Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Liste over sfæriske objekter i solsystemet og Titania
Liste over sfæriske objekter i solsystemet og Titania har 33 ting til felles (i Unionpedia): Aksehelning, Albedo, Ariel (måne), Atmosfære, Bar (enhet), Callisto (måne), Ekvator, Europa (måne), Ganymedes (måne), Geometrisk albedo, Inklinasjon, Io (måne), Jorden, Jupiter, Karbon, Karbondioksid, Kelvin, Månen, Metan, Miranda (måne), Nitrogen, Oberon (måne), Omløpstid, Saturns måner, Solen, Solsystemet, Stjerne, Tethys (måne), Titan (måne), Triton (måne), ..., Umbriel (måne), Uranus, Uranus’ måner. Utvid indeks (3 mer) »
Aksehelning
Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. '''Aksehelning''' ('''oblikvitet''') Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.
Aksehelning og Liste over sfæriske objekter i solsystemet · Aksehelning og Titania ·
Albedo
Ingen beskrivelse.
Albedo og Liste over sfæriske objekter i solsystemet · Albedo og Titania ·
Ariel (måne)
Ariel, også benevnt Uranus I, er den fjerde største av de 27 kjente månene til planeten Uranus.
Ariel (måne) og Liste over sfæriske objekter i solsystemet · Ariel (måne) og Titania ·
Atmosfære
Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.
Atmosfære og Liste over sfæriske objekter i solsystemet · Atmosfære og Titania ·
Bar (enhet)
psi og bar. En bar er en måleenhet for trykk med symbolet bar.
Bar (enhet) og Liste over sfæriske objekter i solsystemet · Bar (enhet) og Titania ·
Callisto (måne)
Callisto, eller Jupiter IV, er en av Jupiters måner.
Callisto (måne) og Liste over sfæriske objekter i solsystemet · Callisto (måne) og Titania ·
Ekvator
Verdenskart som viser ekvator markert med en rød strek. Ekvator er en av de fem viktige parallell­sirklene på jordoverflaten.
Ekvator og Liste over sfæriske objekter i solsystemet · Ekvator og Titania ·
Europa (måne)
Europa, eller Jupiter II, er en av Jupiters måner.
Europa (måne) og Liste over sfæriske objekter i solsystemet · Europa (måne) og Titania ·
Ganymedes (måne)
Ganymedes, eller Jupiter III, er en av Jupiters måner.
Ganymedes (måne) og Liste over sfæriske objekter i solsystemet · Ganymedes (måne) og Titania ·
Geometrisk albedo
Den geometriske albedoen til et himmellegeme er forholdet til den reelle lysstyrken ved null fasevinkel (det vil si sett fra lyskilden) til det av en idealisert flat og fullt reflekterende diffus refleksjon (Lambertiell) skive med samme tverrsnitt.
Geometrisk albedo og Liste over sfæriske objekter i solsystemet · Geometrisk albedo og Titania ·
Inklinasjon
Skisse av inklinasjon Inklinasjonen innen astronomien (fra lat. inclinatio til inclinare, «helle», «skråne») er den vinkelen en planets baneplan danner i forhold til en annen planets baneplan, som regel ekvator eller ekliptikken.
Inklinasjon og Liste over sfæriske objekter i solsystemet · Inklinasjon og Titania ·
Io (måne)
Io eller Jupiter I, er den innerste av de fire galileiske månene og den femte av månene som kretser rundt planeten Jupiter.
Io (måne) og Liste over sfæriske objekter i solsystemet · Io (måne) og Titania ·
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Jorden og Liste over sfæriske objekter i solsystemet · Jorden og Titania ·
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Jupiter og Liste over sfæriske objekter i solsystemet · Jupiter og Titania ·
Karbon
Karbon eller kullstoff er et ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol C og atomnummer 6.
Karbon og Liste over sfæriske objekter i solsystemet · Karbon og Titania ·
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Karbondioksid og Liste over sfæriske objekter i solsystemet · Karbondioksid og Titania ·
Kelvin
Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.
Kelvin og Liste over sfæriske objekter i solsystemet · Kelvin og Titania ·
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Liste over sfæriske objekter i solsystemet og Månen · Månen og Titania ·
Metan
Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.
Liste over sfæriske objekter i solsystemet og Metan · Metan og Titania ·
Miranda (måne)
Miranda er Uranus' femte største måne.
Liste over sfæriske objekter i solsystemet og Miranda (måne) · Miranda (måne) og Titania ·
Nitrogen
Nitrogen eller tidligere kalt kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.
Liste over sfæriske objekter i solsystemet og Nitrogen · Nitrogen og Titania ·
Oberon (måne)
Oberon (eller Uranus IV) er den ytterste av de store månene til planeten Uranus.
Liste over sfæriske objekter i solsystemet og Oberon (måne) · Oberon (måne) og Titania ·
Omløpstid
Omløpstid er tiden et objekt i bane bruker på én runde rundt en sentral masse.
Liste over sfæriske objekter i solsystemet og Omløpstid · Omløpstid og Titania ·
Saturns måner
''Cassini''-bilde av Methone tatt den 20. mai 2012 Saturns måner er en gruppe på minst 145 måner som går i bane rundt planeten Saturn.
Liste over sfæriske objekter i solsystemet og Saturns måner · Saturns måner og Titania ·
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Liste over sfæriske objekter i solsystemet og Solen · Solen og Titania ·
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Liste over sfæriske objekter i solsystemet og Solsystemet · Solsystemet og Titania ·
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Liste over sfæriske objekter i solsystemet og Stjerne · Stjerne og Titania ·
Tethys (måne)
Tethys (fra gresk Τηθύς, navnet på en av titanene) er en av månene til planeten Saturn.
Liste over sfæriske objekter i solsystemet og Tethys (måne) · Tethys (måne) og Titania ·
Titan (måne)
Titan (eller Saturn VI) er planeten Saturns største måne.
Liste over sfæriske objekter i solsystemet og Titan (måne) · Titan (måne) og Titania ·
Triton (måne)
Triton er planeten Neptuns største måne, oppdaget 10.
Liste over sfæriske objekter i solsystemet og Triton (måne) · Titania og Triton (måne) ·
Umbriel (måne)
Umbriel (eller Uranus II) er en av Uranus' måner, oppdaget 24.
Liste over sfæriske objekter i solsystemet og Umbriel (måne) · Titania og Umbriel (måne) ·
Uranus
Uranus er den syvende planeten fra solen.
Liste over sfæriske objekter i solsystemet og Uranus · Titania og Uranus ·
Uranus’ måner
Oberon Uranus' måner er en gruppe på 27 kjente måner som kretser i bane rundt Uranus, den syvende planeten i solsystemet.
Liste over sfæriske objekter i solsystemet og Uranus’ måner · Titania og Uranus’ måner ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Liste over sfæriske objekter i solsystemet og Titania
- Det de har til felles Liste over sfæriske objekter i solsystemet og Titania
- Likheter mellom Liste over sfæriske objekter i solsystemet og Titania
Sammenligning mellom Liste over sfæriske objekter i solsystemet og Titania
Liste over sfæriske objekter i solsystemet har 131 relasjoner, mens Titania har 101. Som de har til felles 33, er den Jaccard indeksen 14.22% = 33 / (131 + 101).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Liste over sfæriske objekter i solsystemet og Titania. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
