Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Liste over den Kongelige Norske Marines skip og Sjøforsvaret
Liste over den Kongelige Norske Marines skip og Sjøforsvaret har 38 ting til felles (i Unionpedia): Alta-klassen, Andre verdenskrig, «Najaden» (1811), Første verdenskrig, Fridtjof Nansen-klassen, Haakonsvern orlogsstasjon, Hauk-klassen, Kanonjolle, Kanonsjalupp, KNM «Alta», KNM «Fridtjof Nansen» (F310), KNM «Maud», KNM «Otra», KNM «Otto Sverdrup» (F312), KNM «Roald Amundsen» (F311), KNM «Skjold» (P960), KNM «Skudd» (P962), KNM «Steil» (P963), KNM «Storm» (P961), KNM «Thor Heyerdahl» (F314), KNM «Ula», KNM «Utvær», KNM «Valkyrien» (1994), Kobben-klassen, KS «Norge», KV «Barentshav» (W340), KV «Harstad», KV «Svalbard», Nordkapp-klassen (1980), Oksøy-klassen, ..., Oslo-klassen, Sauda-klassen, Skjold-klassen, Sleipner-klassen, Snøgg-klassen, Storm-klassen (1965), Tjeld-klassen, Ula-klassen. Utvid indeks (8 mer) »
Alta-klassen
Alta-klassen er en skipsklasse norske minesveipere.
Alta-klassen og Liste over den Kongelige Norske Marines skip · Alta-klassen og Sjøforsvaret ·
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Liste over den Kongelige Norske Marines skip · Andre verdenskrig og Sjøforsvaret ·
«Najaden» (1811)
Slaget ved Lyngør; «Najaden» sees i bakgrunnen til venstre med Danebrog heist. I forgrunnen sees «Dictator» som senket «Najaden». Britiske marinesoldater på vei til Steinsøya i småbåter under «Dictators» hekk. «Najaden» var en fregatt i den dansk-norske marine på begynnelsen av 1800-tallet.
«Najaden» (1811) og Liste over den Kongelige Norske Marines skip · «Najaden» (1811) og Sjøforsvaret ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Liste over den Kongelige Norske Marines skip · Første verdenskrig og Sjøforsvaret ·
Fridtjof Nansen-klassen
Fridtjof Nansen-klassen er det norske Sjøforsvarets fregattklasse, og ble bygget på det spanske verftet Navantia (tidligere Bazan).
Fridtjof Nansen-klassen og Liste over den Kongelige Norske Marines skip · Fridtjof Nansen-klassen og Sjøforsvaret ·
Haakonsvern orlogsstasjon
Haakonsvern orlogsstasjon (HOS) er Sjøforsvarets hovedbase i Mathopen i Bergen kommune.
Haakonsvern orlogsstasjon og Liste over den Kongelige Norske Marines skip · Haakonsvern orlogsstasjon og Sjøforsvaret ·
Hauk-klassen
Hauk-klassen er en norsk klasse missiltorpedobåter. Båtene ble bygd i 1979 og 1980, og var i bruk til 2008. Fartøyene ble oppgradert/modernisert i 2001 for å kunne brukes operativt frem til 2015, men alle fartøyene ble tatt ut av tjeneste i 2008. Fartøyene som ble oppgradert ble omtalt som Super-Hauk grunnet den kraftige oppgraderingen av KKI-systemet – det samme våpensystemet som blir brukt i Skjold-klassen, den nye klassen MTB-er. Super-Hauk-klassen skulle etter planen fases ut etterhvert som fartøyene i Skjold-klassen ble overtatt, men noen av fartøyene ble i stedet hugget opp, i det den første MTBen i Skjold-klassen ble operativ. Mot slutten av sin operative karriere opererte ikke fartøyene lenger i skvadroner på samme måte som tidligere. Blant annet ble hele 21. MTB-skvadron lagt ned. Opprinnelig var planen å fase ut Hauk-klassen i takt med overtagelse av fartøyer i Skjold-klassen, men dette ble endret: «Dagens missiltorpedobåter i Hauk-klassen blir faset ut i takt med innfasingen av Skjold-klassen. For hver nye MTB som kommer inn i strukturen, går to gamle ut. De besetningsmedlemmene som til nå er tatt ut til de nye MTB-ene kan bemanne de fartøyer i Hauk-klassen som er i opplag ved behov, samtidig som produksjonen i Mandal fortsetter.» De fleste fartøyene i Hauk-klassen ble i stedet hugget opp, men brukbart materiell ble tatt ut og brukt videre andre steder. Forsvarets avhendingsprosjekt forsøkte fra 2009 å selge seks av de utfasede båtene. 11. november 2012 rapporterte Aftenposten at fem fartøy av SuperHauk-klassen var solgt sammen med KNM «Horten», til en ikke oppgitt kjøper i England. Det ble ikke opplyst fra UDs side hva fartøyene skulle brukes til.
Hauk-klassen og Liste over den Kongelige Norske Marines skip · Hauk-klassen og Sjøforsvaret ·
Kanonjolle
Karl Ragnar Gjertsen En tegning av en kanonjolle, fra boken «Norges Sjøforsvar 1814-1914», utgitt i 1914. Da var det kun rundt 50 år siden kanonjollene fremdeles var i bruk. Kanonjolle var et dekket orlogsfartøy med seil og årer, og var en viktig fartøystype for den norske marinen fra 1600-tallet og fram til slutten på 1800-tallet.
Kanonjolle og Liste over den Kongelige Norske Marines skip · Kanonjolle og Sjøforsvaret ·
Kanonsjalupp
Tegning av en typisk kanonsjalupp, hentet fra «Norges Sjøforsvar 1814-1914». En legger merke til at kanonene var plassert forut og akter; på tegningen ser en plasseringen som «skinner» forut og akterut, hvor kanonen stod. Skinnene var vinklet oppover for å redusere rekylen til kanonen. Legg også merke til at baugen kan «åpnes» for å gjøre plass til kanonmunningen. En tegning av en dansk kanonsjalupp - at alle slajupper så slik ut, er nok lite sannsynlig, men det gir en god indikasjon på hvor mange mann som var ombord i et så lite fartøy for å bemanne det. Kanonsjalupp var et dekket orlogsfartøy som var i bruk i Skandinavia fra 1600-tallet, og senere, i sterkt modifisert utgave, som 3.
Kanonsjalupp og Liste over den Kongelige Norske Marines skip · Kanonsjalupp og Sjøforsvaret ·
KNM «Alta»
KNM «Alta» kan vise til.
KNM «Alta» og Liste over den Kongelige Norske Marines skip · KNM «Alta» og Sjøforsvaret ·
KNM «Fridtjof Nansen» (F310)
KNM «Fridtjof Nansen» er en norsk fregatt av Fridtjof Nansen-klassen, bygget ved det spanske verftet Navantia og overlevert til det norske Sjøforsvaret 5. april 2006, seks måneder forsinket.
KNM «Fridtjof Nansen» (F310) og Liste over den Kongelige Norske Marines skip · KNM «Fridtjof Nansen» (F310) og Sjøforsvaret ·
KNM «Maud»
Marius Vassnes KNM Maud er et logistikkskip i Sjøforsvaret bygget av Daewoo Shipbuilding & Marine Engineering i Sør-Korea.
KNM «Maud» og Liste over den Kongelige Norske Marines skip · KNM «Maud» og Sjøforsvaret ·
KNM «Otra»
KNM «Otra» er den andre minesveiperen av Alta-klassen.
KNM «Otra» og Liste over den Kongelige Norske Marines skip · KNM «Otra» og Sjøforsvaret ·
KNM «Otto Sverdrup» (F312)
KNM «Otto Sverdrup» er en norsk fregatt av Fridtjof Nansen-klassen som ble overlevert til Forsvaret fra det spanske verftet Navantia 30. april 2008.
KNM «Otto Sverdrup» (F312) og Liste over den Kongelige Norske Marines skip · KNM «Otto Sverdrup» (F312) og Sjøforsvaret ·
KNM «Roald Amundsen» (F311)
KNM «Roald Amundsen» (F 311) er en norsk fregatt av Fridtjof Nansen-klassen som ble overlevert til Forsvaret fra det spanske verftet Navantia 21.
KNM «Roald Amundsen» (F311) og Liste over den Kongelige Norske Marines skip · KNM «Roald Amundsen» (F311) og Sjøforsvaret ·
KNM «Skjold» (P960)
KNM «Skjold» (P 960) er det navngivende fartøyet til Skjold-klassen, som er Sjøforsvarets missiltorpedobåtserie som overtok for Hauk-klassen.
KNM «Skjold» (P960) og Liste over den Kongelige Norske Marines skip · KNM «Skjold» (P960) og Sjøforsvaret ·
KNM «Skudd» (P962)
De norske korvettene KNM «Skjold» (P960) og nærmest KNM «Skudd» (P962) under en øvelse med blant annet HMS Nyköping på besøk i Ystad 9. september 2016. KNM «Skudd» er det andre seriefartøyet i Skjold-klassen, som er marinens nye MTB-serie, og skal overta for Hauk-klassen.
KNM «Skudd» (P962) og Liste over den Kongelige Norske Marines skip · KNM «Skudd» (P962) og Sjøforsvaret ·
KNM «Steil» (P963)
KNM «Steil» det tredje seriefartøyet i Skjold-klassen, som er den norske marinens MTB-serie, og overtok for Hauk-klassen.
KNM «Steil» (P963) og Liste over den Kongelige Norske Marines skip · KNM «Steil» (P963) og Sjøforsvaret ·
KNM «Storm» (P961)
KNM «Storm» er det første seriefartøyet i Skjold-klassen, som er den norske marinens nye MTB-serie, og skal overta for Hauk-klassen.
KNM «Storm» (P961) og Liste over den Kongelige Norske Marines skip · KNM «Storm» (P961) og Sjøforsvaret ·
KNM «Thor Heyerdahl» (F314)
KNM «Thor Heyerdahl» er en norsk fregatt av Fridtjof Nansen-klassen.
KNM «Thor Heyerdahl» (F314) og Liste over den Kongelige Norske Marines skip · KNM «Thor Heyerdahl» (F314) og Sjøforsvaret ·
KNM «Ula»
KNM «Ula» (S 300) er en norsk undervannsbåt av Ula-klassen.
KNM «Ula» og Liste over den Kongelige Norske Marines skip · KNM «Ula» og Sjøforsvaret ·
KNM «Utvær»
KNM «Utvær» er en norsk undervannsbåt i Ula-klassen.
KNM «Utvær» og Liste over den Kongelige Norske Marines skip · KNM «Utvær» og Sjøforsvaret ·
KNM «Valkyrien» (1994)
KNM «Valkyrien» var et av Sjøforsvarets logistikkfartøy.
KNM «Valkyrien» (1994) og Liste over den Kongelige Norske Marines skip · KNM «Valkyrien» (1994) og Sjøforsvaret ·
Kobben-klassen
Kobben-klassen diesel-elektriske ubåter (Type 207) ble bygget for Kongelig Norsk Marine i tidsrommet 1961 til 1967 og utgjorde en del av Flåteplanen av 1960 om fornyelse av den norske krigsflåten.
Kobben-klassen og Liste over den Kongelige Norske Marines skip · Kobben-klassen og Sjøforsvaret ·
KS «Norge»
Kongeskipet «Norge» (A 553) ble gitt som folkegave til Kong Haakon i 1948.
KS «Norge» og Liste over den Kongelige Norske Marines skip · KS «Norge» og Sjøforsvaret ·
KV «Barentshav» (W340)
KV «Barentshav» (W 340) er et norsk kystvaktskip i Barentshav-klassen.
KV «Barentshav» (W340) og Liste over den Kongelige Norske Marines skip · KV «Barentshav» (W340) og Sjøforsvaret ·
KV «Harstad»
KV «Harstad» møter M/S Finnmarken utenfor Tromsø, 11. juni 2006. KV «Harstad» er et norsk kystvaktskip oppkalt etter byen Harstad.
KV «Harstad» og Liste over den Kongelige Norske Marines skip · KV «Harstad» og Sjøforsvaret ·
KV «Svalbard»
KV «Svalbard» (W 303) er et norsk kystvaktfartøy.
KV «Svalbard» og Liste over den Kongelige Norske Marines skip · KV «Svalbard» og Sjøforsvaret ·
Nordkapp-klassen (1980)
Nordkapp-klassen bygget fra 1980 og utover, er en norsk kystvaktklasse som på det meste bestod av tre skip.
Liste over den Kongelige Norske Marines skip og Nordkapp-klassen (1980) · Nordkapp-klassen (1980) og Sjøforsvaret ·
Oksøy-klassen
Oksøy-klassen er en skipsklasse av minejaktfartøyer.
Liste over den Kongelige Norske Marines skip og Oksøy-klassen · Oksøy-klassen og Sjøforsvaret ·
Oslo-klassen
Oslo-klassen av fregatter er en norsk konstruksjon basert på Dealey-klassen jagereskorteskip i USAs marine, men betydelig modifisert for norske behov.
Liste over den Kongelige Norske Marines skip og Oslo-klassen · Oslo-klassen og Sjøforsvaret ·
Sauda-klassen
Sauda-klassen, i 1950-årene også kalt AMS-klassen, omfatter ni minesveipere og ett minejaktfartøy, basert på en amerikansk konstruksjon fra like etter andre verdenskrig.
Liste over den Kongelige Norske Marines skip og Sauda-klassen · Sauda-klassen og Sjøforsvaret ·
Skjold-klassen
Skjold-klassen er en klasse av seks korvetter i den norske Marinen.
Liste over den Kongelige Norske Marines skip og Skjold-klassen · Sjøforsvaret og Skjold-klassen ·
Sleipner-klassen
KNM «Sleipner» Sleipner-klassen var en skipsklasse bestående av seks skip av typen torpedojager bygd for den Kongelig Norsk Marine i Norge fra 1936 til 1939 om ble sjøsatt fra Marinens hovedverft i Horten fra 1936.
Liste over den Kongelige Norske Marines skip og Sleipner-klassen · Sjøforsvaret og Sleipner-klassen ·
Snøgg-klassen
Snøgg-klassen var en klasse missiltorpedobåter, MTB, bygget for det norske sjøforsvaret fra 1970 til 1971 ved Båtservice Verft i Mandal.
Liste over den Kongelige Norske Marines skip og Snøgg-klassen · Sjøforsvaret og Snøgg-klassen ·
Storm-klassen (1965)
Storm-klassen var en klasse motorkanonbåter, MKB, bygget for det norske sjøforsvaret fra 1965 til 1967.
Liste over den Kongelige Norske Marines skip og Storm-klassen (1965) · Sjøforsvaret og Storm-klassen (1965) ·
Tjeld-klassen
KNM «Nasty» får besøk av Chief of Naval Operations i United States Navy, admiral Arleigh Burke, sammen med viseadmiral Erling Hostvedt den 11. mai 1960. Tjeld-klassen bestod av motortorpedobåter (MTB) konstruert i Norge etter Jan Herman Linges tegninger.
Liste over den Kongelige Norske Marines skip og Tjeld-klassen · Sjøforsvaret og Tjeld-klassen ·
Ula-klassen
Ula-klassen er en klasse undervannsbåter (type 210) som blir brukt av Den norske marinen og som avløste Kobben-klassen, som tjente fra ca.
Liste over den Kongelige Norske Marines skip og Ula-klassen · Sjøforsvaret og Ula-klassen ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Liste over den Kongelige Norske Marines skip og Sjøforsvaret
- Det de har til felles Liste over den Kongelige Norske Marines skip og Sjøforsvaret
- Likheter mellom Liste over den Kongelige Norske Marines skip og Sjøforsvaret
Sammenligning mellom Liste over den Kongelige Norske Marines skip og Sjøforsvaret
Liste over den Kongelige Norske Marines skip har 316 relasjoner, mens Sjøforsvaret har 105. Som de har til felles 38, er den Jaccard indeksen 9.03% = 38 / (316 + 105).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Liste over den Kongelige Norske Marines skip og Sjøforsvaret. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
