Likheter mellom Latin og Urgermansk
Latin og Urgermansk har 44 ting til felles (i Unionpedia): Ablativ, Adjektiv, Akkusativ, Aspekt (grammatikk), Dativ, Dialekt, Engelsk, Futurum, Genitiv, Germanere, Grammatisk modus, Grammatisk tall, Gresk, Imperativ, Indikativ, Indoeuropeiske språk, Kasus, Keltiske språk, Kjønn (grammatikk), Konjugasjon (grammatikk), Konjunktiv, Lokativ, Nasal vokal, Nominativ, Norge, Perfektum, Plosiver, Presens, Preteritum, Preteritum perfektum, ..., Pronomen, Rhinen, Romerriket, Språk, Substantiv, Svensk, Syntetisk språk, Tempus, Tonelag, Tysk, Uvularer, Velarer, Verb, Vokativ. Utvid indeks (14 mer) »
Ablativ
Ablativ (av latin ab latus – båret fra) er en kasus som blir brukt til å merke visse adverbiale setningsledd.
Ablativ og Latin · Ablativ og Urgermansk ·
Adjektiv
Adjektiv er ord som beskriver hvordan ting er, for eksempel form, farge, vekt og andre egenskaper.
Adjektiv og Latin · Adjektiv og Urgermansk ·
Akkusativ
Akkusativ er en grammatisk kasus.
Akkusativ og Latin · Akkusativ og Urgermansk ·
Aspekt (grammatikk)
Aspekt eller aksjonsart betegner i grammatikken måten en verbalhandling forløper på, for eksempel om den er varig (durativ), umiddelbar (momentan), begynnende (inkoativ), eller gjentagende (iterativ).
Aspekt (grammatikk) og Latin · Aspekt (grammatikk) og Urgermansk ·
Dativ
Dativ (fra latin dare, på norsk «å gi») er i språkvitenskapen en morfologisk kasus.
Dativ og Latin · Dativ og Urgermansk ·
Dialekt
Dialekt (fra gresk διάλεκτος; diálektos) og målføre (av norrønt mál; stemme, tale, mæle) betegner variasjoner i et språk, karakteristisk for en gruppe av språkbrukerne, definert geografisk (til forskjell fra f.eks. sosiolekt eller standardspråk).
Dialekt og Latin · Dialekt og Urgermansk ·
Engelsk
Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.
Engelsk og Latin · Engelsk og Urgermansk ·
Futurum
Futurum (latin for «fremtid») er former av verbet som uttrykker en handling i fremtiden.
Futurum og Latin · Futurum og Urgermansk ·
Genitiv
Genitiv (fra latin casus genetivus, på norsk: bøyningen som angir opprinnelse) er en kasus som betegner et forhold, først og fremst et eiendomsforhold, mellom et substantiv i genitiv og et annet substantiv.
Genitiv og Latin · Genitiv og Urgermansk ·
Germanere
Romerriket og Germania ca. år 100 e. Kr. ''Hermannsdenkmal'', monumentalstatue av Arminius, høvding over den germanske stammen cheruskerne som slo romerne i Slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 e. kr., ble reist som tysk nasjonalsymbol i på 1870-tallet. En germansk familie ca. 300 framstilt i et tysk draktleksikon fra slutten av 1800-tallet. Antrekkene er fantasifulle tolkninger av arkeologiske funn. De germanske folkene (latin: Germani) eller germanerne er en kategori nordeuropeiske etniske grupper.
Germanere og Latin · Germanere og Urgermansk ·
Grammatisk modus
Modus (latin modus, flertall modi) beskriver innenfor lingvistikken et verbs forhold til virkeligheten og intensjoner.
Grammatisk modus og Latin · Grammatisk modus og Urgermansk ·
Grammatisk tall
Grammatisk tall, eller numerus, er en grammatisk kategori som uttrykker tallet på et substantivs eller et pronomens referanser.
Grammatisk tall og Latin · Grammatisk tall og Urgermansk ·
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Gresk og Latin · Gresk og Urgermansk ·
Imperativ
Imperativ er i grammatikken en av verbets modi.
Imperativ og Latin · Imperativ og Urgermansk ·
Indikativ
Indikativ (latin indicatīvus, av indicāre, «påpeke») er en modus av verbet, som brukes for å beskrive en virkelig handling.
Indikativ og Latin · Indikativ og Urgermansk ·
Indoeuropeiske språk
1921 Indoeuropeiske språk er en språkfamilie som inneholder hundrevis av språk, inklusive de fleste store språk i Europa og mange språk på det indiske subkontinent (Sør-Asia), det iranske høylandet (Sørvest-Asia) og Sentral-Asia.
Indoeuropeiske språk og Latin · Indoeuropeiske språk og Urgermansk ·
Kasus
Kasus (av latin casus, som betyr: «tilfelle») er en grammatisk kategori som reflekterer den grammatiske funksjonen et substantiv, adjektiv eller pronomen har i en setning, for eksempel om de er subjekt eller direkte objekt.
Kasus og Latin · Kasus og Urgermansk ·
Keltiske språk
De keltiske språkenes utbredelse i Europa i dag Keltiske språk er en gruppe indoeuropeiske språk som ble talt av folkegruppen keltere.
Keltiske språk og Latin · Keltiske språk og Urgermansk ·
Kjønn (grammatikk)
Kjønn eller genus er innen lingvistikk en morfologisk kategori, der et ords tilhørighet uttrykkes gjennom bøying.
Kjønn (grammatikk) og Latin · Kjønn (grammatikk) og Urgermansk ·
Konjugasjon (grammatikk)
Konjugasjon er innen språkvitenskap bøyning av verb i tall, person, tid, kjønn og modus.
Konjugasjon (grammatikk) og Latin · Konjugasjon (grammatikk) og Urgermansk ·
Konjunktiv
Konjunktiv (latin coniunctīvus, av coniungere, «sammenbinde»; også kalt subjunktiv) er i mange språk et eget modus av verbet.
Konjunktiv og Latin · Konjunktiv og Urgermansk ·
Lokativ
Lokativ (også kalt den sjuende kasus) er en grammatikalsk kasus som indikerer lokalisasjon.
Latin og Lokativ · Lokativ og Urgermansk ·
Nasal vokal
En nasal vokal er en vokal som produseres ved at velum åpnes, slik at lufta passerer både gjennom nesa og munnen.
Latin og Nasal vokal · Nasal vokal og Urgermansk ·
Nominativ
Nominativ er en grammatisk kasus.
Latin og Nominativ · Nominativ og Urgermansk ·
Norge
Norge, offisielt Kongeriket Norge, er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy.
Latin og Norge · Norge og Urgermansk ·
Perfektum
Perfektum (fra latin (tempus) perfectum, «fullendt eller tilbakelagt (tid)»), også kalt presens perfektum, er en grammatisk tid og bøyingsform for verb.
Latin og Perfektum · Perfektum og Urgermansk ·
Plosiver
Skjematisk tegning av hvordan lukkelyden t̼ og d̼ blir laget ved at tunga stenger luftvegen med leppene. Plosiv (fra engelsk (ex)plosive) eller lukkelyd er i språkvitenskapen en betegnelse for en språklyd laget ved at luftveien gjennom strupehodet, svelget eller munnhulen blir helt blokkert.
Latin og Plosiver · Plosiver og Urgermansk ·
Presens
Presens er en grammatisk tid som på norsk vanligvis brukes til å uttrykke at handlingen skjer i nåtid, eller noe som er en generell sannhet.
Latin og Presens · Presens og Urgermansk ·
Preteritum
Preteritum er en grammatisk tid.
Latin og Preteritum · Preteritum og Urgermansk ·
Preteritum perfektum
Preteritum perfektum, tidligere kalt pluskvamperfektum (av latin plūs quam perfectum, «mer enn fullført»), er en tidsform av et verb som er vanlig i mange språk, deriblant norsk.
Latin og Preteritum perfektum · Preteritum perfektum og Urgermansk ·
Pronomen
Pronomen (fra pro, «i stedet for» og nomen, «substantiv») er en ordklasse som består av ord som enten viser til noe i selve talesituasjonen (jeg, dere), eller står istedenfor eller peker tilbake på et substantiv.
Latin og Pronomen · Pronomen og Urgermansk ·
Rhinen
Rhinen (tysk: Rhein, fransk: Rhin, nederlandsk: Rijn) er en av de viktigste elvene i Europa.
Latin og Rhinen · Rhinen og Urgermansk ·
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Latin og Romerriket · Romerriket og Urgermansk ·
Språk
skriftlig språk, men muntlig språk regnes å være flere titusener av år eldre enn skriftspråket. Et språk er et dynamisk sett av synlige, hørbare eller følbare symboler for kommunikasjon og elementer som brukes for å manipulere dem.
Latin og Språk · Språk og Urgermansk ·
Substantiv
Substantiv er en morfosyntaktisk ordklasse som kan defineres ved hjelp av en del karakteristiske grammatiske kjennetegn.
Latin og Substantiv · Substantiv og Urgermansk ·
Svensk
Svensk er et østnordisk språk som snakkes først og fremst i Sverige, på Åland og i deler av Finland av rundt 10 000 000 mennesker.
Latin og Svensk · Svensk og Urgermansk ·
Syntetisk språk
Syntetiske språk er i morfologisk typologi språk der syntaktiske forhold i setningen i stor grad uttrykkes gjennom morfologi.
Latin og Syntetisk språk · Syntetisk språk og Urgermansk ·
Tempus
Et lite illustrasjonbilde over konseptet tempus, preteritum (fortid), presens (nåtid) og futurum (fremtid). Tempus (latin: «tid»), også kalt grammatisk tid, er det grammatiske uttrykket for forholdet mellom tida til en verbhandling og et referansepunkt i tid (vanligvis tidspunktet for ytringa).
Latin og Tempus · Tempus og Urgermansk ·
Tonelag
Tonelag eller tonem er en betydningsdifferensierende intonasjonsforskjell i uttalen av visse ord.
Latin og Tonelag · Tonelag og Urgermansk ·
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Latin og Tysk · Tysk og Urgermansk ·
Uvularer
Uvularer er konsonanter som uttales med bakre del av tunga mot drøvelen (uvula), altså lenger bak i munnen enn velarer.
Latin og Uvularer · Urgermansk og Uvularer ·
Velarer
En velar konsonant uttales ved at tungeryggen trykkes mot den myke ganen.
Latin og Velarer · Urgermansk og Velarer ·
Verb
Verb er en ordklasse som defineres ut fra morfologiske og syntaktiske egenskaper.
Latin og Verb · Urgermansk og Verb ·
Vokativ
Vokativ (latin (casus) vocativus, avledet av vocare: "kalle, rope på") er en "kasus for person som en tiltaler, tiltalekasus".
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Latin og Urgermansk
- Det de har til felles Latin og Urgermansk
- Likheter mellom Latin og Urgermansk
Sammenligning mellom Latin og Urgermansk
Latin har 187 relasjoner, mens Urgermansk har 141. Som de har til felles 44, er den Jaccard indeksen 13.41% = 44 / (187 + 141).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Latin og Urgermansk. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: