Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Mars (planet) og Venus
Mars (planet) og Venus har 56 ting til felles (i Unionpedia): Afrodite, Aksehelning, Asteroide, Atmosfære, Bane, Baneeksentrisitet, Banesonde, Basalt, Ceres (dvergplanet), Cirrus, Den europeiske romfartsorganisasjon, Dvergplanet, Ekliptikken, Galileiske måner, Galileo Galilei, Giovanni Cassini, Gresk mytologi, Ionosfæren, JAXA, Jorden, Karbondioksid, Klaudios Ptolemaios, Kosmisk nedslag, Landingsfartøy, Magnetfelt, Magnetosfære, Mantelen, Mariner 4, Månen, Merkur, ..., Naturlig satellitt, Nedslagskrater, Nitrogen, Nullmeridianen, Pascal (enhet), Planet, Polene til astronomiske legemer, Regolitt, Retrograd og prograd bevegelse, Romskip, Saturn V, Skjoldvulkan, Solen, Solsystemet, Solvind, Spektrometer, Stjerne, Svovel, Terrestrisk planet, Tidekraft, Tilsynelatende størrelsesklasse, Tycho Brahe, Ultrafiolett stråling, USAs president, Venus, Vulkan. Utvid indeks (26 mer) »
Afrodite
Venus' fødsel'' fra 1879. Afrodite (gresk: Ἀφροδίτη, «steget fram av skum»), kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne i gresk mytologi.
Afrodite og Mars (planet) · Afrodite og Venus ·
Aksehelning
Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. '''Aksehelning''' ('''oblikvitet''') Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.
Aksehelning og Mars (planet) · Aksehelning og Venus ·
Asteroide
NASA/NEAR Shoemaker-sonden. Asteroider er småplaneter, spesielt de som befinner seg i det indre solsystemet.
Asteroide og Mars (planet) · Asteroide og Venus ·
Atmosfære
Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.
Atmosfære og Mars (planet) · Atmosfære og Venus ·
Bane
To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.
Bane og Mars (planet) · Bane og Venus ·
Baneeksentrisitet
Baneeksentrisiteten til et astronomisk legeme er den størrelsen som dens bane avviker fra en perfekt sirkel, hvor 0 er helt sirkulært og 1,0 er en parabel og ikke lenger en lukket bane.
Baneeksentrisitet og Mars (planet) · Baneeksentrisitet og Venus ·
Banesonde
En banesonde (engelsk) er en romsonde som har til oppgave å gå i omløp rundt fremmede himmellegemer som planeter eller måner.
Banesonde og Mars (planet) · Banesonde og Venus ·
Basalt
Basalt er en relativt tung, magmatisk bergart, av vulkansk opprinnelse.
Basalt og Mars (planet) · Basalt og Venus ·
Ceres (dvergplanet)
Ceres (symbol: ⚳), formelt 1 Ceres, er den eneste dvergplaneten i det indre solsystemet, og den største asteroiden.
Ceres (dvergplanet) og Mars (planet) · Ceres (dvergplanet) og Venus ·
Cirrus
En himmel dekket av cirrusskyer En cirrussky eller fjærsky er ikke noen "normal" skytype (haugskyer eller luftlag) men består av fallende iskrystaller (frossen nedbør fra ubetydelige skydotter i "tuppen") og er karakterisert ved tynne, pistrete tråder som ofte er vevd sammen i et slør.
Cirrus og Mars (planet) · Cirrus og Venus ·
Den europeiske romfartsorganisasjon
Den europeiske romfartsorganisasjon (European Space Agency, ESA; Agence spatiale européenne, ASE) er en samarbeidsorganisasjon mellom 22 europeiske land med utforskning av verdensrommet som formål.
Den europeiske romfartsorganisasjon og Mars (planet) · Den europeiske romfartsorganisasjon og Venus ·
Dvergplanet
Dawn i mai 2015. Det er den eneste dvergplaneten i asteroidebeltet. Pluto fotografert av romsonden New Horizons 13. juli 2015 Namaka. En kunstners fremstilling av Makemake Eris sett med Hubble-teleskopet En dvergplanet er i henhold til Den internasjonale astronomiske unions (IAU) definisjon et himmellegeme i direkte bane rundt solen, og som har tilstrekkelig masse til at formen kontrolleres av gravitasjonskrefter snarere enn mekaniske krefter (og dermed er en ellipsoide), men som ikke har ryddet sin egen naboregion for andre legemer.
Dvergplanet og Mars (planet) · Dvergplanet og Venus ·
Ekliptikken
Tegning som viser ekliptikken. Jorden i sin bane rundt solen får solen til å synes som om den beveger seg langs ekliptikken (rød). Ekliptikken er den imaginære sirkelen på himmelkulen som solen beveger seg over i løpet av ett år.
Ekliptikken og Mars (planet) · Ekliptikken og Venus ·
Galileiske måner
http://photojournal.jpl.nasa.gov/jpeg/PIA00600.jpg NASA/JPL/DLR De galileiske måner er fire av Jupiters måner: Io, Europa, Ganymedes og Callisto, som alle ble oppdaget av Galileo Galilei i januar 1610.
Galileiske måner og Mars (planet) · Galileiske måner og Venus ·
Galileo Galilei
Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.
Galileo Galilei og Mars (planet) · Galileo Galilei og Venus ·
Giovanni Cassini
Giovanni Domenico Cassini (født 8. juni 1625 i Liguria, død 14. september 1712 i Paris) var en italiensk astronom og ingeniør.
Giovanni Cassini og Mars (planet) · Giovanni Cassini og Venus ·
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Gresk mytologi og Mars (planet) · Gresk mytologi og Venus ·
Ionosfæren
Forholdet mellom atmosfæren og ionosfæren Ionosfæren er den øverste delen av jordatmosfæren og skiller seg fra atmosfæren under ved at den blir ionisert av solstråling.
Ionosfæren og Mars (planet) · Ionosfæren og Venus ·
JAXA
JAXA (av det engelske navnet Japan Aerospace Exploration Agency som brukes internasjonalt, på japansk 宇宙航空研究開発機構) er Japans nasjonale romforskningsorganisasjon.
JAXA og Mars (planet) · JAXA og Venus ·
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Jorden og Mars (planet) · Jorden og Venus ·
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Karbondioksid og Mars (planet) · Karbondioksid og Venus ·
Klaudios Ptolemaios
Klaudios Ptolemaios (gresk: Κλαύδιος Πτολεμαίος Klaudios Ptolemaios; latin: Claudius Ptolemaeus) (født ca. 100, død 168) var en gresk-romersk borger av Egypt som skrev på gresk.
Klaudios Ptolemaios og Mars (planet) · Klaudios Ptolemaios og Venus ·
Kosmisk nedslag
Dramatisk fotomontasje av et kosmisk nedslag, bearbeidet bilde fra NASA Kosmisk nedslag er en kollisjon mellom en stor meteor, asteroide, komet eller annet objekt fra rommet med Jorden eller en annen planet.
Kosmisk nedslag og Mars (planet) · Kosmisk nedslag og Venus ·
Landingsfartøy
Et landingsfartøy er et romfartøy som går ned mot og blir liggende i ro på overflaten av et astronomisk himmellegeme.
Landingsfartøy og Mars (planet) · Landingsfartøy og Venus ·
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Magnetfelt og Mars (planet) · Magnetfelt og Venus ·
Magnetosfære
Illustrasjon av jordens magnetosfære under påvirkning av solvinden. En magnetosfære er et område rundt et himmellegeme hvor legemets magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma og plasma dannet i himmellegemets egen atmosfære (ionisert av solvinden).
Magnetosfære og Mars (planet) · Magnetosfære og Venus ·
Mantelen
Illustrasjon av jordens lag, med mantelen angitt i lyst og mørkt oransje. Mantelen, som betyr kappe, ligger under jordskorpa og over jordens kjerne.
Mantelen og Mars (planet) · Mantelen og Venus ·
Mariner 4
En kunstners fremstilling av Mariner 3/4 Mariner 4 var den fjerde romsonden i det amerikanske Mariner-programmet.
Mariner 4 og Mars (planet) · Mariner 4 og Venus ·
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Månen og Mars (planet) · Månen og Venus ·
Merkur
Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.
Mars (planet) og Merkur · Merkur og Venus ·
Naturlig satellitt
Utvalgte måner sammenlignet med Jorden og jordens egen måne. satellittene til Uranus. En naturlig satellitt, måne eller drabant er et himmellegeme som går i bane rundt en planet, dvergplanet eller asteroide.
Mars (planet) og Naturlig satellitt · Naturlig satellitt og Venus ·
Nedslagskrater
NASA Nedslagskrater, meteorittkrater, krater, er vanligvis en sirkelforma fordypning på overflata til en planet, en måne eller en asteroide som har blitt forårsaka av et kosmisk nedslag, for eksempel med en meteoritt.
Mars (planet) og Nedslagskrater · Nedslagskrater og Venus ·
Nitrogen
Nitrogen eller tidligere kalt kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.
Mars (planet) og Nitrogen · Nitrogen og Venus ·
Nullmeridianen
Nullmeridianen En laserstråle fra Greenwich-observatoriet markerer nullmeridianen. Nullmeridian er den meridian som lengdegradene regnes fra, basert på Det kongelig observatorium ved Greenwich i England.
Mars (planet) og Nullmeridianen · Nullmeridianen og Venus ·
Pascal (enhet)
psi. Pascal er en avledet SI-enhet for måling av trykk.
Mars (planet) og Pascal (enhet) · Pascal (enhet) og Venus ·
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Mars (planet) og Planet · Planet og Venus ·
Polene til astronomiske legemer
Polene til astronomiske legemer fastsettes basert på rotasjonsaksen i forhold til himmelpolene på himmelhvelvingen.
Mars (planet) og Polene til astronomiske legemer · Polene til astronomiske legemer og Venus ·
Regolitt
Fotspor i måneregolitt. Bildet viser den fine pulverteksturen til måneregolitten. Regolitt er en betegnelse for ikke-sammenhengende masser, f.eks.
Mars (planet) og Regolitt · Regolitt og Venus ·
Retrograd og prograd bevegelse
Retrograd bevegelse er et uttrykk som brukes i astronomien og betyr at en planet, måne, asteroide eller en komet roterer motsatt vei av det som er vanlig rotasjonsretning i et solsystem.
Mars (planet) og Retrograd og prograd bevegelse · Retrograd og prograd bevegelse og Venus ·
Romskip
McDonnell Douglas DC-X Et romskip eller romfartøy er et fartøy, en beholder eller en innretning som er beregnet på å bevege seg i verdensrommet.
Mars (planet) og Romskip · Romskip og Venus ·
Saturn V
Apollo 4, Saturn V, 9. november 1967 '''Produsenter''' Boeing, North American Aviation og Douglas Aircraft Company '''Høyde''': 110,6 meter '''Diameter''': 10,1 meter '''Vekt''': formatnum: 3038500 kg '''Kapasitet''': formatnum: 118000 kg Saturn V (uttalt Saturn 5) – også kjent som «Måneraketten» – var en flertrinnsrakett som brukte flytende drivstoff.
Mars (planet) og Saturn V · Saturn V og Venus ·
Skjoldvulkan
Þingvellir på Island Skjoldvulkan er en vulkan med slake skråninger mellom 2-10 grader som er blitt dannet av tyntflytende og gassfattig magma.
Mars (planet) og Skjoldvulkan · Skjoldvulkan og Venus ·
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Mars (planet) og Solen · Solen og Venus ·
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Mars (planet) og Solsystemet · Solsystemet og Venus ·
Solvind
Nordlys, som blir skapt når solvind når jorden. Diagram som viser hvordan ionehalen (blå) på en komet alltid er rettet vekk fra sola. En solvind er en strøm av ladde partikler/plasma som blir slynget ut av den ytterste atmosfæren rundt en stjerne.
Mars (planet) og Solvind · Solvind og Venus ·
Spektrometer
Spektroskop med prisme. Gitterspektrometer, der lys fra en kilde A kommer via inngangsspalten B og hullspeil C parallelt inn på et vribart refleksjonsgitter D. De ulike bølgelengdene fokuseres av hullspeil E på utgangsspalten F. Spektrometer er et optisk instrument for å dele opp lys i dets spektrum for å kunne analysere hvilke bølgelengder det inneholder.
Mars (planet) og Spektrometer · Spektrometer og Venus ·
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Mars (planet) og Stjerne · Stjerne og Venus ·
Svovel
Svovel er et grunnstoff med kjemisk symbol S og atomnummer 16.
Mars (planet) og Svovel · Svovel og Venus ·
Terrestrisk planet
De indre planetene med innbyrdes størrelsesforhold. En terrestrisk planet, tellurisk planet eller steinplanet er en planet som hovedsakelig er oppbygd av silikatbergarter.
Mars (planet) og Terrestrisk planet · Terrestrisk planet og Venus ·
Tidekraft
Illustrasjon av retningen til tidekraften i et sirkulært område utenfor en masse ''M'' til høyre. Tidekrefter oppstår i et inhomogent gravitasjonsfelt.
Mars (planet) og Tidekraft · Tidekraft og Venus ·
Tilsynelatende størrelsesklasse
Tilsynelatende størrelsesklasse brukes i astronomien og gir et mål for hvor sterkt lyset som når oss fra en gitt stjerne er.
Mars (planet) og Tilsynelatende størrelsesklasse · Tilsynelatende størrelsesklasse og Venus ·
Tycho Brahe
1662 Tycho Brahe (født Tyge Ottesen Brahe; 14. desember 1546, død; også Tyge Brahe) var en dansk vitenskapsmann som er kjent for sine grundige observasjoner av stjernene og planetene og som grunnlegger av den moderne observerende astronomien.
Mars (planet) og Tycho Brahe · Tycho Brahe og Venus ·
Ultrafiolett stråling
Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).
Mars (planet) og Ultrafiolett stråling · Ultrafiolett stråling og Venus ·
USAs president
USAs president er et embete i Amerikas forente stater.
Mars (planet) og USAs president · USAs president og Venus ·
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Mars (planet) og Venus · Venus og Venus ·
Vulkan
Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Mars (planet) og Venus
- Det de har til felles Mars (planet) og Venus
- Likheter mellom Mars (planet) og Venus
Sammenligning mellom Mars (planet) og Venus
Mars (planet) har 361 relasjoner, mens Venus har 306. Som de har til felles 56, er den Jaccard indeksen 8.40% = 56 / (361 + 306).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Mars (planet) og Venus. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
