Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Maksim Gorkij og Russland
Maksim Gorkij og Russland har 15 ting til felles (i Unionpedia): Aleksandr Solzjenitsyn, Anna Akhmatova, Østersjøen, Bolsjevik, Første verdenskrig, Gulag, Josef Stalin, Nizjnij Novgorod, Oktoberrevolusjonen, Pravda, Russisk, Sovjetunionen, St. Petersburg, Tuberkulose, Vladimir Lenin.
Aleksandr Solzjenitsyn
Aleksandr Isajevitsj Solzjenitsyn (Александр Исаевич Солженицын, i eldre norsk transkripsjon Aleksandr Solsjenitsyn; født 11. desember 1918 i Kislovodsk, død 3. august 2008) var en russisk forfatter og historiker.
Aleksandr Solzjenitsyn og Maksim Gorkij · Aleksandr Solzjenitsyn og Russland ·
Anna Akhmatova
Anna Andrejevna Akhmatova (russisk: Анна Андреевна Ахматова,opprinnelig Anna Gorenko, født i Bolsjoj Fontan nær Odessa, død 5. mars 1966 i Domodedovo nær Moskva) var en russisk lyriker.
Anna Akhmatova og Maksim Gorkij · Anna Akhmatova og Russland ·
Østersjøen
Østersjøen er et innhav mellom Sverige, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Russland, Polen, Tyskland og Danmark.
Østersjøen og Maksim Gorkij · Østersjøen og Russland ·
Bolsjevik
Boris Kustodjevs maleri ''Bolsjevik'' (1920) Bolsjevik (russisk: большевик, bolsjevik, «flertallsmann»; flertall: большевики, bolsjeviki; det russiske ordet for «flertall» er большинство, bolsjinstvo) var opprinnelig et medlem av «majoritetsfraksjonen» i det russiske arbeiderpartiet ledet av Vladimir Lenin.
Bolsjevik og Maksim Gorkij · Bolsjevik og Russland ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Maksim Gorkij · Første verdenskrig og Russland ·
Gulag
Kartskisse over Gulag i Sovjetunionen GULag (fra russisk ГУЛаг: Главное управление лагерей – Glavnoje upravlenije lagerej, offisielt også Главное управление исправительно-трудовыхлагерей – Glavnoje upravlenije ispravitelno-trudovykh lagerej, «Hovedadministrasjon for (forbedringsarbeids)-leirene») er en akronymisk betegnelse på den del av Sovjetunionens maktapparat som foresto et etter hvert svært omfattende system av slavearbeids- og konsentrasjonsleirer.
Gulag og Maksim Gorkij · Gulag og Russland ·
Josef Stalin
Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.
Josef Stalin og Maksim Gorkij · Josef Stalin og Russland ·
Nizjnij Novgorod
Nizjnij Novgorod (russisk: Ни́жний Но́вгород) er Russlands femte største by og administrasjonssenter i Nizjnij Novgorod oblast.
Maksim Gorkij og Nizjnij Novgorod · Nizjnij Novgorod og Russland ·
Oktoberrevolusjonen
Under Oktoberrevolusjonen i 1917 grep Vladimir Lenins bolsjevikparti makten i Russland. Oktoberrevolusjonen (russisk:, Oktjábrskaja revoljútsija) var bolsjevikenes maktovertagelse i Russland i november 1917.
Maksim Gorkij og Oktoberrevolusjonen · Oktoberrevolusjonen og Russland ·
Pravda
Pravda (russisk: Пра́вда; «Sannhet») er en kjent avis fra Sovjetunionen, som fortsatt utgis i Moskva i Russland.
Maksim Gorkij og Pravda · Pravda og Russland ·
Russisk
Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.
Maksim Gorkij og Russisk · Russisk og Russland ·
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Maksim Gorkij og Sovjetunionen · Russland og Sovjetunionen ·
St. Petersburg
St.
Maksim Gorkij og St. Petersburg · Russland og St. Petersburg ·
Tuberkulose
Tuberkulose (TB), tidligere kalt tæring, er en sykdom som forårsakes av bakteriene Mycobacterium tuberculosis, Mycobacterium africanum eller Mycobacterium bovis.
Maksim Gorkij og Tuberkulose · Russland og Tuberkulose ·
Vladimir Lenin
Vladimir Iljitsj Uljanov (russisk: Владимир Ильич Ульянов), bedre kjent under sitt pseudonym Vladimir Lenin (russisk: Владимир Ленин) (født i Simbirsk (Uljanovsk) i Russland, død 21. januar 1924 på godset Gorki ved Moskva) var en russisk (sovjetisk) politiker og marxistisk revolusjonær teoretiker.
Maksim Gorkij og Vladimir Lenin · Russland og Vladimir Lenin ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Maksim Gorkij og Russland
- Det de har til felles Maksim Gorkij og Russland
- Likheter mellom Maksim Gorkij og Russland
Sammenligning mellom Maksim Gorkij og Russland
Maksim Gorkij har 41 relasjoner, mens Russland har 788. Som de har til felles 15, er den Jaccard indeksen 1.81% = 15 / (41 + 788).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Maksim Gorkij og Russland. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
