Kullgass og Kullkraftverk

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Kullgass og Kullkraftverk

Kullgass vs. Kullkraftverk

Kullgass er en brennbar syntesegass som oppstår ved forgassing eller forbrenning av kull. Kullkraftverk er et varmekraftverk som fyres med kull – eller bitumenøs (hard) steinkull eller antrasitt, eller sub-bitumenøs, mykt brunkull eller lignitt.

Elektrisitet

Lyn er blant de mest dramatiske uttrykkene for elektrisitet. Elektrisitet er fysiske fenomener knyttet til negativt eller positivt ladde partikler i ro eller i bevegelse.

Elektrisitet og Kullgass · Elektrisitet og Kullkraftverk · Se mer »

Forbrenning

Gass forbrenner i en gassovn Forbrenning er en form for eksoterm kjemisk reaksjon mellom et drivstoff og et oksidasjonsmiddel, som blir satt i gang med varme eller lys i form av en stråle eller flamme.

Forbrenning og Kullgass · Forbrenning og Kullkraftverk · Se mer »

Gasskraftverk

Montering av gassturbin i et tysk gasskraftverk Gasskraftverk er et kraftverk som produserer elektrisk energi ved hjelp av gasskraft.

Gasskraftverk og Kullgass · Gasskraftverk og Kullkraftverk · Se mer »

Karbondioksid

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.

Karbondioksid og Kullgass · Karbondioksid og Kullkraftverk · Se mer »

Kull

Kullbiter Kull eller kol er en fellesbetegnelse på en rekke karbonholdige organiske bergarter, stort sett dannet av planterester.

Kull og Kullgass · Kull og Kullkraftverk · Se mer »

Syntesegass

Syntesegass eller syngas er det viktigste mellomproduktet i konverteringsprosesser av naturgass til mer foredlede produkter som ammoniakk, metanol, olefiner (MTO)) og syntetisk bensin og diesel (GTL, for eksempel Fischer-Tropsch-prosessen). Syngass fra oljeraffineri brukes i enkelte moderne gasskraftverk som innsatsfaktor (brensel) i kraftproduksjonen.

Kullgass og Syntesegass · Kullkraftverk og Syntesegass · Se mer »