Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Korint og Theben (Hellas)
Korint og Theben (Hellas) har 23 ting til felles (i Unionpedia): Aleksander den store, Athen, Bronsealderen, Det osmanske rike, Dorere, Filip II av Makedonia, Gresk mytologi, Hellas, Jøder, Klassisk tid, Konstantinopel, Mykene, Myte, Normannere, Oldtidens Makedonia, Peloponnes, Peloponneskrigen, Perserkrigene, Perserriket, Polis, Silke, Slaget ved Plataiai, UTC+02.00.
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Korint · Aleksander den store og Theben (Hellas) ·
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Athen og Korint · Athen og Theben (Hellas) ·
Bronsealderen
Våpen og smykker fra bronsealderen og den eldre jernalderen. Bronsealderen er en betegnelse på en periode i menneskets historie som fant sted mellom steinalderen (noen steder «kobberalderen») og jernalderen.
Bronsealderen og Korint · Bronsealderen og Theben (Hellas) ·
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Det osmanske rike og Korint · Det osmanske rike og Theben (Hellas) ·
Dorere
Hoplitt (tungt bevæpnet soldat) fra 400-tallet f.Kr., muligens den spartanske kongen Leonidas, en dorer som døde mens han stand i slaget ved Thermopylene. Dorere (gresk: Δωριεῖς, Dōrieis, entall Δωριεύς, Dōrieus) var den ene av de fire hovedstammene som oldtidens grekere i antikken inndelte seg selv i. Dorere er bortimot alltid referert til ganske enkelt «dorere», slik de er i de tidligste litterære benevnelser av dem er Odysseen, hvor de nevnes som innbyggere av øya Kreta.
Dorere og Korint · Dorere og Theben (Hellas) ·
Filip II av Makedonia
Filip II av Makedonia (gresk: Φίλιππος, transkribert Filippos.
Filip II av Makedonia og Korint · Filip II av Makedonia og Theben (Hellas) ·
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Gresk mytologi og Korint · Gresk mytologi og Theben (Hellas) ·
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Hellas og Korint · Hellas og Theben (Hellas) ·
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Jøder og Korint · Jøder og Theben (Hellas) ·
Klassisk tid
Klassisk tid er perioden fra ca.
Klassisk tid og Korint · Klassisk tid og Theben (Hellas) ·
Konstantinopel
Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.
Konstantinopel og Korint · Konstantinopel og Theben (Hellas) ·
Mykene
Mykene (gresk: Μυκῆναι, Mykēnai eller Μυκήνη, Mykēnē) er et arkeologisk sted i nærheten av den moderne landsbyen Mykines, nordøst på Peloponnes i sørlige Hellas.
Korint og Mykene · Mykene og Theben (Hellas) ·
Myte
Protevs, en tidlig gresk sjøgud som kunne fortelle om framtiden – et element som finnes i flere kulturer (fra den tyske boka ''Der Höllische Proteus''). En myte (fra gresk μῦθος mythos, 'tale', 'fortelling', 'muntlig beretning') er en kulturell eller religiøs fortelling, en betegnelse for muntlig overleverte forestillinger om for eksempel guder, naturmytiske vesener eller verdens opprinnelse, som ofte strekker seg tilbake til førhistorisk tid.
Korint og Myte · Myte og Theben (Hellas) ·
Normannere
Vilhelm Erobreren, som ble konge av England. Normandies historiske grenser mot Frankrike Normannisk ekspansjon ved 1130 Normannerne (fransk: Normands; latin: Nortmanni) var det folk som ga navn til Normandie, en region i nordvestlige Frankrike.
Korint og Normannere · Normannere og Theben (Hellas) ·
Oldtidens Makedonia
Inngangen til de kongelige makedonske gravkamre ved Vergina, markert som verdensarv av UNESCO. Oldtidens Makedonia (gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i oldtiden og antikken, sentrert i nordøstlige delen av den greske halvøya, grenset mot Epirus i vest, Paionia i nord, regionen Trakia i øst og Thessalia i sør.
Korint og Oldtidens Makedonia · Oldtidens Makedonia og Theben (Hellas) ·
Peloponnes
Peloponnes. Peloponnes (gresk: Πελοπόννησος Peloponnesos, «Pelops' øy») er en stor halvøy og en geografisk region i sørlige Hellas.
Korint og Peloponnes · Peloponnes og Theben (Hellas) ·
Peloponneskrigen
Kart over det athenske sjøforbundet ved begynnelsen av Peloponneskrigen Peloponneskrigen var en serie av konflikter mellom det athenske sjøforbundet, og det peloponnesiske forbundet, ledet av Sparta.
Korint og Peloponneskrigen · Peloponneskrigen og Theben (Hellas) ·
Perserkrigene
Perserkrigene eller de gresk-persiske krigene var en serie konflikter mellom den greske verden og Det persiske riket som startet rundt 500 f.Kr. og varte til 448 f.Kr. Begrepet henviser vanligvis til de to persiske invasjonene av det greske fastlandet i 490 f.Kr.
Korint og Perserkrigene · Perserkrigene og Theben (Hellas) ·
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Korint og Perserriket · Perserriket og Theben (Hellas) ·
Polis
For den kypriotiske byen Polis, se Polis (Kypros) Akropolis i Athen, en kjent ''polis''. Området til polisen Sparta skissert på kart over det sørlige Hellas Polis (gresk πόλις) er navnet på de greske bystatene i antikken.
Korint og Polis · Polis og Theben (Hellas) ·
Silke
Silke (gjennom slavisk fra mongolsk sirgek, fra eldre kinesisk si eller sir - 絲, pinyin sī, W-G: ssu) er et naturlig proteinfiber laget av visse insekter og som i enkelte former kan veves til tekstiler.
Korint og Silke · Silke og Theben (Hellas) ·
Slaget ved Plataiai
Slaget ved Plataiai var det siste slaget i perserkrigene sør i Hellas.
Korint og Slaget ved Plataiai · Slaget ved Plataiai og Theben (Hellas) ·
UTC+02.00
''UTC+02.00'':Blå - vintertid nordlige halvkule og sommertid sørlige halvkuleOransje - vintertid sørlige halvkule og sommertid nordlige halvkuleGul - hele åretLys blå - havområder UTC+02.00 er et belte av tidssoner som ligger to timer før standardtiden UTC.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Korint og Theben (Hellas)
- Det de har til felles Korint og Theben (Hellas)
- Likheter mellom Korint og Theben (Hellas)
Sammenligning mellom Korint og Theben (Hellas)
Korint har 139 relasjoner, mens Theben (Hellas) har 140. Som de har til felles 23, er den Jaccard indeksen 8.24% = 23 / (139 + 140).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Korint og Theben (Hellas). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
