Raskere tilgang enn browser!
26 relasjoner: Ahmed Djemal, Attentat, İsmail Enver, Østerrike, Berlin, Bulgaria, Den russisk-tyrkiske krig (1877–1878), Det osmanske rike, Ententemaktene, Første verdenskrig, Folkemordet på armenerne, Istanbul, Raphael Lemkin, Sentralmaktene, Soghomon Tehlirjan, Statskupp, Storvesir, Telegrafi, Thessaloniki, Tyrkisk, Tyskland, Ungtyrkerne, 1. september, 15. mars, 1874, 1921.
Ahmed Djemal
Ahmed Djemal (tyrkisk: Ahmet Cemal Paşa) (født 6. mai 1872 i Mytilene på Lesbos, død 21. juli 1922 i Tbilisi) var en osmansk politiker og militær leder.
Ny!!: Mehmed Talat og Ahmed Djemal · Se mer »
Attentat
Attentat mot Ronald Reagan Et attentat (fra latin: attentatum, «forsøk på ») er et planlagt, forsøkt eller utført angrep på person(er), som regel offentlige personer.
Ny!!: Mehmed Talat og Attentat · Se mer »
İsmail Enver
İsmail Enver (arabisk:اسماعيل انور) (født 22. november 1881 i Konstantinopel, død 4. august 1922 ved Baldsjuan i det som nå er Tadsjikistan) er kjent for europeere som Enver Pasja (tyrkisk: Enver Paşa).
Ny!!: Mehmed Talat og İsmail Enver · Se mer »
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Ny!!: Mehmed Talat og Østerrike · Se mer »
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Ny!!: Mehmed Talat og Berlin · Se mer »
Bulgaria
Bulgaria, offisielt Republikken Bulgaria, er en parlamentarisk republikk i det sørøstlige Europa.
Ny!!: Mehmed Talat og Bulgaria · Se mer »
Den russisk-tyrkiske krig (1877–1878)
Den russisk-tyrkiske krig 1877–1878 hadde som bakgrunn Russlands ønske om adgang til Middelhavet og erobre Balkanhalvøya fra Det osmanske riket.
Ny!!: Mehmed Talat og Den russisk-tyrkiske krig (1877–1878) · Se mer »
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Ny!!: Mehmed Talat og Det osmanske rike · Se mer »
Ententemaktene
Ententemaktene er en betegnelse på de landene som kjempet mot sentralmaktene under første verdenskrig.
Ny!!: Mehmed Talat og Ententemaktene · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Mehmed Talat og Første verdenskrig · Se mer »
Folkemordet på armenerne
Armenske flyktninger under beskyttelse av franske styrker. Lange lenker av armenere deporterte bevoktet av paramilitært politi i Harput vilayet. Folkemordet på armenerne (armensk: Հայոց Ցեղասպանություն, tyrkisk: Ermeni (Soy)kırımı), også kjent som den armenske deportasjonen, Armenia-massakren(e) eller det armenske holocaust, var den tvungne massedeportasjonen av osmanske armenere i det osmanske riket under det ungtyrkiske styret fra mars 1915 til januar 1917.
Ny!!: Mehmed Talat og Folkemordet på armenerne · Se mer »
Istanbul
Istanbul (tyrkisk: İstanbul, tidligere Konstantinopel, tyrkisk: Konstantiniyye) er med sine ca.
Ny!!: Mehmed Talat og Istanbul · Se mer »
Raphael Lemkin
Raphael Lemkin, opprinnelig Rafał (1900–1959) var en russiskfødt advokat som er kjent for sitt arbeid mot folkemord.
Ny!!: Mehmed Talat og Raphael Lemkin · Se mer »
Sentralmaktene
Sentralmaktene (tysk: Mittelmächte; ungarsk: Központi hatalmak; tyrkisk: İttifak Devletleri / Bağlaşma Devletleri; bulgarsk: Централни сили / Tsentralni sili) er et uttrykk som brukes for å beskrive den politiske og militære alliansen mellom Tyskland (Det tyske keiserriket), Østerrike-Ungarn, Det osmanske riket og Bulgaria under første verdenskrig.
Ny!!: Mehmed Talat og Sentralmaktene · Se mer »
Soghomon Tehlirjan
Soghomon Tehlirjan (armensk: Սողոմոն Թեհլերյան, født 2. april 1897 i Nerkin Pakarich i Det osmanske rike, død 23. mai 1960 i San Francisco) var en armensk overlevende fra det som senere ofte beskrives som folkemordet på armenerne.
Ny!!: Mehmed Talat og Soghomon Tehlirjan · Se mer »
Statskupp
Et statskupp (fra fransk coup d'état) er en rask, forfatningsstridig maktovertakelse av en stat, vanligvis utført av en liten gruppe personer som kun erstatter de øverste politiske lederne.
Ny!!: Mehmed Talat og Statskupp · Se mer »
Storvesir
Storvesiren gir audiens «under hvelvingen» Storvesir, Sadr-ı Azam (Sadrazam) eller Serdar-ı Ekrem (på osmantyrkisk صدر اعظمeller وزیر اعظم), opprinnelig fra persiske ordet «vesir» (وزير), var den øverste ministeren til sultanen i Det osmanske rike og hadde absolutte fullmakter.
Ny!!: Mehmed Talat og Storvesir · Se mer »
Telegrafi
Bergen telegrafstasjon (1898) Telegrafi er formidling av meldinger utført av apparater eller innretninger i form av signaler eller tegn fra et sted til et annet, særlig overføring ved hjelp av et optisk eller elektrisk telegrafsystem.
Ny!!: Mehmed Talat og Telegrafi · Se mer »
Thessaloniki
Thessaloníki (gresk: Θεσσαλονίκη) er Hellas' nest største by og den største byen i området Sentral-Makedonia.
Ny!!: Mehmed Talat og Thessaloniki · Se mer »
Tyrkisk
Tyrkisk er et tyrkisk språk som tales av tyrkerne i Tyrkia og også på Kypros, Bulgaria, Hellas, Irak, Nord-Makedonia og andre land i det tidligere osmanske riket, samt av millioner av tyrkiske utvandrere i EU.
Ny!!: Mehmed Talat og Tyrkisk · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Mehmed Talat og Tyskland · Se mer »
Ungtyrkerne
Uungtyrkerflyveblad med slagordet ''«Lenge leve fedrelandet, lenge leve nasjonen, lenge leve friheten»'' Ungtyrkerne (tyrkisk: Jöntürk (éntall), Jöntürkler (flertall) var en patriotisk, konstitusjonell organisasjon, offisielt kjent som «Komiteen for enhet og fremskritt» (tyrkisk: İttihat ve Terakki Cemiyeti, engelsk: Committee of Union and Progress). Ledere for denne organisasjonen startet et opprør mot Sultan Abd-ul-Hamid II. De styrte Det osmanske rike fra 1908 til slutten av første verdenskrig (november 1918). Ungtyrkerne hadde sin opprinnelse i hemmelige foreninger bestående av progressive studenter og militære kadetter. De tok makten fra en falmende, ottomansk regjering, men begikk store feil. Under første verdenskrig allierte de seg med sentralmaktene. Etter at de tapte krigen flyktet alle lederne fra landet.
Ny!!: Mehmed Talat og Ungtyrkerne · Se mer »
1. september
1.
Ny!!: Mehmed Talat og 1. september · Se mer »
15. mars
15.
Ny!!: Mehmed Talat og 15. mars · Se mer »
1874
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Mehmed Talat og 1874 · Se mer »
1921
1921 (MCMXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en lørdag.
Ny!!: Mehmed Talat og 1921 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Mehmed Talat (død 15. mars 1921), Mehmed Talat Pasja, Talaat Pasha, Talaat Pasja, Talat Pasja.
