Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Kurt Schuschnigg og Tysklands historie (1933–1945)
Kurt Schuschnigg og Tysklands historie (1933–1945) har 19 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Hitler, Anschluss, Arthur Seyss-Inquart, Østerrike, Østerriksk nasjonalsosialisme, Benito Mussolini, Berchtesgaden, Berlin, Dachau konsentrasjonsleir, Fascisme, Første verdenskrig, Flossenbürg konsentrasjonsleir, Konsentrasjonsleir, München, Minister, Nasjonalsosialisme, USA, Wehrmacht, 12. mars.
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Adolf Hitler og Kurt Schuschnigg · Adolf Hitler og Tysklands historie (1933–1945) ·
Anschluss
Grensevakter og soldater fjerner grensebommene mellom Tyskland og Østerrike mars 1938 Anschluss, også skrevet Anschluß («tilslutning, anknytning eller forening»), også kalt Anschluss Österreichs («Østerrikes innlemmelse eller gjenforening»), var det nasjonalsosialistiske Tysklands annektering av nabolandet Østerrike 13. mars 1938.
Anschluss og Kurt Schuschnigg · Anschluss og Tysklands historie (1933–1945) ·
Arthur Seyss-Inquart
Arthur Seyss-Inquart (født 22. juli 1892 i Stannern (i dag Stonařov), Mähren som da var del av Østerrike-Ungarn, henrettet 16. oktober 1946 i Nürnberg i Tyskland) var en østerriksk-tysk nasjonalsosialistisk politiker og jurist.
Arthur Seyss-Inquart og Kurt Schuschnigg · Arthur Seyss-Inquart og Tysklands historie (1933–1945) ·
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Østerrike og Kurt Schuschnigg · Østerrike og Tysklands historie (1933–1945) ·
Østerriksk nasjonalsosialisme
Østerriksk nasjonalsosialisme var en pan-germansk bevegelse i Østerrike som ble utformet i begynnelsen av 1900-tallet.
Østerriksk nasjonalsosialisme og Kurt Schuschnigg · Østerriksk nasjonalsosialisme og Tysklands historie (1933–1945) ·
Benito Mussolini
Benito Amilcare Andrea Mussolini (født 29. juli 1883 i Dovia di Predappio i provinsen Forlì i regionen Emilia-Romagna i Italia, død 28. april 1945 Giulino di Mezzegra i provinsen Como i Lombardia) var Italias statsminister og det italienske fascistpartiet Partito Nazionale Fascistas leder («il Duce», «leder» eller «fører») fra slutten av 1922 frem til 8.
Benito Mussolini og Kurt Schuschnigg · Benito Mussolini og Tysklands historie (1933–1945) ·
Berchtesgaden
Berchtesgaden er en by i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland.
Berchtesgaden og Kurt Schuschnigg · Berchtesgaden og Tysklands historie (1933–1945) ·
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Berlin og Kurt Schuschnigg · Berlin og Tysklands historie (1933–1945) ·
Dachau konsentrasjonsleir
Fanger på straffarbeid i 1938 ''Reichsführer-SS'' Heinrich Himmler på inspeksjon i 1936 (propagandafoto). Fangenes brakker, fotografert ved frigjøringen av amerikanske soldater i 1945 Dachau konsentrasjonsleir (på tysk: KZ Dachau eller Konzentrationslager Dachau) ved byen Dachau nord for München var den første konsentrasjonsleiren i det nazistiske Tyskland.
Dachau konsentrasjonsleir og Kurt Schuschnigg · Dachau konsentrasjonsleir og Tysklands historie (1933–1945) ·
Fascisme
Fascisme er et samlebegrep for autoritære politiske ideologier som legger sterk vekt på nasjonens betydning og enhet som bygger på et førerbasert og diktatorisk styre innad og en irredentistisk eller direkte imperialistisk utenrikspolitisk holdning.
Fascisme og Kurt Schuschnigg · Fascisme og Tysklands historie (1933–1945) ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Kurt Schuschnigg · Første verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) ·
Flossenbürg konsentrasjonsleir
Fra Flossenbürg konsentrasjonsleir Oversikt over Flossenbürg konsentrasjonsleir etter den amerikanske frigjøringen, april 1945 Pater Lelere avgir vitnemål under saken mot de tidligere fangevokterne 21. juni 1946 Flossenbürg konsentrasjonsleir ble opprettet i mai 1938 i Oberpfalz i Bayern, nær grensen mot Tsjekkoslovakia.
Flossenbürg konsentrasjonsleir og Kurt Schuschnigg · Flossenbürg konsentrasjonsleir og Tysklands historie (1933–1945) ·
Konsentrasjonsleir
Kvinner og barn i en britisk-drevet konsentrasjonsleir under Boerkrigen Konsentrasjonsleir er en leir for samling av bestemte grupper av personer, for eksempel opposisjonelle eller etniske grupper.
Konsentrasjonsleir og Kurt Schuschnigg · Konsentrasjonsleir og Tysklands historie (1933–1945) ·
München
München (uttales «mun-kjen», bairisk: Minga) er hovedstaden i den tyske delstaten Bayern.
Kurt Schuschnigg og München · München og Tysklands historie (1933–1945) ·
Minister
Minister er en tittel som brukes på medlemmer av en regjering, og diplomater med rang under ambassadør (se Minister (diplomati)).
Kurt Schuschnigg og Minister · Minister og Tysklands historie (1933–1945) ·
Nasjonalsosialisme
Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse.
Kurt Schuschnigg og Nasjonalsosialisme · Nasjonalsosialisme og Tysklands historie (1933–1945) ·
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Kurt Schuschnigg og USA · Tysklands historie (1933–1945) og USA ·
Wehrmacht
Wehrmacht eller mer formelt Deutsche Wehrmacht (tysk for «vernemakten» eller «forsvaret») var navnet på Tysklands regulære militære forsvar fra 1935 til 1945, det vil si gjennom det meste av perioden med nasjonalsosialistisk styre.
Kurt Schuschnigg og Wehrmacht · Tysklands historie (1933–1945) og Wehrmacht ·
12. mars
12.
12. mars og Kurt Schuschnigg · 12. mars og Tysklands historie (1933–1945) ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Kurt Schuschnigg og Tysklands historie (1933–1945)
- Det de har til felles Kurt Schuschnigg og Tysklands historie (1933–1945)
- Likheter mellom Kurt Schuschnigg og Tysklands historie (1933–1945)
Sammenligning mellom Kurt Schuschnigg og Tysklands historie (1933–1945)
Kurt Schuschnigg har 71 relasjoner, mens Tysklands historie (1933–1945) har 314. Som de har til felles 19, er den Jaccard indeksen 4.94% = 19 / (71 + 314).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Kurt Schuschnigg og Tysklands historie (1933–1945). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
