Likheter mellom Liste over sfæriske objekter i solsystemet og Solen
Liste over sfæriske objekter i solsystemet og Solen har 32 ting til felles (i Unionpedia): Absolutt størrelsesklasse, Astronomisk enhet, Astronomiske symboler, Bane, Ekvator, Fotosfære, Galaktisk år, Galaktisk sentrum, Helium, Hovedserien (astronomi), Hydrogen, Jorden, Jupiter, Karbon, Karbondioksid, Kelvin, Korona, Lysår, Mars (planet), Masse, Månen, Merkur, Metan, Nature, Oksygen, Omløpshastighet, Planet, Retrograd og prograd bevegelse, Solsystemet, Stjerne, ..., Vann, Venus. Utvid indeks (2 mer) »
Absolutt størrelsesklasse
Absolutt størrelsesklasse brukes i astronomien til å klassifisere stjernene efter lysstyrke.
Absolutt størrelsesklasse og Liste over sfæriske objekter i solsystemet · Absolutt størrelsesklasse og Solen ·
Astronomisk enhet
En astronomisk enhet (AE eller AU, engelsk: Astronomical Unit) er en lengdeenhet som tilsvarer den omtrentlige middelavstanden mellom jorden og solen.
Astronomisk enhet og Liste over sfæriske objekter i solsystemet · Astronomisk enhet og Solen ·
Astronomiske symboler
Kinesiske stjernesymbol på et antikk bronsespeil. Astronomiske symboler er symboler som blir brukt til å representere ulike himmellegemer, teoretiske utledninger og observerende hendelser innen astronomi.
Astronomiske symboler og Liste over sfæriske objekter i solsystemet · Astronomiske symboler og Solen ·
Bane
To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.
Bane og Liste over sfæriske objekter i solsystemet · Bane og Solen ·
Ekvator
Verdenskart som viser ekvator markert med en rød strek. Ekvator er en av de fem viktige parallell­sirklene på jordoverflaten.
Ekvator og Liste over sfæriske objekter i solsystemet · Ekvator og Solen ·
Fotosfære
Solens oppbygning.1. Kjernen2. Strålingssone3. Konveksjonssone4. Fotosfære5. Kromosfære6. Korona7. Protuberans Fotosfæren er den synlige overflaten på en stjerne, som solen.
Fotosfære og Liste over sfæriske objekter i solsystemet · Fotosfære og Solen ·
Galaktisk år
Illustrasjon av Melkeveien fra NASA. Galaktisk år også kalt kosmisk år kalles den tiden det tar for solen å fullføre en runde rundt Melkeveiens sentrum, anslagsvis mellom 225 og 250 millioner år.
Galaktisk år og Liste over sfæriske objekter i solsystemet · Galaktisk år og Solen ·
Galaktisk sentrum
infrarødt teleskop. Et galaktisk sentrum er rotasjonssenteret til en galakse.
Galaktisk sentrum og Liste over sfæriske objekter i solsystemet · Galaktisk sentrum og Solen ·
Helium
Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.
Helium og Liste over sfæriske objekter i solsystemet · Helium og Solen ·
Hovedserien (astronomi)
Hertzsprung-Russell-diagrammet Hovedserien er et begrep i astronomien som betegner stjerner som fusjonerer hydrogen til helium.
Hovedserien (astronomi) og Liste over sfæriske objekter i solsystemet · Hovedserien (astronomi) og Solen ·
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Hydrogen og Liste over sfæriske objekter i solsystemet · Hydrogen og Solen ·
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Jorden og Liste over sfæriske objekter i solsystemet · Jorden og Solen ·
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Jupiter og Liste over sfæriske objekter i solsystemet · Jupiter og Solen ·
Karbon
Karbon eller kullstoff er et ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol C og atomnummer 6.
Karbon og Liste over sfæriske objekter i solsystemet · Karbon og Solen ·
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Karbondioksid og Liste over sfæriske objekter i solsystemet · Karbondioksid og Solen ·
Kelvin
Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.
Kelvin og Liste over sfæriske objekter i solsystemet · Kelvin og Solen ·
Korona
Total solformørkelse i Frankrike i 1999, der koronaen, det ytterste området rundt solen, er synlig. Solens atmosfære kan deles inn i den synlige overflaten, fotosfæren, deretter den noe varmere kromosfæren og helt ytterst den svært varme, tynt utstrakte koronaen. Korona (fra latin corona, 'krans, krone') er i astronomien det ytterste lag i atmosfæren til solen og andre stjerner.
Korona og Liste over sfæriske objekter i solsystemet · Korona og Solen ·
Lysår
Lysår er et begrep som brukes som uttrykk for avstander innen astronomien, og er den distansen lyset tilbakelegger på ett år.
Liste over sfæriske objekter i solsystemet og Lysår · Lysår og Solen ·
Mars (planet)
Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.
Liste over sfæriske objekter i solsystemet og Mars (planet) · Mars (planet) og Solen ·
Masse
Masse er en av fysikkens grunnenheter.
Liste over sfæriske objekter i solsystemet og Masse · Masse og Solen ·
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Liste over sfæriske objekter i solsystemet og Månen · Månen og Solen ·
Merkur
Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.
Liste over sfæriske objekter i solsystemet og Merkur · Merkur og Solen ·
Metan
Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.
Liste over sfæriske objekter i solsystemet og Metan · Metan og Solen ·
Nature
Nature er et britisk naturvitenskapelig tidsskrift med høyt renommé.
Liste over sfæriske objekter i solsystemet og Nature · Nature og Solen ·
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Liste over sfæriske objekter i solsystemet og Oksygen · Oksygen og Solen ·
Omløpshastighet
Omløpshastighet hos et objekt, generelt sett en planet, måne, satellitt eller dobbelstjerne, er den hastighet hvis objektet ferdes rundt et felles tyngdepunkt (massesentrum) hos to eller flere objekt.
Liste over sfæriske objekter i solsystemet og Omløpshastighet · Omløpshastighet og Solen ·
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Liste over sfæriske objekter i solsystemet og Planet · Planet og Solen ·
Retrograd og prograd bevegelse
Retrograd bevegelse er et uttrykk som brukes i astronomien og betyr at en planet, måne, asteroide eller en komet roterer motsatt vei av det som er vanlig rotasjonsretning i et solsystem.
Liste over sfæriske objekter i solsystemet og Retrograd og prograd bevegelse · Retrograd og prograd bevegelse og Solen ·
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Liste over sfæriske objekter i solsystemet og Solsystemet · Solen og Solsystemet ·
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Liste over sfæriske objekter i solsystemet og Stjerne · Solen og Stjerne ·
Vann
En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.
Liste over sfæriske objekter i solsystemet og Vann · Solen og Vann ·
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Liste over sfæriske objekter i solsystemet og Venus · Solen og Venus ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Liste over sfæriske objekter i solsystemet og Solen
- Det de har til felles Liste over sfæriske objekter i solsystemet og Solen
- Likheter mellom Liste over sfæriske objekter i solsystemet og Solen
Sammenligning mellom Liste over sfæriske objekter i solsystemet og Solen
Liste over sfæriske objekter i solsystemet har 131 relasjoner, mens Solen har 519. Som de har til felles 32, er den Jaccard indeksen 4.92% = 32 / (131 + 519).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Liste over sfæriske objekter i solsystemet og Solen. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: