Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Kommunisme og Politikk

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Kommunisme og Politikk

Kommunisme vs. Politikk

Kommunisme er en revolusjonær sosialistisk ideologi, basert på teoriene til Karl Marx og Friedrich Engels. Politikk (av gresk politikos, som angår byen eller staten) handler om fordeling av goder og byrder i et samfunn ved bruk av makt.

Likheter mellom Kommunisme og Politikk

Kommunisme og Politikk har 13 ting til felles (i Unionpedia): Demokrati, Europa, Første verdenskrig, Kapitalisme, Klassekamp, Liberalisme, Marxisme, Menneskerettigheter, Sosialdemokrati, Sosialisme, Stat, USA, 19. århundre.

Demokrati

Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.

Demokrati og Kommunisme · Demokrati og Politikk · Se mer »

Europa

Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.

Europa og Kommunisme · Europa og Politikk · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Første verdenskrig og Kommunisme · Første verdenskrig og Politikk · Se mer »

Kapitalisme

Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av caput, «hode») er et økonomisk system hvor formue og produksjonsmidler er privateid.

Kapitalisme og Kommunisme · Kapitalisme og Politikk · Se mer »

Klassekamp

«Det kapitalistiske systems pyramide» fra 1911 viser klassesamfunnet med pengesekken aller øverst, dernest konge og statsmyndigheter, kirkemakten, militærapparatet, borgerskapet og nederst arbeiderklassen som brødfør alle. Klassekamp er en klassekonflikt slik den betraktes ut fra sosialistisk teori eller perspektiv.

Klassekamp og Kommunisme · Klassekamp og Politikk · Se mer »

Liberalisme

Liberalisme (latin: liber; «fri») er en politisk ideologi med opprinnelse i opplysningstiden.

Kommunisme og Liberalisme · Liberalisme og Politikk · Se mer »

Marxisme

Det røde flagget symboliserer sosialisme. Marxisme er en betegnelse for en rekke politiske og filosofiske teorier utarbeidet av de tyske filosofene Karl Marx (1818–1883) og Friedrich Engels (1820–1895), og senere tolkninger og videreføringer av disse teoriene.

Kommunisme og Marxisme · Marxisme og Politikk · Se mer »

Menneskerettigheter

''Erklæring om rettigheter for menneske og borgere'' godkjent av Frankrikes nasjonalforsamling, 26. august 1789. Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter som tilkommer ethvert menneske, uansett etnisitet, rase, kjønn, legning, livssyn eller alder, og regulerer først og fremst forholdet mellom staten og individet.

Kommunisme og Menneskerettigheter · Menneskerettigheter og Politikk · Se mer »

Sosialdemokrati

Knyttneven og rosen er siden 1969 brukt som symbol av mange sosialdemokratiske partier. Sosialdemokrati er en politisk ideologi på venstresiden i politikken.

Kommunisme og Sosialdemokrati · Politikk og Sosialdemokrati · Se mer »

Sosialisme

Sosialisme (fra latin socius – følgesvenn, kamerat) er en politisk ideologi som ønsker at produksjonsmidlene er eid av et fellesskap, enten gjennom det offentlige, staten eller samvirker (eller en kombinasjon av disse).

Kommunisme og Sosialisme · Politikk og Sosialisme · Se mer »

Stat

En stat er en politisk enhet med styrende institusjoner og med suverenitet over et bestemt landområde.

Kommunisme og Stat · Politikk og Stat · Se mer »

USA

USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.

Kommunisme og USA · Politikk og USA · Se mer »

19. århundre

Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.

19. århundre og Kommunisme · 19. århundre og Politikk · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Kommunisme og Politikk

Kommunisme har 125 relasjoner, mens Politikk har 80. Som de har til felles 13, er den Jaccard indeksen 6.34% = 13 / (125 + 80).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Kommunisme og Politikk. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »