Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Komsomol og Sovjetunionen
Komsomol og Sovjetunionen har 16 ting til felles (i Unionpedia): Bolsjevik, Den russiske revolusjon, Det kyrilliske alfabetet, Estisk, Glasnost, Jurij Andropov, Komsomolskaja Pravda, Latvisk, Leonid Bresjnev, Litauisk, Mikhail Gorbatsjov, Perestrojka, Russisk, Sovjetunionens kommunistiske parti, Vladimir Lenin, 1970-årene.
Bolsjevik
Boris Kustodjevs maleri ''Bolsjevik'' (1920) Bolsjevik (russisk: большевик, bolsjevik, «flertallsmann»; flertall: большевики, bolsjeviki; det russiske ordet for «flertall» er большинство, bolsjinstvo) var opprinnelig et medlem av «majoritetsfraksjonen» i det russiske arbeiderpartiet ledet av Vladimir Lenin.
Bolsjevik og Komsomol · Bolsjevik og Sovjetunionen ·
Den russiske revolusjon
Den russiske revolusjonen (russisk Русская революция) var en serie med politiske omveltninger som førte til at regimet ledet av den russiske tsar falt i 1917 og bolsjevik-partiet ledet av Lenin tok makten.
Den russiske revolusjon og Komsomol · Den russiske revolusjon og Sovjetunionen ·
Det kyrilliske alfabetet
Det kyrilliske alfabetet består av skrifttegn som brukes i forskjellige utgaver i deler av Øst-Europa.
Det kyrilliske alfabetet og Komsomol · Det kyrilliske alfabetet og Sovjetunionen ·
Estisk
Estisk er et østersjøfinsk språk som tales av ca.
Estisk og Komsomol · Estisk og Sovjetunionen ·
Glasnost
Glasnost (russisk: гласность, norsk: offentlighet, publisitet eller åpenhet) er et ord som først ble tatt i bruk av Sovjetunionens leder Mikhail Gorbatsjov på slutten av 1980-tallet.
Glasnost og Komsomol · Glasnost og Sovjetunionen ·
Jurij Andropov
Jurij Vladimirovitsj Andropov (russisk: Юрий Владимирович Андропов; født i Nagutskaja, død 9. februar 1984 i Moskva) var en sovjetisk politiker som var generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) fra 12.
Jurij Andropov og Komsomol · Jurij Andropov og Sovjetunionen ·
Komsomolskaja Pravda
Komsomolskaja Pravda (russisk: Комсомо́льская пра́вда) er en avis som utgis i Moskva i Russland.
Komsomol og Komsomolskaja Pravda · Komsomolskaja Pravda og Sovjetunionen ·
Latvisk
Latvisk (latvisk) er et baltisk språk som brukes av rundt halvannen million mennesker i Latvia.
Komsomol og Latvisk · Latvisk og Sovjetunionen ·
Leonid Bresjnev
Leonid Iljitsj Bresjnev (russisk) (1906–1982) var en sovjetisk politiker.
Komsomol og Leonid Bresjnev · Leonid Bresjnev og Sovjetunionen ·
Litauisk
Litauisk er et indoeuropeisk språk av den østbaltiske språkgruppe.
Komsomol og Litauisk · Litauisk og Sovjetunionen ·
Mikhail Gorbatsjov
Mikhail Sergejevitsj Gorbatsjov (1931–2022) var en russisk og tidligere sovjetisk politiker, som var den siste statslederen i Sovjetunionen fra 1985 til 1991.
Komsomol og Mikhail Gorbatsjov · Mikhail Gorbatsjov og Sovjetunionen ·
Perestrojka
''Perestrojka''-frimerke, 1988. Perestrojka (перестро́йка) er det russiske ordet for de økonomiske reformene som ble innført i juni 1987 av den sovjetiske lederen Mikhail Gorbatsjov.
Komsomol og Perestrojka · Perestrojka og Sovjetunionen ·
Russisk
Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.
Komsomol og Russisk · Russisk og Sovjetunionen ·
Sovjetunionens kommunistiske parti
Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) var Sovjetunionens statsbærende parti og moderpartiet for den internasjonale kommunistbevegelsen inntil 1960-tallet, da maoismen og eurokommunismen ble selvstendige retninger. Fra før var trotskismen (etter Lev Trotskij) en egen retning i opposisjon til det stalinistiske sovjetiske kommunistpartiet, men uten et internasjonalt sentrum. På samme måte oppstod titoismen ved bruddet mellom den jugoslaviske kommunistlederen Josip Broz Tito og sovjetlederen Stalin. SUKP oppstod som en fløy av Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet (RSDAP) i 1903, den såkalte bolsjevikfløya under ledelse av Vladimir Lenin. Etter 1912 ble bolsjevikene stadig mer uavhengige av resten av partiet, og opererte i stor grad som eget parti, under namnet RSDAP(b). Den 7. november 1917 tok bolsjevikene makta i hovedstaden Petrograd ved et væpna kupp (oktoberrevolusjonen) mot Kerenskijs regjering (tsarveldet hadde blitt styrtet i februar). I 1918 skiftet partiet navn til Det russiske kommunistpartiet (bolsjevikene), RKP (b). Alle partier som ville være med i Den kommunistiske Internasjonalen som ble dannet i 1919, måtte etter 1920 skifte navn og kalle seg «kommunistisk». Det norske Arbeiderpartiet var medlem i Komintern til 1923, men nektet å skifte navn. Et mindretall brøt ut og etablerte Norges Kommunistiske Parti. Etter borger- og intervensjonskrigen, gikk de kommunistiske sovjetrepublikkene (den russiske, den hviterussiske, den ukrainske, osv.) sammen i Unionen av sosialistiske sovjetrepublikker (USSR/SSSR/Sovjetunionen) i 1922. Fra da av kalte partiet seg Sovjetunionens Kommunistiske Parti (SUKP); på norsk ble det gjerne kalt Det sovjetiske kommunistpartiet. Partiet ble oppløst i 1991, sammen med staten det skapte. Arvtakeren er Den russiske føderasjons kommunistparti, KPRF. Dette partiet har tidvis hatt stor oppslutning i det etterkommunistiske Russland, fordi mange er blitt skuffet over utviklingen siden Sovjetunionens fall. SUKPs ungdomsorganisasjon het Komsomol.
Komsomol og Sovjetunionens kommunistiske parti · Sovjetunionen og Sovjetunionens kommunistiske parti ·
Vladimir Lenin
Vladimir Iljitsj Uljanov (russisk: Владимир Ильич Ульянов), bedre kjent under sitt pseudonym Vladimir Lenin (russisk: Владимир Ленин) (født i Simbirsk (Uljanovsk) i Russland, død 21. januar 1924 på godset Gorki ved Moskva) var en russisk (sovjetisk) politiker og marxistisk revolusjonær teoretiker.
Komsomol og Vladimir Lenin · Sovjetunionen og Vladimir Lenin ·
1970-årene
*Disco-musikken kommer for alvor på tampen av dette tiåret.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Komsomol og Sovjetunionen
- Det de har til felles Komsomol og Sovjetunionen
- Likheter mellom Komsomol og Sovjetunionen
Sammenligning mellom Komsomol og Sovjetunionen
Komsomol har 30 relasjoner, mens Sovjetunionen har 444. Som de har til felles 16, er den Jaccard indeksen 3.38% = 16 / (30 + 444).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Komsomol og Sovjetunionen. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
