Raskere tilgang enn browser!
181 relasjoner: Aerosol, Aksehelning, Albedo, Antarktis, Antropocen, Antropogen, Arkeikum, Arkeologi, Asteroide, Atlanterhavet, Atomvinter, Australia, Autotrofi, Avskoging, Ørkenspredning, Baffinøya, Baneeksentrisitet, Beryllium, Biller, Biosfære, CERN, Dansgaard-Oeschger-hendelse, Den kambriske eksplosjon, Den lille istid, Den varme perioden i middelalderen, Dendrokronologi, Detritus, Devon (geologi), Ediacara, Ekstremvær, El Niño, Energi, Evapotranspirasjon, Fauna, Fjellkjedefolding, Flora (botanikk), FNs Klimakonvensjon, FNs klimapanel, Fordampning, Forvitring, Fossilt brensel, Fotosyntese, Geofysikk, Geologisk tidsskala, Geotermisk energi, Gjennomsnitt, Glasiologi, Global klimamodell, Global nedkjøling, Global oppvarming, ..., Golfstrømmen, Grønlandsisen, Gresslette, Havnivå, Høydemåler, Høyderegioner i geomorfologien, Holocen, Huronsjøen, Hvit dverg, Hydrosfære, Innlandsis, Interpolasjon, IPCCs fjerde hovedrapport, Isbre, Iskjerneprøve, Isotop, Istid, Jordens atmosfære, Jordens strålingsbalanse, Kalkstein, Kambrium, Karbon (geologi), Karbondatering, Karbondioksid, Karbonkretsløpet, Karbonsluk, Karoo, Kenozoikum, Kenozoiske istid, Klima, Klimagass, Klimapådriv, Klimaproxy, Komet, Kontinentaldrift, Korallrev, Kristi fødsel, Kritt-paleogen-utryddelsen, Kryosfæren, Kull, Kvartær, Lignin, Litosfære, Massebalanse, Masseutryddelse, Maunder minimum, Mellomistid, Metan, Michigan, Milanković-syklusene, Modulasjon, Morene, Muntlig tradisjon, NASA, National Oceanic and Atmospheric Administration, Nature, Nedbør, Nordatlantisk oscillasjon, Oksygenkatastrofen, Ordovicium, Ozonlaget, Paleoklimatologi, Panamaeidet, Pangea, Pinatubo, Plankton, Platetektonikk, Pliocen, Polhavet, Pollen, Pollenanalyse, Poredyr, Presesjon, Primærproduksjon, Proterozoikum, Radiosonde, Rød kjempe, Refleksjon (fysikk), Sahara, Sannsynlighetsfordeling, Sørishavet, Sørishavsstrømmen, Science, Sement, Silikat, Silur, Siste istids maksimum, Sjøis, Sky, Solen, Solflekksyklusen, Solstorm, Solstråling, Spore (formering), Stalagmitt, Standardavvik, Steppe, Stillehavet, Stratosfæren, Strålingspådriv, Superkontinent, Supervulkan, Svak ung sol-paradokset, Svoveldioksid, Svovelsyre, Tambora, Tassili n’Ajjer, Tefra, Tefrokronologi, Temperatur, Termisk ekspansjon, The New York Times, Tilbakekobling, Tillitt, Toba, Tonn, Transpirasjon, Tundra, U.S. Geological Survey, Universitetet i Bergen, Uran-thorium-datering, Vannets kretsløp, Vær (meteorologi), Verdens meteorologiorganisasjon, Volumetrisk varmekapasitet, Vostok (forskningsstasjon), Vulkan, Vulkansk aske, Weichsel (glasial), Willi Dansgaard, Yngre dryas. Utvid indeks (131 mer) »
Aerosol
Aerosolforurensning i Øst-India og Bangladesh Aerosol er ørsmå, finforstøvede partikler av enten fast stoff eller væske i en gass.
Ny!!: Klimaendring og Aerosol · Se mer »
Aksehelning
Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. '''Aksehelning''' ('''oblikvitet''') Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.
Ny!!: Klimaendring og Aksehelning · Se mer »
Albedo
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Klimaendring og Albedo · Se mer »
Antarktis
Kart over Antarktis. Den grønne sonen markerer områdets nordlige avgrensning. Antarktis er området rundt Sørpolen.
Ny!!: Klimaendring og Antarktis · Se mer »
Antropocen
United States Department of Energy Antropocen er en foreslått geologisk epoke for tilstanden som jorden nå kan sies å være i. Forslaget om å definere en ny epoke etter holocen har sin bakgrunn i omfattende endringer av jordens overflate på grunn av menneskelig aktivitet, særlig i tiden etter den industrielle revolusjon.
Ny!!: Klimaendring og Antropocen · Se mer »
Antropogen
Antropogen er et adjektiv og kan referere til.
Ny!!: Klimaendring og Antropogen · Se mer »
Arkeikum
Tidsur hvor arkeikum (grått) opptar nesten halve jordas historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Arkeikum (gresk αρχαίος.
Ny!!: Klimaendring og Arkeikum · Se mer »
Arkeologi
Arkeologi (fra gresk αρχαίος.
Ny!!: Klimaendring og Arkeologi · Se mer »
Asteroide
NASA/NEAR Shoemaker-sonden. Asteroider er småplaneter, spesielt de som befinner seg i det indre solsystemet.
Ny!!: Klimaendring og Asteroide · Se mer »
Atlanterhavet
Atlanterhavet sett fra vestkysten av Irland. Kart over Nord-Atlanteren Atlanterhavet, eller Atlanteren, er havet mellom Nord- og Sør-Amerika mot vest, og Europa og Afrika mot øst.
Ny!!: Klimaendring og Atlanterhavet · Se mer »
Atomvinter
Atomvinter er det populære navnet på et scenario der storstilt bruk av atomvåpen fører til global nedkjøling.
Ny!!: Klimaendring og Atomvinter · Se mer »
Australia
Australia, offisielt Samveldet Australia, er et land i Oseania sør for Indonesia og Papua Ny-Guinea.
Ny!!: Klimaendring og Australia · Se mer »
Autotrofi
Skjeggbærer-ormer ''Riftia pachyptila'' lever av kjemosyntese ved Galapagos Rift Autotrofi betyr at organismen selv kan bygge opp organiske stoffer fra enkle uorganiske stoffer ved hjelp av energi som enten skaffes fra lys (fotosyntese) eller fra kjemisk bundet energi.
Ny!!: Klimaendring og Autotrofi · Se mer »
Avskoging
Avskoging for jordbruksformål i Australia Avsvidd regnskog i Mexico for jordbruksformål Tanga region, Tanzania) for jordbruksformål. Avskoging er et fenomen at et område som tradisjonelt har vært skogsbevokst helt eller hovedsakelig har mistet preget av skogslandskap, enten permanent eller midlertidig inntil ny skog har vokst fram.
Ny!!: Klimaendring og Avskoging · Se mer »
Ørkenspredning
Utviklingen av Tsjadsjøen fra 1973 til 2001. Sjøens vannspeil i blått. Ørkenspredning er når et opprinnelig fruktbart område blir til ørken.
Ny!!: Klimaendring og Ørkenspredning · Se mer »
Baffinøya
Kart over Baffinøya. Odinfjellet på 2 147 moh. er Baffinøyas høyeste fjelltopp. Satellittbilde av Baffin Island, hvor isbreen ''Barnes Ice Cap'' er tydelig. Luftfoto av øyas administrasjonssenter og eneste by, Iqaluit. Baffinøya (engelsk: Baffin Island, vikingenes Helluland) er en av de arktiske øyer i nordlige Canada i territoriet Nunavut.
Ny!!: Klimaendring og Baffinøya · Se mer »
Baneeksentrisitet
Baneeksentrisiteten til et astronomisk legeme er den størrelsen som dens bane avviker fra en perfekt sirkel, hvor 0 er helt sirkulært og 1,0 er en parabel og ikke lenger en lukket bane.
Ny!!: Klimaendring og Baneeksentrisitet · Se mer »
Beryllium
Beryllium er et grunnstoff med atomnummer 4 og kjemisk symbol Be.
Ny!!: Klimaendring og Beryllium · Se mer »
Biller
* Adephaga.
Ny!!: Klimaendring og Biller · Se mer »
Biosfære
Biosfære er helheten av alle jordens økosystemer og omfatter alle levende organismer.
Ny!!: Klimaendring og Biosfære · Se mer »
CERN
CERNs forskningssenter og hovedanlegg sett fra Sveits i retning Frankrike. Senere tilkomne medlemsland CERN, Den europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning, er en internasjonal organisasjon for partikkelfysisk forskning.
Ny!!: Klimaendring og CERN · Se mer »
Dansgaard-Oeschger-hendelse
Klimaproxy fra iskjerner som dekker de siste 140 000 årene viser tydeligere spor av Dansgaard-Oeschger-hendelser på den nordlige halvkulen (nederst), men de to fra Antarktis (øverst) ikke gjør det. Dansgaard-Oeschger-hendelser (kortform DO-hendelser, i faglitteratur på engelsk DO-events) er hurtige klimasvingninger som fant sted i siste istid.
Ny!!: Klimaendring og Dansgaard-Oeschger-hendelse · Se mer »
Den kambriske eksplosjon
Opabinia er særlig illustrerende for den kambriske eksplosjon Den kambriske eksplosjon er en betegnelse som viser til den plutselige forekomsten av et stort antall nye komplekse organismer i perioden kambrium, mellom 543 og 530 millioner år siden.
Ny!!: Klimaendring og Den kambriske eksplosjon · Se mer »
Den lille istid
Figuren trenger kilde og forklaring av hva linjene betyr Den lille istiden er betegnelsen på en periode i Europa og Nord-Amerika som var preget av kjøligere og mer ekstremt klima i forhold til den forutgående varme perioden i middelalderen.
Ny!!: Klimaendring og Den lille istid · Se mer »
Den varme perioden i middelalderen
utvandrede vikingkulturen forsvant på 1500-tallet uten samtidige kilder til hva som egentlig skjedde. Den varme perioden i middelalderen var en tid med varmere klima enn i periodene før og etter, i regioner ved Nord-Atlanteren, Asia, Sør-Amerika og Australasia.
Ny!!: Klimaendring og Den varme perioden i middelalderen · Se mer »
Dendrokronologi
Dendrokronologi (fra engelsk dendrochronology),, NAOB, (opprinnelig fra latin: dendro.
Ny!!: Klimaendring og Dendrokronologi · Se mer »
Detritus
Nino Barbieri Detritus (fra latin detritus, perfektum partisipp av deterere, «slite (ut)») er ikke-levende organisk materiale i partikkelform som består av mudderavleiringer (løsmateriale som oppstår ved forvitring av faste bergarter) med råtnende plante- og dyrerester.
Ny!!: Klimaendring og Detritus · Se mer »
Devon (geologi)
Rekonstruksjon av kontinentene for 380 millioner år siden. Devon var en periode i jordens oldtid.
Ny!!: Klimaendring og Devon (geologi) · Se mer »
Ediacara
Tidsur hvor ediacara (grønn skrift) er markert som den siste perioden av neoproterozoikum (lys blått). Tall angir antall millioner år før nåtid. Ediacara er en geologisk periode (oppkalt etter Ediacara Hills i Australia) som utgjør den siste perioden i den neoproterozoiske æra innenfor fanerozoikum, for 635 – 542 millioner år siden.
Ny!!: Klimaendring og Ediacara · Se mer »
Ekstremvær
Ekstremvær er et norsk uttrykk avledet av Meteorologisk institutts prosedyre for ekstremvarsler.
Ny!!: Klimaendring og Ekstremvær · Se mer »
El Niño
El Niño, eller mer korrekt El Niño – sørlig oscillasjon (ENSO), er et globalt fenomen som oppstår i havet og atmosfæren.
Ny!!: Klimaendring og El Niño · Se mer »
Energi
akustisk energi, røntgenstråling, gammastråling og lys. Energi (fra gresk ενέργεια (energeia), styrke) er evnen til å utføre arbeid, hvor arbeid er definert som kraft anvendt gjennom en strekning.
Ny!!: Klimaendring og Energi · Se mer »
Evapotranspirasjon
Evapotranspirasjon (ET) er betegnelsen på summen av fordamping og transpirasjon (utdunsting) av vann fra planter og overflaten på grunnen rundt planten.
Ny!!: Klimaendring og Evapotranspirasjon · Se mer »
Fauna
Fauna Fauna (av latin) betegner dyrelivet som forekommer i et avgrenset område (og/eller i en avgrenset geologisk periode).
Ny!!: Klimaendring og Fauna · Se mer »
Fjellkjedefolding
To prosesser som kan bidra til en orogenese. Øverst: delaminering (lagdeling) av varm astenosfære; nederst: subduksjonssone av havskorpen. De to prosessene fører til ulikt lokaliserte granitter (bobler i diagrammet), og beviser hvilken prosess som faktisk skjedde.Woodcock, N. H.; Strachan, Robin A. (2000): «The Caledonian Orogeny: a multiple plate collision», kapittel 12 i https://books.google.com/?id.
Ny!!: Klimaendring og Fjellkjedefolding · Se mer »
Flora (botanikk)
Innenfor botanikk har flora flere betydninger.
Ny!!: Klimaendring og Flora (botanikk) · Se mer »
FNs Klimakonvensjon
FNs klimakonvensjon, formelt FNs rammekonvensjon om klimaendring, er en internasjonal traktat som har til hensikt å begrense de globale utslippene av klimagasser.
Ny!!: Klimaendring og FNs Klimakonvensjon · Se mer »
FNs klimapanel
FNs klimapanel (engelsk:, forkortet IPCC) er en internasjonal institusjon opprettet av FN-organene Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.
Ny!!: Klimaendring og FNs klimapanel · Se mer »
Fordampning
Vann i gassform er usynlig, men skyene av vanndråper er et bevis på at fordampning følges av kondensasjon. Fordampning eller evaporasjon er den prosessen hvorved et stoff i væskeform mottar nok energi til å gå over i gassform.
Ny!!: Klimaendring og Fordampning · Se mer »
Forvitring
Forvitring er nedbrytning av for eksempel bergarter og mineraler under påvirkning fra ytre krefter.
Ny!!: Klimaendring og Forvitring · Se mer »
Fossilt brensel
Globalt forbruk av fossile brennstoff, 1800–2007. Fossilt brensel er hydrokarbonholdige stoffer som kull, olje, naturgass, oljeskifer og tjæresand.
Ny!!: Klimaendring og Fossilt brensel · Se mer »
Fotosyntese
Fotosyntesen (fra gresk, φῶς, «lys», og σύνθεσις, «sette sammen») er en kjemisk prosess som bruker energi fra sollys til å omdanne karbondioksid til organiske forbindelser som for eksempel karbohydrater.
Ny!!: Klimaendring og Fotosyntese · Se mer »
Geofysikk
Geofysikk er læren om jordens fysikk.
Ny!!: Klimaendring og Geofysikk · Se mer »
Geologisk tidsskala
Tidsur uttrykt som «jordens klokke» hvor de ulike eoner og æraers varighet er riktig fremstilt. Tiden siden den kambriske eksplosjonen for 530 millioner år siden opptar bare12% av jordas historie. Viktige hendelser er markert. Tall i millioner år. Geologisk tidsskala er en sammenstilling av den tiden som har gått siden Jorden skaptes og frem til i dag.
Ny!!: Klimaendring og Geologisk tidsskala · Se mer »
Geotermisk energi
Geotermisk energi er en fornybar energikilde basert på varmeenergi fra jordens indre.
Ny!!: Klimaendring og Geotermisk energi · Se mer »
Gjennomsnitt
Gjennomsnitt eller middelverdi er et matematisk begrep om sentraltendens i en populasjon, en tallrekke eller en funksjon.
Ny!!: Klimaendring og Gjennomsnitt · Se mer »
Glasiologi
Glasiologi er læren om isbreer og prosessene knyttet til dem.
Ny!!: Klimaendring og Glasiologi · Se mer »
Global klimamodell
En global klimamodell består av en rekke differensialligninger basert på de grunnleggende fysiske lovene. For å ''kjøre en modell'' deles planeten opp i et tredimensjonalt koordinatsystem, hvor overnevnte beregninger tilføres og resultatet vurderes. En global klimamodell eller generell sirkulasjonsmodell (GCM, engelsk: Global Climate Model) prøver å skildre hvordan klimaet endrer seg ved å bruke ligninger fra væskedynamikk, kjemi og iblant biologi.
Ny!!: Klimaendring og Global klimamodell · Se mer »
Global nedkjøling
Gjennomsnittlig temperaturavvik i perioden 1965 til 1975 med hensyn på den gjennomsnittlige temperaturer fra 1937 til 1946. Et lite antall vitenskapelige artikler fra 1965–79 spådde global istid, mens de fleste advarte mot global oppvarming. Global nedkjøling var en hypotese i 1970-årene om at gjennomsnittstemperaturen på jorden ville gå ned, det motsatte av global oppvarming.
Ny!!: Klimaendring og Global nedkjøling · Se mer »
Global oppvarming
usikkerhetsstolpene viser 95 %-konfidensintervallet.http://data.giss.nasa.gov/gistemp/ NASA GISS Global oppvarming og klimaendringer er den århundrelange stigningen i den gjennomsnittlige temperaturen i jordens lavere atmosfære og havene og de tilhørende effekter.
Ny!!: Klimaendring og Global oppvarming · Se mer »
Golfstrømmen
Vanntemperaturer i Golfstrømmen Etter Newfoundland fortsetter Golfstrømmen som Den nordatlantiske strømmen. Golfstrømmen er en varm havstrøm som, sammen med sin forlengelse Den nordatlantiske strømmen, fører vann fra Det karibiske hav mot nordøst tvers over Atlanterhavet.
Ny!!: Klimaendring og Golfstrømmen · Se mer »
Grønlandsisen
Grønlandsisen (grønlandsk: Sermersuaq, dansk: Grønlands indlandsis) er verdens nest største platåbre (eller innlandsis), og dekker rundt eller omtrent 85 % av Grønlands overflate.
Ny!!: Klimaendring og Grønlandsisen · Se mer »
Gresslette
Prærie i South Dakota, USA. Den eurasiske steppen i Indre Mongolia Gresslette eller grasland er betegnelsen på land, gjerne åpne, flate områder som er enten sådd eller naturlig preget av ulike plantearter i grasfamilien (Poaceae).
Ny!!: Klimaendring og Gresslette · Se mer »
Havnivå
Stigningen i havnivået i løpet av forrige århundre Rekonstruert havnivå siste 500 millioner år Havnivå er et nullpunkt som viser til havets gjennomsnittlige høyde i forhold til et valgt referanseområde på landjorda.
Ny!!: Klimaendring og Havnivå · Se mer »
Høydemåler
Høydemåler fra fly. Høyden vises her i fot. Tore Sætre Høydemåler er et instrument for måling av høyde over et nivå eller en flate.
Ny!!: Klimaendring og Høydemåler · Se mer »
Høyderegioner i geomorfologien
Røraas/Gjørv polygone iskiler. Nordvestterritoriene, Canada. Høyderegioner i geomorfologien beskriver hva som kjennetegner ulike landskap med hensyn på erosjonstyper og landformer.
Ny!!: Klimaendring og Høyderegioner i geomorfologien · Se mer »
Holocen
Temperatursvingninger i holocen. Holocen (fra 11 700 år før vår tid) er den andre og yngste epoken i kvartær.
Ny!!: Klimaendring og Holocen · Se mer »
Huronsjøen
Huronsjøen er en av de store sjøer (Great Lakes, Grands Lacs) i Nord-Amerika.
Ny!!: Klimaendring og Huronsjøen · Se mer »
Hvit dverg
Sirius A og Sirius B tatt av Hubble-teleskopet. Sirius B, som er en rød dverg, kan ses som en svak prikk med lys nede til venstre for den mye mer lyssterke Sirius A. En kunstners fremstilling av en aldrende hvit dverg. En hvit dverg, også kalt en degenerert dverg, er en stjernerest bestående primært av elektrondegenerert materie.
Ny!!: Klimaendring og Hvit dverg · Se mer »
Hydrosfære
Jorden sett fra siden til Stillehavet. Hydrosfæren (fra gammelgresk ὕδωρ, húdōr, «vann», og σφαῖρα, sphaîra, «kule») er betegnelsen på alt vann på jorda, i fast, flytende og gassform.
Ny!!: Klimaendring og Hydrosfære · Se mer »
Innlandsis
Satellittbilde av Antarktis Satellittbilde av Grønlandsisen Innlandsis er en isbre som dekker et større landområde.
Ny!!: Klimaendring og Innlandsis · Se mer »
Interpolasjon
Interpolasjon er i matematikk en prosess for å tilnærme en funksjon i et punkt ved hjelp av kjente funksjonsverdier i nærliggende punkt.
Ny!!: Klimaendring og Interpolasjon · Se mer »
IPCCs fjerde hovedrapport
IPCCs fjerde hovedrapport (Assessment Report 4; AR4) ble publisert i 2007 av FNs klimapanel.
Ny!!: Klimaendring og IPCCs fjerde hovedrapport · Se mer »
Isbre
Engabreen, Svartisen, Meløy, Nordland En isbre eller jøkel er en stor, langvarig masse av is som er blitt til på landjorden og som beveger seg på grunn av gravitasjon og som gjennomgår indre deformasjon.
Ny!!: Klimaendring og Isbre · Se mer »
Iskjerneprøve
Lonnie Thompson, Byrd Polar Research Center En iskjerneprøve er en kjerneprøve som vanligvis fjernes fra en innlandsis, vanligvis fra iskappen over Antarktis, Grønland eller fra en isbre i høyfjellet andre steder.
Ny!!: Klimaendring og Iskjerneprøve · Se mer »
Isotop
Hydrogen har tre naturlige isotoper: Protium, deuterium og tritium. Alle har samme antall protoner og elektroner (ett av hvert ved dette tilfellet, merket med rødt og blått. Deuterium og tritium har i tillegg til protonet, henholdsvis ett og to nøytroner (merket med sort). På grunn av samme antall protoner (ett ved dette tilfellet), er alle tre isotoper former av samme grunnstoff, hydrogen, men altså forskjellige isotoper. Isotoper (fra gresk, av iso- (ἴσος), «lik», og -top, til gresk topos (τόπος), «sted», idet isotopene står på samme sted i grunnstoffenes periodesystem) er variasjoner av et spesielt kjemisk grunnstoff som varierer i antall nøytroner i kjernen.
Ny!!: Klimaendring og Isotop · Se mer »
Istid
Isdekket på Antarktis forteller at vi lever i en istid i glasiologisk forstand. Grafer som viser temperaturer, CO2-nivå og støvmengde på målestasjonen Vostok i Antarktis de siste 400 000 år, basert på boreprøver fra innlandsisen. Istid er et begrep innen geovitenskap og klimatologi som betegner en tidsperiode med lavere temperaturer, hvor større områder enn ellers er dekket av is.
Ny!!: Klimaendring og Istid · Se mer »
Jordens atmosfære
haloen som her sees fra verdensrommet, fra ''den internasjonale romstasjonen,'' i en høyde av 402 – 424 km fra bakken. Diagram av jordens atmosfære (med lagene i skala). Avstand fra overflaten til toppen av stratosfæren er i underkant av 1 % av jordens radius. CO2 var 0,043 % i 2014). Tallene gjelder for flere år (hovedsakelig 1987, med CO2 og metan fra 2009), og representerer ikke en enkelt kilde. Jordens atomsfære er sammensatt av gasser, vanligvis omtalt som luft, som omgir planeten og holdes på plass av jordens tyngdekraft.
Ny!!: Klimaendring og Jordens atmosfære · Se mer »
Jordens strålingsbalanse
atmosfæren og verdensrommet. Merk at energien som går inn i et nivå er lik energien som går ut av nivået, siden strålingsbudsjettet er i balanse. Strålingsbalansen er en balanse mellom solstrålingen som kommer inn i atmosfæren og ned til jordoverflaten, og varmeutstrålingen (langbølge) og reflektert (kortbølge) stråling fra Jorda og ut igjen i verdensrommet.
Ny!!: Klimaendring og Jordens strålingsbalanse · Se mer »
Kalkstein
Kalkstein, tidvis også kjent under navnet krittstein, er en sedimentær bergart bestående av mineralene kalsitt og aragonitt, som er to forskjellige krystallstrukturer av kalsiumkarbonat (CaCO3).
Ny!!: Klimaendring og Kalkstein · Se mer »
Kambrium
Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Kambrium helt til høyre og nåtiden helt til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Fossil ormliknende skapning fra Maotianshan i Yunnan-provinsen, Kina. trilobitt fra Burgess Shale i Canada, med fossilerte «myke» kroppsdeler (antenner og ben). De er drøye 500 millioner år gamle. Kambrium er den eldste perioden i jordens oldtid (Paleozoikum).
Ny!!: Klimaendring og Kambrium · Se mer »
Karbon (geologi)
Kart som viser fjellkjeder dannet under den varisciske orogenese, også kjent som den hercynske fjellkjedefoldingen. Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Karbon (C) sees mot høyre for midten, nåtiden til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Bregner og trebregner. Omtrent slik har sumpskogene i karbon tatt seg ut panserpadde Karbon eller kullperioden er en periode i jordens oldtid.
Ny!!: Klimaendring og Karbon (geologi) · Se mer »
Karbondatering
Karbondatering, radiokarbondatering eller C-14 metoden («karbon-fjorten»-metoden) er en metode for absolutt datering av organisk materiale.
Ny!!: Klimaendring og Karbondatering · Se mer »
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Ny!!: Klimaendring og Karbondioksid · Se mer »
Karbonkretsløpet
kg). Kursive tall angir ''flyt'' av karbon i gigatonn per år. (Mengdene i skjemaet tilsvarer tilstanden før den industrielle revolusjonen, det vil si inntil rundt 1750.) Skjema av karbonkretsløpet i 2005. Endringene skyldes menneskelige karbondioksidutslipp på grunn av forbrenning av fossilt karbon. Karbonkretsløpet (eller karbonsyklusen) betegner karbonets kretsløp gjennom luften (atmosfæren), vannmassene (hydrosfæren), levende organismer (biosfæren), jordsmonnet (pedosfæren) og berggrunnen (litosfæren).
Ny!!: Klimaendring og Karbonkretsløpet · Se mer »
Karbonsluk
Karbonsluk er reservoarer av karbon i havet og på jorda som øker i størrelse, og derved bremser tilførselen av CO2 til atmosfæren.
Ny!!: Klimaendring og Karbonsluk · Se mer »
Karoo
Kartet over de to Karoo–økoregionene slik de blir trukket opp av Verdens villmarksfond (satellittbilde fra NASA). Den gule linjen rammer inn de to økoregionene. Den grønne linjen separarer den fuktige Karoo i vest, fra ''Nama Karoo'' i øst. Landegrensene vises i sort. Merk at økoregionene som er gitt navnet «Karoo» ikke sammenfaller nøyaktig med de geografiske grensene for det som tradisjonelt er anerkjent som Karoo. For eksempel er det ingen i Sør-Afrika som vil hevde at det egentlige Karoo strekker seg inn i Namibia. Karoo (et khoisan–ord av usikkert opphav) er en region av halvørken i Sør-Afrika.
Ny!!: Klimaendring og Karoo · Se mer »
Kenozoikum
Tidsur hvor konozoikum (K, rosa) utgjør bare 2 prosent av jordhistorien. Den avslutter inntil videre fanerozoikum (grønt-brunt-rosa). Viktige hendelser er tegnet inn. En fossil stein fra jordens nytid Kenozoikum eller jordens nytid er en den geologiske æraen som vi lever i. Den begynte for 66 millioner år siden.
Ny!!: Klimaendring og Kenozoikum · Se mer »
Kenozoiske istid
BP. Den kenozoiske istid er en fase i jordas historie som startet for 30 millioner år siden da Antarktis ble dekket av is, og som fremdeles varer ved.
Ny!!: Klimaendring og Kenozoiske istid · Se mer »
Klima
Erlend Bjørtvedt Klima er typisk værmønster på et sted, basert på statistikk over været, vanligvis over et 30-års intervall.
Ny!!: Klimaendring og Klima · Se mer »
Klimagass
En klimagass eller drivhusgass er en gass i atmosfæren som bidrar til drivhuseffekten, og som ved økte konsentrasjoner vil bidra til global oppvarming.
Ny!!: Klimaendring og Klimagass · Se mer »
Klimapådriv
Dmitry Klykov Klimapådriv, eller klimapådrag, er et samlebegrep for alle faktorer som kan medvirke til klimaendringer.
Ny!!: Klimaendring og Klimapådriv · Se mer »
Klimaproxy
En klimaproxy: årringer fra et tre felt i 2005 kan fortelle om gode og dårlige år i den tiden treet vokste. Klimaproxy (fra engelsk proxy.
Ny!!: Klimaendring og Klimaproxy · Se mer »
Komet
Kometen Hale-Bopp Kometen McNaught En komet (fra, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne.
Ny!!: Klimaendring og Komet · Se mer »
Kontinentaldrift
Skisse av platene jordskorpen består av iht teorien om Platetektonikk, en utvidet versjon av teorien om Kontinentaldrift Kontinentaldrift er generelt bevegelse av kontinentalplater i forhold til hverandre, hvor litosfærens kontinentmasser flyter oppå den tyngre astenosfæren og endrer posisjon.
Ny!!: Klimaendring og Kontinentaldrift · Se mer »
Korallrev
Korallrev i Det store barriererevet Bebodd cay i Maldivene Atoll i Maldivene Korallrev betegnes faglig som biohermer (gresk bios, liv, + gresk herma, rev eller barriere).
Ny!!: Klimaendring og Korallrev · Se mer »
Kristi fødsel
Dionysius Exiguus utarbeidet tidsregningen basert på Kristi fødsel for å beregne tidspunktet for påske Kristi fødsel er utgangspunktet for den tidsregningen som brukes i det meste av verden, og har sitt utspring i kristendommen.
Ny!!: Klimaendring og Kristi fødsel · Se mer »
Kritt-paleogen-utryddelsen
Badlands nær Drumheller i Alberta der erosjon har brakt K-T-grensen frem i dagen. K–T-grensen langs Interstate 25 nær Raton Pass i Colorado. Den iridiumrike asken (grensen) er indikert av en rød pil. Kritt-paleogen-utryddelsen, som fant sted for ca.
Ny!!: Klimaendring og Kritt-paleogen-utryddelsen · Se mer »
Kryosfæren
Kryosfæren (gresk: kryo, «kald») er den delen av jordoverflata der vann finnes i fast form, enten i form av isbreer, snø, tele, permafrost og islagt vann.
Ny!!: Klimaendring og Kryosfæren · Se mer »
Kull
Kullbiter Kull eller kol er en fellesbetegnelse på en rekke karbonholdige organiske bergarter, stort sett dannet av planterester.
Ny!!: Klimaendring og Kull · Se mer »
Kvartær
Kvartær er den geologiske perioden vi lever i. Epokene som kvartær blir delt i, er pleistocen (fra 2,588 millioner år siden til år siden) og holocen (fra år siden).
Ny!!: Klimaendring og Kvartær · Se mer »
Lignin
En mulig struktur for et ligninmolekyl Lignin er fellesnavnet på en gruppe kompliserte kjeder av aromatiske alkoholer som inngår i planters cellevegger.
Ny!!: Klimaendring og Lignin · Se mer »
Litosfære
Tverrsnitt av jordens indre. Litosfære («steinete sfære», fra gresk λίθος (lithos), «stein») er det faste, ytterste laget på en steinete planet.
Ny!!: Klimaendring og Litosfære · Se mer »
Massebalanse
Massebalanse i glasiologi er om forholdet mellom pålagring (akkumulasjon) og smelting (ablasjon) på en isbre.
Ny!!: Klimaendring og Massebalanse · Se mer »
Masseutryddelse
Protester mot den pågående masseutryddelsen på kloden vår. Masseutryddelse er et begrep som refererer til tider og hendelser som har ført til at store deler av livet på kloden vår har blitt utryddet.
Ny!!: Klimaendring og Masseutryddelse · Se mer »
Maunder minimum
Maunder Minimum i en 400-årsperiode med tall for solflekker Maunder minimum (også prolonged sunspot minimum) er en periode med sterkt redusert solflekkaktivitet som inntraff i årene 1645–1715.
Ny!!: Klimaendring og Maunder minimum · Se mer »
Mellomistid
den russiske forskningsstasjonen Vostok (Восто́к), i Antarktis. En mellomistid eller interglasial er en periode med varmere temperaturer som skiller kalde perioder i istider.
Ny!!: Klimaendring og Mellomistid · Se mer »
Metan
Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.
Ny!!: Klimaendring og Metan · Se mer »
Michigan
Michigan (uttales) er en delstat i USA.
Ny!!: Klimaendring og Michigan · Se mer »
Milanković-syklusene
Milanković-syklusene er de forandringene i Jordens strålingsbalanse som skyldes at relativt små endringer i Jordens bevegelse omkring Solen forandrer innstrålingen av sollys.
Ny!!: Klimaendring og Milanković-syklusene · Se mer »
Modulasjon
Med Modulasjon menes i elektronikk og teleteknikk en prosess som fører til blanding av to forskjellige signaler til ett signal, på en slik måte at signalene senere kan skilles uten informasjonstap.
Ny!!: Klimaendring og Modulasjon · Se mer »
Morene
Karl Ragnar Gjertsen En morene er usortert løsmateriale av stein, avsatt av en isbre.
Ny!!: Klimaendring og Morene · Se mer »
Muntlig tradisjon
Kirgisisk forteller. I sentralasiatisk kultur står den muntlige overleveringen fortsatt sterkt.Muntlig tradisjon betyr muntlig bearbeidelse og overlevering av kunnskap og fortellinger.
Ny!!: Klimaendring og Muntlig tradisjon · Se mer »
NASA
National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.
Ny!!: Klimaendring og NASA · Se mer »
National Oceanic and Atmospheric Administration
National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) er en vitenskapelig etat underlagt det amerikanske Handelsdepartementet.
Ny!!: Klimaendring og National Oceanic and Atmospheric Administration · Se mer »
Nature
Nature er et britisk naturvitenskapelig tidsskrift med høyt renommé.
Ny!!: Klimaendring og Nature · Se mer »
Nedbør
Regnbyge i Danmark Nedbør er en meteorologisk betegnelse for vann som treffer jordens overflate.
Ny!!: Klimaendring og Nedbør · Se mer »
Nordatlantisk oscillasjon
Nordatlantisk oscillasjon (NAO) er et komplekst klimatisk fenomen som observeres nord i Atlanterhavet, og henspiller på de klimatiske variasjonene mellom Island og Asorene.
Ny!!: Klimaendring og Nordatlantisk oscillasjon · Se mer »
Oksygenkatastrofen
Oksygenkatastrofen var en massiv miljøendring som skal ha funnet sted i den geologiske perioden siderium i begynnelsen av den geologiske æraen paleoproterozoikum i prekambrium for ca.
Ny!!: Klimaendring og Oksygenkatastrofen · Se mer »
Ordovicium
Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Ordovicium (O) langt mot høyre, nåtiden til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Ti meter tykk vegg av sedimentære bergarter av kalk- og sandstein fra Ordovicium, Ersvika helt sør i Hurum. Overgangen mellom mellom lys grå kalkstein avsatt i grunt vann i ordovicium og mørk brun slamstein avsatt på dypt vann fra den påfølgende perioden silur på Hovedøya, Oslofjorden. Lagene har blitt snudd opp-ned i dannelsen av den kaledonske fjellkjeden. Fjellkjedefoldingen presset sammen de stratigrafiske lagene i bølgeformede former, og da erosjon fjernet «bølgetoppene» kunne man oppnå den effekten at de lagene som egentlig lå lavere, ble liggende øverst på steder hvor toppen av det stratigrafiske laget var erodert bort. Ordovicium er en periode i jordens oldtid.
Ny!!: Klimaendring og Ordovicium · Se mer »
Ozonlaget
Ozonlaget er den del av stratosfæren, i ca.
Ny!!: Klimaendring og Ozonlaget · Se mer »
Paleoklimatologi
Paleoklimatologi er en forskningsdisiplin som har som oppgave å rekonstruere jordas klimahistorikk ved hjelp av klimaarkiv (klimaproxyer), som borekjerner fra innlandsis, dendrokronologi, sedimenter og bergarter.
Ny!!: Klimaendring og Paleoklimatologi · Se mer »
Panamaeidet
Kart over Panama Panamaeidet er et eid mellom Det karibiske hav og Stillehavet.
Ny!!: Klimaendring og Panamaeidet · Se mer »
Pangea
Slik hang kontinentene sammen Pangea eller Pangaea er gresk for «alt land» (fra «Παγγαία», pan- betyr «alt-», gaia betyr «land»).
Ny!!: Klimaendring og Pangea · Se mer »
Pinatubo
Pinatubo er en vulkan på Luzon, en øy i Filippinene.
Ny!!: Klimaendring og Pinatubo · Se mer »
Plankton
Dyreplankton Plankton er en fellesbetegnelse for de små og oftest encellede organismer – mikroorganismer som lever svevende i de frie vannmasser (pelagisk) i hav eller ferskvann.
Ny!!: Klimaendring og Plankton · Se mer »
Platetektonikk
Kart over de tektoniske platene slik de er kartlagt i dag. Platene ble kartlagt i andre del av det 20. århundre. De tektoniske platene med arealet bevart Platetektonikk (fra senlatin: tectonicus, avledet fra gammelgresk: τεκτονικός, bokstavelig «vedrørende bygningen») er innenfor geologi den vitenskapen som utforsker og forklarer jordskorpens bevegelse.
Ny!!: Klimaendring og Platetektonikk · Se mer »
Pliocen
Pliocen (5 333 000–2 588 000 år siden) følger miocen (23–5,3 millioner år siden) og er den siste epoken i neogen.
Ny!!: Klimaendring og Pliocen · Se mer »
Polhavet
Polhavet, eller Nordishavet, er det minste av jordens fem verdenshav, og omfatter de arktiske områdene.
Ny!!: Klimaendring og Polhavet · Se mer »
Pollen
Nærbilde av ulike pollenkorn. Pollen (blomsterstøv) er en del av de hannlige reproduksjonsenhetene til en plante.
Ny!!: Klimaendring og Pollen · Se mer »
Pollenanalyse
Pollen sett i mikroskop Pollenanalyse er en viktig teknikk for å klargjøre en lokalitets vegetasjonshistorie.
Ny!!: Klimaendring og Pollenanalyse · Se mer »
Poredyr
Poredyr eller foraminiferer (Foraminifera) er en gruppe av encellede organismer (protister).
Ny!!: Klimaendring og Poredyr · Se mer »
Presesjon
Et gyroskops presesjon. Et enkelt demonstrasjonsgyroskop som preseserer. Når svinghjulet roterer raskt nok, vil det ikke som man ellers skulle tro, falle ned, men presesere langs banen angitt med svart farge. Blå pil.
Ny!!: Klimaendring og Presesjon · Se mer »
Primærproduksjon
Primærproduksjon er i økologien den mengden organisk materiale som et plantesamfunn (primærprodusentene) produserer ved fotosyntese (og kjemosyntese) gjennom et år.
Ny!!: Klimaendring og Primærproduksjon · Se mer »
Proterozoikum
Tidsur hvor proterozoikum (blått) opptar nesten halve jordas historie. Viktgie hendelser er tegnet inn. Columbia omkring 1740 millioner år siden. De små platene vest for Norge og Grønland er en mulig plassering av Kola og Karelen med dannelsen av deres fjellkjeder Karelidene og Saamidene. Columbia for 1590 millioner år siden. Superkontinentet er intakt, men flyter gradvis sørover og dreier mot klokken. Oransje prikker viser intens magmatisk aktivitet. Columbias oppløsningsprosess for 1260 millioner år siden, med intens magmatisk aktivitet og dannelse av kimberlitt under restene av superkontinentet. Kart over jorden omkring 1040 millioner år siden, hvor Rodinia dannes av restene av Columbia. Proterozoikum er det midterste av eonene som jordens historie inndeles i. Det begynte for 2,5 milliarder år siden og sluttet for 542 millioner år siden.
Ny!!: Klimaendring og Proterozoikum · Se mer »
Radiosonde
Radiosonde En radiosonde er et apparat som blir festet til værballonger for å måle atmosfæriske variabler og sender dem tilbake til en mottaker på bakken.
Ny!!: Klimaendring og Radiosonde · Se mer »
Rød kjempe
Om 5 milliarder år blir solen en rød kjempe og kommer til å svelle opp til ca. 250 ganger sin nåværende størrelse. De innerste planetene, Merkur, Venus og jorden, kommer til å slukes. Rød kjempe er et stadium en hovedseriestjerne inntar når forbrenningen går over fra hydrogenfusjon til heliumfusjon i stjernens kjerne, og er et stadium på veien til å bli en hvit dverg eller en rød superkjempe.
Ny!!: Klimaendring og Rød kjempe · Se mer »
Refleksjon (fysikk)
Animasjon av speilende lysrefleksjon. Ordet Refleksjon er avledet fra latin, og betyr rett oversatt: tilbakekastelse.
Ny!!: Klimaendring og Refleksjon (fysikk) · Se mer »
Sahara
Sanddyner i Sahara-ørkenen Satellittfoto av Sahara-ørkenen Sahara er verdens største varme ørken, og verdens nest største ørken, etter Antarktika, og har et areal på over 9 065 000 km².
Ny!!: Klimaendring og Sahara · Se mer »
Sannsynlighetsfordeling
Sannsynlighetsfordeling anvendes innen sannsynlighetsteori og statistikk for å beskrive hvordan stokastiske variabler, for eksempel tilfeldige utvalg, fordeler seg.
Ny!!: Klimaendring og Sannsynlighetsfordeling · Se mer »
Sørishavet
Yttergrensen for den antarktiske konvergens (gult) brukes noen ganger som den nordlige utstrekningen til Sørishavet. Sørishavet går fra kysten av det antarktiske kontinent og nord til 60 grader sørlig breddegrad, hvor det går over i Atlanterhavet, Indiahavet og Stillehavet.
Ny!!: Klimaendring og Sørishavet · Se mer »
Sørishavsstrømmen
sv den mest volumsterke havstrømmen i verden. Sørishavsstrømmen (også den antarktiske sirkumpolare strøm og Sydpolstrømmen) er en kraftig, kald havstrøm som kretser om det antarktiske kontinentet på rundt 45-55 grader sørlig bredde.
Ny!!: Klimaendring og Sørishavsstrømmen · Se mer »
Science
Science (engelsk vitenskap) er tidsskriftet til American Association for the Advancement of Science (AAAS).
Ny!!: Klimaendring og Science · Se mer »
Sement
Sement (fra senlatin cimentum «mørtel, kalk», av latin caementum «utilhugget stein, pukk», til caedere «hugge») er i vid forstand et materiale med adhesive egenskaper.
Ny!!: Klimaendring og Sement · Se mer »
Silikat
Silikat er i kjemien ethvert medlem av en familie av anioner som består av silisium og oksygen, vanligvis med den generelle formelen n, hvor 0 ≤ x 4−4 (x.
Ny!!: Klimaendring og Silikat · Se mer »
Silur
Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Silur (S) sees mot høyre, nåtiden til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Overgangen mellom sen-ordovicisk brunlig stein med kalknoller fra grunt vann i ordovicium og svart leirskifer avsatt på dypt vann fra den påfølgende perioden silur på Hovedøya, Oslofjorden. Lagene har blitt snudd i dannelsen av den den kaledonske fjellkjede, kombinert med erosjon av foldede lag. Silur er en meget kort periode i jordens oldtid.
Ny!!: Klimaendring og Silur · Se mer »
Siste istids maksimum
Siste istids maksimum eller siste glasiale maksimum (LGM, av eng. Last Glacial Maximum) var den perioden i siste istid da innlandsisene nådde sin maksimale størrelse.
Ny!!: Klimaendring og Siste istids maksimum · Se mer »
Sjøis
Kart over sjøisens typiske yttergrense i Arktis i mars og september.Karttegneren har ikke opplyst hvilke kilder kartet bygger på. Kartet må derfor brukes med forsiktighet. Lars H. Smedsrud, 2009 Erlend Bjørtvedt, 2011 Sjøis, havis eller drivis er enhver type is som finnes til sjøs, og som består av frosset sjøvann.
Ny!!: Klimaendring og Sjøis · Se mer »
Sky
En sky over de østerrikske alper Skyer over Hellas, tatt fra fly En variasjon av skyformasjoner. Globalt skjema over skyenes optiske tykkelse. En sky er en synlig mengde kondenserte vanndråper eller iskrystaller i atmosfæren.
Ny!!: Klimaendring og Sky · Se mer »
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Ny!!: Klimaendring og Solen · Se mer »
Solflekksyklusen
Solflekksyklus over de siste 400 år Solflekksyklusen er perioden fra antallet solflekker når sitt maksimum og til det inntreffer igjen.
Ny!!: Klimaendring og Solflekksyklusen · Se mer »
Solstorm
Solstorm i 2012, bilde tatt av Solar Dynamics Observatory, NASA, Goddard Space Flight Center En solstorm er et voldsomt utbrudd i solas eller andre stjerners fotosfære.
Ny!!: Klimaendring og Solstorm · Se mer »
Solstråling
atmosfæren. Solstråling er strålingsenergi sendt ut fra solen, og da særlig elektromagnetisk energi.
Ny!!: Klimaendring og Solstråling · Se mer »
Spore (formering)
Sporer av blek åkersopp ''(Agrocybe pediades)'' - 1000 x forstørret Sporer er oftest mikroskopiske formeringsenheter hos visse organismer.
Ny!!: Klimaendring og Spore (formering) · Se mer »
Stalagmitt
Carlsbad Cavern i New Mexico, USA Postojna-grotten i Slovenia Stalagmitt (fra gresk σταλαγμίτης (stalagmítēs); via gammelgresk σταλαγμίας (stalagmías), «slippe, sildre», og -ίτης (-ítēs) «som er knyttet til», «medlem av») er en type dryppstein som vokser opp fra gulvet i enkelte kalkstensgrotter.
Ny!!: Klimaendring og Stalagmitt · Se mer »
Standardavvik
Standardavviket er et mål for spredningen av verdiene i et datasett eller av verdien av en stokastisk variabel.
Ny!!: Klimaendring og Standardavvik · Se mer »
Steppe
subtropisk steppe Steppe i det vestlige Kasakhstan. Steppe i Ukraina. Steppe (prærie) i Alberta, Canada. Steppe (fra russisk: степь, step, «gressland») er et av de større biomer på landjorda.
Ny!!: Klimaendring og Steppe · Se mer »
Stillehavet
Stillehavet er jordens største havområde.
Ny!!: Klimaendring og Stillehavet · Se mer »
Stratosfæren
Lagene i atmosfæren. Stratosfæren er det laget av jordens atmosfære som ligger mellom troposfæren og mesosfæren.
Ny!!: Klimaendring og Stratosfæren · Se mer »
Strålingspådriv
Menneskeskapte strålingspådriv pr. 2005 (i forhold til førindustrielt nivå).Fra IPCCs fjerde hovedrapport Strålingspådriv eller strålingspådrag er et mål på hvilken virkning en naturlig eller menneskeskapt faktor har som mulig klimaendringsmekanisme.
Ny!!: Klimaendring og Strålingspådriv · Se mer »
Superkontinent
miniatyr Et superkontinent er, innen geologi, en landmasse sammensatt av mer enn én tektonisk plate.
Ny!!: Klimaendring og Superkontinent · Se mer »
Supervulkan
Volcanic Explosivity Index (VEI) 7 En supervulkan er definert som en vulkan med minst ett utbrudd hvor den har kastet ut mer enn 1000 km³ masse, dvs.
Ny!!: Klimaendring og Supervulkan · Se mer »
Svak ung sol-paradokset
Svak ung sol-paradokset omhandler den tilsyneladende motsigelsen om at det fra geologiske og paleontologiske resultater viser seg at det forekom flytende vann tidlig i jordens historie, og samtidig foreligger det et astrofysisk beregningsresultat som antyder at intensiteten av solens lysutstråling i den perioden kun skal ha vært ca.
Ny!!: Klimaendring og Svak ung sol-paradokset · Se mer »
Svoveldioksid
TheBrockenInaGlory (2008) Svoveldioksid er en fargeløs gass som dannes ved at svovel brenner.
Ny!!: Klimaendring og Svoveldioksid · Se mer »
Svovelsyre
Svovelsyre er en sterk syre med kjemisk formel H2SO4.
Ny!!: Klimaendring og Svovelsyre · Se mer »
Tambora
Tambora sett fra rommet Tambora er en stratovulkan på øya Sumbawa i Indonesia.
Ny!!: Klimaendring og Tambora · Se mer »
Tassili n’Ajjer
Tassili n'Ajjer er en fjellkjede i Saharaørkenen, sydøst i Algerie.
Ny!!: Klimaendring og Tassili n’Ajjer · Se mer »
Tefra
Tefra er luftbårent materiale produsert av et vulkanutbrudd uavhengig av sammensetning eller størrelse.
Ny!!: Klimaendring og Tefra · Se mer »
Tefrokronologi
Vulkanisk aske på Island. Det tykke lysfargede lag er aske fra Hekla. Tefrokronologi er en metode for å avgjøre alder i geologien ved hjelp av vulkanske askelag eller tefra i torv og andre avleiringer.
Ny!!: Klimaendring og Tefrokronologi · Se mer »
Temperatur
Temperatur (fra latin temperatura, grunnbetydning «passende blanding») er den fysiske egenskapen som er det viktigste grunnlaget for om en gjenstand oppfattes som varm eller kald.
Ny!!: Klimaendring og Temperatur · Se mer »
Termisk ekspansjon
Termisk ekspansjon er tendensen materie har til å endre volum ved endring i temperatur.
Ny!!: Klimaendring og Termisk ekspansjon · Se mer »
The New York Times
The New York Times er en amerikansk avis som blir utgitt i New York og distribuert over hele USA og i mange andre land.
Ny!!: Klimaendring og The New York Times · Se mer »
Tilbakekobling
Tilbakekobling (engelsk: feedback) blir brukt i forbindelse med systemer som kjenner en inngangsstørrelse og en utgangsstørrelse, hvor inngangsstørrelsen styrer den mer energetiske utgangsstørrelsen mer eller mindre nøyaktig.
Ny!!: Klimaendring og Tilbakekobling · Se mer »
Tillitt
Tillitt i Moelv Tillitt (fra engelsk "till", morene) eller morenekonglomerat er en bergart som har oppstått ved herding av en usortert blanding av leire, sand, grus og stein av morener fra isbreer.
Ny!!: Klimaendring og Tillitt · Se mer »
Toba
250 px Toba er en innsjø på Sumatra, som er en del av Indonesia.
Ny!!: Klimaendring og Toba · Se mer »
Tonn
Et tonn (symbol: t) er det samme som 1000 kilogram (kg).
Ny!!: Klimaendring og Tonn · Se mer »
Transpirasjon
Transpirasjon er fordamping av vann (H2O), fra blader på trær og planter.
Ny!!: Klimaendring og Transpirasjon · Se mer »
Tundra
Tundra-vegetasjon i Alaska i USA Tundraen er ett av hovedøkosystemene eller biomene på jorda.
Ny!!: Klimaendring og Tundra · Se mer »
U.S. Geological Survey
U.S. Geological Survey (USGS) er USAs geologiske undersøkelse, organisert som et forvaltningsorgan under Innenriksdepartementet.
Ny!!: Klimaendring og U.S. Geological Survey · Se mer »
Universitetet i Bergen
Universitetet i Bergen (UiB) er et forskningsintensivt statlig norsk universitet.
Ny!!: Klimaendring og Universitetet i Bergen · Se mer »
Uran-thorium-datering
Terrasser med kalktuff-avleiringer ved Pammukale i Tyrkia Uran-thorium-datering er en form for radiometrisk datering basert på radioaktiv nedbryting av uranisotoper som i prosessen brytes ned til thorium (Th230).
Ny!!: Klimaendring og Uran-thorium-datering · Se mer »
Vannets kretsløp
Bevegelsen av vann rundt, over og gjennom jorda kalles '''vannets kretsløp'''. Vannets kretsløp, også kjent som den hydrologiske syklusen, er den kontinuerlige bevegelsen vann har i jordatmosfæren.
Ny!!: Klimaendring og Vannets kretsløp · Se mer »
Vær (meteorologi)
Tordenvær på Madeira. Hagl Vind kan gjøre store skader. Vær omfatter alle de forskjellige kortvarige fenomenene som opptrer i atmosfæren til et himmellegeme.
Ny!!: Klimaendring og Vær (meteorologi) · Se mer »
Verdens meteorologiorganisasjon
Verdens meteorologiorganisasjon (engelsk: World Meteorological Organization (WMO)) er en mellomstatlig organisasjon som er FNs organ for meteorologi, hydrologi og tilgrensende vitenskaper.
Ny!!: Klimaendring og Verdens meteorologiorganisasjon · Se mer »
Volumetrisk varmekapasitet
Volumetrisk varmekapasitet (engelsk: VHC), også kalt volumspesifikk varmekapasitet, beskriver evnen et gitt volum av en substans har til å lagre indre energi mens det undergår en gitt temperaturendring, men uten å undergå en faseendring.
Ny!!: Klimaendring og Volumetrisk varmekapasitet · Se mer »
Vostok (forskningsstasjon)
Vostok, 2004 Vostok er en russisk forskningsstasjon i østre Antarktis, ikke langt fra den geomagnetiske sydpolen på Antarktisplatået.
Ny!!: Klimaendring og Vostok (forskningsstasjon) · Se mer »
Vulkan
Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.
Ny!!: Klimaendring og Vulkan · Se mer »
Vulkansk aske
Askesky fra Mt Cleveland, en stratovulkan i Alaska. Askepartikler, den såkalte «Rockland ash», forstørret rundt 70 ganger. Vulkansk aske består av svært finkornede partikler av stein eller mineraler, som er mindre enn 2 mm i diameter, som blir sprøytet ut fra en vulkanåpning.
Ny!!: Klimaendring og Vulkansk aske · Se mer »
Weichsel (glasial)
Weichsel glasial eller siste istid (også Weichsel-komplekset og i dagligtale weichselistiden) var den seneste nedisingen av Nord-Europa og nordlige Mellom-Europa.
Ny!!: Klimaendring og Weichsel (glasial) · Se mer »
Willi Dansgaard
Willi Dansgaard (født 30. august 1922 i København, død 8. januar 2011 samme sted) var en dansk paleoklimatolog som var delaktig i påvisningen av de såkalte Dansgaard-Oeschger-hendelsene; raske klimaendringer som opptrådte mot slutten av siste istid.
Ny!!: Klimaendring og Willi Dansgaard · Se mer »
Yngre dryas
Vegetasjonssoner i Europa i yngre dryas. Tegnforklaringen er feil, og de lilla områdene er innlandsis. Yngre dryas (eller dryas 3, på engelsk younger dryas eller YD) var en kald periode på slutten av siste glasial.
Ny!!: Klimaendring og Yngre dryas · Se mer »
Omdirigeringer her:
Klimaendringene, Klimaendringer, Klimaforandring, Klimaforandringene, Klimaforandringer.
