Likheter mellom Matematikkens historie og Pytagoras’ læresetning
Matematikkens historie og Pytagoras’ læresetning har 23 ting til felles (i Unionpedia): Alexandria, Apollonios fra Perge, Babylon, Berlin-papyrus 6619, Bhaskara, Euklids Elementer, Euklidsk geometri, Hypotenus, Ikke-euklidsk geometri, Irrasjonalt tall, Katet, Kileskrift, Komplekst tall, Kvadrat, Mellomriket i Egypt, Mesopotamia, Moskva-papyrusen, Ni kapitler om den matematiske kunst, Plimpton 322, Pytagoras, Rhind-papyrusen, Seksagesimalsystem, Tales fra Milet.
Alexandria
Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.
Alexandria og Matematikkens historie · Alexandria og Pytagoras’ læresetning ·
Apollonios fra Perge
Forsiden til Apollonios' verk om kjeglesnitt, utgitt 1654 på latin. Apollonios (gresk: Απολλώνιος, født 262, død 190 f.Kr.) var en gresk matematiker som er ansett for å være en av antikkens aller største på dette feltet.
Apollonios fra Perge og Matematikkens historie · Apollonios fra Perge og Pytagoras’ læresetning ·
Babylon
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.
Babylon og Matematikkens historie · Babylon og Pytagoras’ læresetning ·
Berlin-papyrus 6619
Berlin-papyrus 6619, også kjent som bare Berlin-papyrusen, er et gammelt dokument på papyrus fra mellomriket i oldtidens Egypt.
Berlin-papyrus 6619 og Matematikkens historie · Berlin-papyrus 6619 og Pytagoras’ læresetning ·
Bhaskara
Bhaskara (født 1114, død 1185) var en indisk matematiker og astronom.
Bhaskara og Matematikkens historie · Bhaskara og Pytagoras’ læresetning ·
Euklids Elementer
Forsiden til den første engelske utgaven av Euklids ''Elementer'', utgitt av Henry Billingsley i 1570. Elementer (gresk: Στοιχεῖα, Stoikheia) er et læreverk i matematikk skrevet av grekeren Euklid omkring 300 f.Kr.
Euklids Elementer og Matematikkens historie · Euklids Elementer og Pytagoras’ læresetning ·
Euklidsk geometri
Euklid Euklidsk geometri er et matematisk system tilskrevet den greske matematikeren Euklid fra Alexandria.
Euklidsk geometri og Matematikkens historie · Euklidsk geometri og Pytagoras’ læresetning ·
Hypotenus
Hypotenus vist i en rettvinklet trekant. En hypotenus er en rettvinklet trekants lengste side, eller den som er på motsatt side av den rette vinkelen.
Hypotenus og Matematikkens historie · Hypotenus og Pytagoras’ læresetning ·
Ikke-euklidsk geometri
Atferd hos linjer med felles ortogonal linje i hver av de tre geometritypene. I ikke-euklidsk geometri gjelder ikke Euklids femte aksiom, det såkalte parallellaksiomet (velger man å godta parallellaksiomet får man euklidsk geometri).
Ikke-euklidsk geometri og Matematikkens historie · Ikke-euklidsk geometri og Pytagoras’ læresetning ·
Irrasjonalt tall
Et irrasjonalt tall er et reelt tall som ikke kan skrives som en brøk av to heltall, i motsetning til rasjonale tall.
Irrasjonalt tall og Matematikkens historie · Irrasjonalt tall og Pytagoras’ læresetning ·
Katet
De to katetene vist i en rettvinklet trekant. Katet (fra gr. kathetos, loddlinje) er de to korte sidene i en rettvinklet trekant, og står i rett vinkel (90º) på hverandre.
Katet og Matematikkens historie · Katet og Pytagoras’ læresetning ·
Kileskrift
Kileskriftens utvikling - fra tegning av et hode til et tegn skrevet i kileskrift. Gammelpersisk kileskrift, innledningen til Behistuninnskriftene. Kileskrift er ett av verdens eldste skriftsystemer, med opphav i Sumer.
Kileskrift og Matematikkens historie · Kileskrift og Pytagoras’ læresetning ·
Komplekst tall
vektor i det komplekse planet. Et komplekst tall er i matematikk et tall på formen a + bi, der a og b er reelle tall, og i er den imaginære enheten med egenskapen i^2.
Komplekst tall og Matematikkens historie · Komplekst tall og Pytagoras’ læresetning ·
Kvadrat
right Et kvadrat er en sammenhengende geometrisk figur som består av fire like lange linjestykker/sider som er parvis parallelle og der vinkelen mellom linjestykker som ikke er parallelle er 90°.
Kvadrat og Matematikkens historie · Kvadrat og Pytagoras’ læresetning ·
Mellomriket i Egypt
Mellomriket i oldtidens Egypt (også kjent som perioden med gjenforening av Nedre og Øvre Egypt) er en historisk epoke mellom rundt 2050 f.Kr.
Matematikkens historie og Mellomriket i Egypt · Mellomriket i Egypt og Pytagoras’ læresetning ·
Mesopotamia
Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.
Matematikkens historie og Mesopotamia · Mesopotamia og Pytagoras’ læresetning ·
Moskva-papyrusen
Moskva-papyrusen, også kjent som Golenisjev-papyrusen, er en papyrusrull fra oldtidens Egypt.
Matematikkens historie og Moskva-papyrusen · Moskva-papyrusen og Pytagoras’ læresetning ·
Ni kapitler om den matematiske kunst
Side fra ''Ni kapitler om den matematiske kunst'' Ni kapitler om den matematiske kunst (forenklet kinesisk: 九章算术, Tradisjonell kinesisk: 九章算術, pinyin: Jiǔzhāng Suànshù) er en kinesisk bok om matematikk, satt sammen av flere generasjoner av lærde fra det 10.
Matematikkens historie og Ni kapitler om den matematiske kunst · Ni kapitler om den matematiske kunst og Pytagoras’ læresetning ·
Plimpton 322
Leirtavlen Plimpton 322. Plimpton 322 er en leirtavle fra Babylonia og inneholder et eksempel på babylonsk matematikk.
Matematikkens historie og Plimpton 322 · Plimpton 322 og Pytagoras’ læresetning ·
Pytagoras
Pytagoras (gresk: Πυθαγόρα&sigmaf) (født ca. 570 f.Kr. på Samos, død ca. 490 f.Kr. i Kroton i Calabria) var en gresk filosof, mystiker og matematiker, samt grunnlegger av den pytagoreiske skolen, et filosofisk, matematisk og religiøst brorskap i Kroton.
Matematikkens historie og Pytagoras · Pytagoras og Pytagoras’ læresetning ·
Rhind-papyrusen
Utsnitt av del EA10057 av Rhind-papyrusen Rhind-papyrusen, mindre vanlig kalt Ahmes-papyrusen, er en papyrusrull fra oldtidens Egypt.
Matematikkens historie og Rhind-papyrusen · Pytagoras’ læresetning og Rhind-papyrusen ·
Seksagesimalsystem
Seksagesimalt (base 60) er et tallsystem med 60 som grunntall.
Matematikkens historie og Seksagesimalsystem · Pytagoras’ læresetning og Seksagesimalsystem ·
Tales fra Milet
Tales fra Milet (født ca. 624 f.Kr, død ca. 548/545 f.Kr)C.B.Boyer: ''A history of mathematics'' s.48-52 T. Heath ''A history of Greek mathematics'' (Vol. I) s.128 var en gresk filosof og matematiker.
Matematikkens historie og Tales fra Milet · Pytagoras’ læresetning og Tales fra Milet ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Matematikkens historie og Pytagoras’ læresetning
- Det de har til felles Matematikkens historie og Pytagoras’ læresetning
- Likheter mellom Matematikkens historie og Pytagoras’ læresetning
Sammenligning mellom Matematikkens historie og Pytagoras’ læresetning
Matematikkens historie har 186 relasjoner, mens Pytagoras’ læresetning har 105. Som de har til felles 23, er den Jaccard indeksen 7.90% = 23 / (186 + 105).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Matematikkens historie og Pytagoras’ læresetning. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: