerkyra (gresk Κέρκυρα, Kérkyra, gammelgresk: Κέρκυρα eller Κόρκυρα; latin: Corcyra; italiensk Corfu), er en gresk øy i Det joniske hav.
Klassisk tid og Korfu · Korfu og Korint ·
Korintbukta
Korintbukta (gresk: Κορινθιακός Kόλπος, Korinthiakόs Kόlpos) er en dyp og smal havbukt som skiller halvøya Peloponnes fra det greske hovedlandet.
Klassisk tid og Korintbukta · Korint og Korintbukta ·
Korintkrigen
Korintkrigen var en antikk gresk konflikt som varte fra 395 til 387 f.Kr., hvor Sparta kjempet mot en koalisjon av fire allierte stater, Theben, Athen, Korint og Argos, som innledningsvis ble støttet av Persia.
Klassisk tid og Korintkrigen · Korint og Korintkrigen ·
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Klassisk tid og Oldtidens Egypt · Korint og Oldtidens Egypt ·
Perserkrigene
Perserkrigene eller de gresk-persiske krigene var en serie konflikter mellom den greske verden og Det persiske riket som startet rundt 500 f.Kr. og varte til 448 f.Kr. Begrepet henviser vanligvis til de to persiske invasjonene av det greske fastlandet i 490 f.Kr.
Klassisk tid og Perserkrigene · Korint og Perserkrigene ·
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Klassisk tid og Perserriket · Korint og Perserriket ·
Polis
For den kypriotiske byen Polis, se Polis (Kypros) Akropolis i Athen, en kjent ''polis''. Området til polisen Sparta skissert på kart over det sørlige Hellas Polis (gresk πόλις) er navnet på de greske bystatene i antikken.
Klassisk tid og Polis · Korint og Polis ·
Republikken Kypros
Kypros, offisielt Republikken Kypros, ligger på en øy i den østlige delen av Middelhavet, øst for Hellas, sør for Tyrkia, vest for Syria, Libanon og Israel og nord for Egypt.
Klassisk tid og Republikken Kypros · Korint og Republikken Kypros ·
Sicilia
Sicilia (italiensk: Regione Siciliana; siciliansk: Sicilia) er en autonom region i Italia, og Middelhavets største øy.
Klassisk tid og Sicilia · Korint og Sicilia ·
Siracusa
Siracusa (gresk: Συράκουσαι, Syrakousai; i: Liddell, Henry George; Scott, Robert: A Greek–English Lexicon hos Perseus Project latin: Syracusæ; siciliansk: Sarausa), også skrevet Syrakus, er den historiske hovedstaden på Sicilia, hovedstaden for Siracusa frie kommunale konsortium.
Klassisk tid og Siracusa · Korint og Siracusa ·
Slaget ved Plataiai
Slaget ved Plataiai var det siste slaget i perserkrigene sør i Hellas.
Klassisk tid og Slaget ved Plataiai · Korint og Slaget ved Plataiai ·
Slaget ved Salamis
Slaget ved Salamis (gresk: Ναυμαχία τῆς Σαλαμῖνος, Naumachia tēs Salaminos) ble utkjempet mellom en allianse av greske bystater og Perserriket i september 480 f.Kr. i stredet mellom det greske fastlandet og Salamis, en liten øy i Saroniabukta ved Pireus nær Athen.
Klassisk tid og Slaget ved Salamis · Korint og Slaget ved Salamis ·
Theben (Hellas)
Plantegning av Theben. Theben (gammelgresk: Θῆβαι Thēbai, nygresk: Θήβα Thíva) er en by i Hellas som ligger nord for fjellkjeden Kithairon og som skiller Boiotia fra Attika, og ved den sørlige enden av den boiotiske sletten.
Klassisk tid og Theben (Hellas) · Korint og Theben (Hellas) ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Klassisk tid og Korint
- Det de har til felles Klassisk tid og Korint
- Likheter mellom Klassisk tid og Korint
Sammenligning mellom Klassisk tid og Korint
Klassisk tid har 193 relasjoner, mens Korint har 139. Som de har til felles 23, er den Jaccard indeksen 6.93% = 23 / (193 + 139).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Klassisk tid og Korint. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: