Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Konflikten i Nord-Irland og Nord-Irland
Konflikten i Nord-Irland og Nord-Irland har 10 ting til felles (i Unionpedia): Belfast, Belfastavtalen, Den irske fristaten, Engelsk, Irland, Irsk nasjonalisme, Londonderry, Storbritannia, Unionisme (Irland), 1960-årene.
Belfast
Belfast (irsk: Béal Feirste) er hovedstaden og den største byen i Nord-Irland som er lokalisert bredden av elven Lagans østside.
Belfast og Konflikten i Nord-Irland · Belfast og Nord-Irland ·
Belfastavtalen
Stormont, parlamentsbygningen i Belfast hvor den historiske avtalen ble undertegnet Belfastavtalen (oftest kalt Langfredagsavtalen; irsk: Comhaontú Aoine an Chéasta eller Comhaontú Bhéal Feirste; ulster-skotsk: Guid Friday Greeance eller Bilfawst Greeance) var en prinsippavtale om fredsprosessen i Nord-Irland mellom den britiske og den irske regjeringen som ble signert 10. april 1998, og som ble støttet av de fleste politiske partier i Nord-Irland.
Belfastavtalen og Konflikten i Nord-Irland · Belfastavtalen og Nord-Irland ·
Den irske fristaten
Den irske frie staten (irsk: Saorstát Éireann; var en stat med status som dominion i Det britiske imperiet. Den omfattet 26 av de 32 grevskapene på øya Irland i årene 1922–1937. Den ble vedtatt opprettet gjennom den anglo-irske traktat, som ble signert i London 6. desember 1921, og utskilt fra Det forente kongerike Storbritannia og Irland den 6. desember 1922. Den erstattet den teoretiske enheten Sør-Irland og den ensidig opprettede irske republikken. Den anglo-irske traktaten avsluttet den tre år lange irske uavhengighetskrigen mellom styrkene til den irske republikken – den irske republikanske hæren (IRA) – og styrker fra den britiske kronen. Fristaten ble etablert som et dominion (herredømme) av det britiske imperiet. Det omfattet 26 av de 32 fylkene i Irland. Nord-Irland, som bestod av de resterende seks fylkene, brukte sin rett i henhold til traktaten til å melde seg ut av den nye staten. Fristatsregjeringen besto av generalguvernør – representanten for kongen – og eksekutivrådet (kabinettet), som erstattet både den revolusjonære Dáil-regjeringen og den provisoriske regjeringen som ble satt opp under traktaten. W.T. Cosgrave, som hadde ledet begge disse administrasjonene siden august 1922, ble den første presidenten for eksekutivrådet (statsminister). Oireachtas eller lovgiver besto av Dáil Éireann (underhuset) og Seanad Éireann (overhuset), også kjent som senatet. Medlemmer av Dáil ble pålagt å avlegge en troskapsed til fristatens grunnlov og erklære troskap til kongen. Eden var et avgjørende nøkkelspørsmål for motstandere av traktaten, som nektet å avlegge den og derfor ikke tok plass. Pro-traktatmedlemmer, som dannet Cumann na nGaedheal («Samfunnet av gælere») i 1923, hadde et effektivt flertall i Dáil fra 1922 til 1927 og styrte deretter som en minoritetsregjering til 1932. I 1931, med vedtakelsen av Westminster-statutten, ga parlamentet i Storbritannia fra seg nesten all sin gjenværende myndighet for å lovfeste for Fristaten og de andre dominionene. Det førte til at Fristaten fikk internasjonalt anerkjent uavhengighet. I de første månedene av Fristaten ble den irske borgerkrigen ført mellom den nyopprettede nasjonale hæren og anti-traktatens hær IRA, som nektet å anerkjenne staten. Borgerkrigen endte med seier for regjeringsstyrkene, og motstanderne dumpet våpnene i mai 1923. Det anti-traktatpolitiske partiet, Sinn Féin, nektet å ta plass i Dáil, og etterlot det relativt lille irske Arbeiderpartiet som eneste opposisjonspartiet. I 1926, da Sinn Féin-president Éamon de Valera ikke klarte å få denne politikken reversert, trakk han seg fra Sinn Féin og ledet det meste av medlemskapet inn i et nytt parti, Fianna Fáil, som gikk inn i Dáil etter stortingsvalget i 1927. Det dannet regjeringen etter stortingsvalget i 1932, da det ble det største partiet. De Valera avskaffet troskapseden og startet en økonomisk krig med Storbritannia. I 1937 utarbeidet han en ny grunnlov, som ble vedtatt av en folkeavstemning i juli samme år. Fristaten opphørte ved at den nye grunnloven trådte i kraft 29. desember 1937, da staten tok navnet «Irland».
Den irske fristaten og Konflikten i Nord-Irland · Den irske fristaten og Nord-Irland ·
Engelsk
Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.
Engelsk og Konflikten i Nord-Irland · Engelsk og Nord-Irland ·
Irland
Irland (irsk: Éire), også kjent som Republikken Irland (Poblacht na hÉireann), er en stat på øya Irland, utenfor den nordvestlige kysten av Europa.
Irland og Konflikten i Nord-Irland · Irland og Nord-Irland ·
Irsk nasjonalisme
øya Irland. Regjeringsbygningene i Dublin Irsk nasjonalisme refererer til den politiske strømning og bevegelse som forsikrer at det irske folk er en nasjon og virker for irsk autonomi eller uavhengighet fra Storbritannia.
Irsk nasjonalisme og Konflikten i Nord-Irland · Irsk nasjonalisme og Nord-Irland ·
Londonderry
Londonderry eller Derry (irsk: Doire, «eikelund») er den nest største byen i Nord-Irland og den femte største byen på øya Irland.
Konflikten i Nord-Irland og Londonderry · Londonderry og Nord-Irland ·
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Konflikten i Nord-Irland og Storbritannia · Nord-Irland og Storbritannia ·
Unionisme (Irland)
Unionistisk veggmaleri i Nord-Irland Unionisme betegner på Irland den holdning at det beste for øya ville vært å beholde det konstitusjonelle og institusjonelle båndet, unionen, Irland hadde med Storbritannia fra innlemmelsen i Det forente kongerike Storbritannia og Irland i 1801.
Konflikten i Nord-Irland og Unionisme (Irland) · Nord-Irland og Unionisme (Irland) ·
1960-årene
John fra The Beatles har på dette bilde langt hår (1964), det er ikke det vi forbinder med langt hår i dag.
1960-årene og Konflikten i Nord-Irland · 1960-årene og Nord-Irland ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Konflikten i Nord-Irland og Nord-Irland
- Det de har til felles Konflikten i Nord-Irland og Nord-Irland
- Likheter mellom Konflikten i Nord-Irland og Nord-Irland
Sammenligning mellom Konflikten i Nord-Irland og Nord-Irland
Konflikten i Nord-Irland har 50 relasjoner, mens Nord-Irland har 79. Som de har til felles 10, er den Jaccard indeksen 7.75% = 10 / (50 + 79).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Konflikten i Nord-Irland og Nord-Irland. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
