Raskere tilgang enn browser!
53 relasjoner: Akamenidedynastiet, Akkad, An (gud), Arbil, Arketype, Ashurbanipals bibliotek, Assur (by), Assyria, Astrologi, Atrahasis, Babels tårn, Babylon, Babylonia, British Museum, Bronsealderen, Dødsriket, Edens hage, Enki, Enlil, Enuma Elish, Eridu, Eufrat, Gilgamesj, Gilgamesj (konge), Henoteisme, Hunger, Irak, Iran, Ishtar, Islam, Jødedom, Kalender, Kileskrift, Kosmologi, Kristendom, Marduk, Mesopotamia, Monoteisme, Nippur, Noahs ark, Opphavssagn, Paradis, Polyteisme, Rotasjonsellipsoide, Skapelsesmyte, Språk, Sumer, Syndefallet, Syndflod, Synkretisme, ..., Tiamat, Tigris, Ziusudra. Utvid indeks (3 mer) »
Akamenidedynastiet
Akamenide-dynastiet var et kongedynasti i oldtidens Perserriket og bestod blant andre av Kyros II den store, Dareios den store og Xerxes I. På høyden av sin makt styrte akamenide-herskerne av Persia over territorium som besto av deler av dagens Irak, Egypt, Syria, Pakistan, Jordan, Israel, Libanon, Armenia, Sentral-Asia, Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Akamenidedynastiet · Se mer »
Akkad
Akkad (eller Agade) er en historisk by på venstre bredde av Eufrat som muligens lå mellom byene Sippar og Kisj (i dag i Irak, ca. 50 km sørvest for Bagdads sentrum (33,1°N 44,1°Ø). Akkad er også betegnelsen på en hel region og kulturområde i det nordlige Mesopotamia, det akkadiske rike. Dette riket besto i tiden omkring 2300-2200 f.Kr. og omfattet da hele Mesopotamia. Akkaderne var et semittisk folk. Akkadisk er det eldste semittiske språket som er kjent som litteraturspråk. De bevarte tekstene fra byen viser at skip fra Persiabukten la til havn ved Akkad, som da må ha hatt en havn ved elven. Akkads herskere styrte mellom Uruks 3. dynasti og Urs 3. dynasti, det vil si mellom 2371 f.Kr. og 2191 f.Kr. Riket falt sammen under stridighetene mellom Akkad og restene av Sumer, og ble deretter erobret av et folk som ble kalt for gutiere. Byen Akkad ble nevnt helt fram til 1100-tallet f.Kr. hvor den stadig hadde stattholdere. Akkad var hovedstad i det landskap som var dominert av akkadere. Til tross for at byen ble omtalt i oldtidens tekster er den ennå ikke blitt positivt identifisert av arkeologer. Flere steder har blitt foreslått: Babylon, Sippar eller muligens Kisj, der Sargon (Šarrum-kin, 2334-2279 f.Kr.) først grep makten.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Akkad · Se mer »
An (gud)
An eller Anu (sumerisk An, Stephens (2013). akkadisk Anu og Anum) var den guddommelige personifiseringen av himmelen, den øverste guddom, gudenes far og stamfar til alle guddommer i oldtidens mesopotamisk og sumerisk mytologi, han var en tilbaketrukket guddom, uten noen aktiv kult, bortsett fra å være skytsgud av byene Uruk og Der.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og An (gud) · Se mer »
Arbil
Det historiske citadellet er hjertet av Arbil Arbil (også kalt Erbil eller Irbil; kurdisk:, Hewlêr; arabisk: اربيل (Arbil), tyrkisk: Erbil, assyrisk: Arbela) er Iraks fjerde største by og ligger rundt 80 km nordøst for Mosul.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Arbil · Se mer »
Arketype
Arketype (av gresk arhkétypos, forbillede, mønster, ideal) er et filosofisk og psykologisk begrep som spesielt knyttes til den sveitsiske psykiateren Carl Gustav Jung.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Arketype · Se mer »
Ashurbanipals bibliotek
Ashurbanipals bibliotek er en samling brente leirtavler med kileskrift, funnet i Nineves ruiner, nå i utkanten av Mosul i Irak.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Ashurbanipals bibliotek · Se mer »
Assur (by)
Assur (eller Aššur, Asjsjur, stedet nå: Kalat Scherkât/Qal'at Šerqat) var en av de viktigste byene i oldtidens Assyria.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Assur (by) · Se mer »
Assyria
En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Assyria · Se mer »
Astrologi
Fra ''Les Très riches heures du Duc de Berry'', ca 1410 Astrologi, av og til omtalt som stjernetydning er tradisjoner og tro bygd på forestillingen om at menneskers skjebne og hendelser på jorda kan fortolkes eller påvirkes av himmellegemenes posisjon i forhold til hverandre.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Astrologi · Se mer »
Atrahasis
Leirtavle med tekst fra eposet; eies av British Museum Atrahasis er et epos skrevet på akkadisk, og er et av de eldste kjente fortellingene i verdenslitteraturen.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Atrahasis · Se mer »
Babels tårn
«Babels tårn» av Pieter Brueghel den eldre, malt omkring 1525-1530. Kunsthistorisches Museum i Wien. «Babels tårn» ved Gustave Doré 1863 Babels tårn (hebraisk:, Migdal Bavel) er en etiologisk fortelling i Første MosebokNettbibelen: i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) som skal forklare hvorfor verdens folk snakker forskjellige språk.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Babels tårn · Se mer »
Babylon
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Babylon · Se mer »
Babylonia
Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak).
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Babylonia · Se mer »
British Museum
British Museum er et av verdens største og mest berømte museer.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og British Museum · Se mer »
Bronsealderen
Våpen og smykker fra bronsealderen og den eldre jernalderen. Bronsealderen er en betegnelse på en periode i menneskets historie som fant sted mellom steinalderen (noen steder «kobberalderen») og jernalderen.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Bronsealderen · Se mer »
Dødsriket
Nina Aldin Thune, 2005 Dødsriket er et tilholdssted for de døde.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Dødsriket · Se mer »
Edens hage
Adam og Eva, slangen og Kunnskapens tre i Edens hage, framstilt som trefigurer på prekestolen i Stavanger domkirke. Takmaleri i Flistad kirke i Sverige fra 1747. Adam og Eva i Edens hage med Gud markert med de hebraiske bokstavene for JHVH. Edens hage (hebraisk: – gan-ʿḖḏæn) er et mytologisk sted og vakker hage der de første menneskene Adam og Eva skal ha bodd ifølge skapelsesfortellingene i Første Mosebok i Bibelen.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Edens hage · Se mer »
Enki
Enki (detalj fra Adda-seglet, British Museum 89115) Enki (sumerisk: dEN.KI(G)) er i henhold til sumerisk mytologi en gud, senere kjent som Ea i akkadisk og babylonsk mytologi.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Enki · Se mer »
Enlil
Enlil (med oksehover) og Ninlil. Enlil (EN.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Enlil · Se mer »
Enuma Elish
Marduk kjemper mot Tiamat. Enuma Elish er en samling av myter fra oldtidens Mesopotamia.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Enuma Elish · Se mer »
Eridu
Hammurabis Babylonia. Eridu (sumerisk: eriduki; akkadisk: irîtu) er en oldtidsby i Sumer i hva som i dag er Tell Abu Shahrain i provinsen Dhi Qar i Irak.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Eridu · Se mer »
Eufrat
Eufrat er en elv i Midtøsten, i det sydvestlige Asia.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Eufrat · Se mer »
Gilgamesj
Gilgamesj er et sumerisk og babylonsk epos som handler om den legendariske kong Gilgamesj av Uruk.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Gilgamesj · Se mer »
Gilgamesj (konge)
Gilgamesj (kileskrift: 𒄑𒂆𒈦, Gilgameš, opprinnelig kileskrift: 𒄑𒉈𒂵𒈩, Bilgamesj, «stamfar er en ung mann», fra Bil.ga, stamfar/eldre» + Mes/Mesh3, «ung mann» var en legendarisk og samtidig opprinnelig en historisk konge av den sumeriske bystaten Uruk, en betydelig helt i oldtidens mesopotamiske mytologi og hovedfigur i ''Gilgamesj-eposet'', et episk dikt skrevet på akkadisk i løpet av slutten av andre millennium f.Kr. Som konge styrte han antagelig i tidsrommet mellom 2800 og 2500 f.Kr. og ble etter sin død opphøyd til en gud. Han ble en betydelig figur i sumeriske legender i løpet av det tredje dynasti i Ur (ca. 2112 – ca. 2004 f.Kr.). Fortellingene om Gilgamesjs legendariske bedrifter er fortalt i fem bevarte sumeriske dikt. Det eldste av disse er antagelig «Gilgamesj, Enkidu, og underverden» hvor Gilgamesj kommer til gudinnen Inannas hjelp og fordrev skapninger som hadde befestet hennes huluppu-tre. Hun ga ham to ukjente objekter som ble kalt for en mikku og en pikku, som han mister. Etter Enkidus død forteller hans skygge om de forblåste forholdene i underverden. Diktet «Gilgamesj og Agga» forteller om Gilgamesjs opprør mot sin overherre kong Agga. Andre sumeriske dikt forteller om Gilgamesjs nederlag for trollet Huwawa og himmeloksen, og et femte, dårlig ebvart dikt beskrev hans død og begravelse. I senere babylonsk tider begynte disse fortellingene å bli vevd sammen til en samlet historie. Det standardiserte akkadiske Gilgamesj-eposet ble skrevet av en skriver ved navn Sîn-lēqi-unninni («Måneguden, hør min bønn»), antagelig i løpe av midtre babylonske periode (ca. 1600 – ca. 1155 f.Kr.), basert på langt eldre kildemateriale. I eposet er Gilgamesj en halvgud med overmenneskelig styrke (beskrevet som to tredjedeler gud og en tredjedel menneske) som ble venn med villmannen Enkidu. Sammen drar de på eventyr, beseirer Humbaba (det østsemittiske navnet på Huwawa) og himmeloksen, som i eposet ble sendt av Ishtar (østsemittiske navnet på Inanna) etter at Gilgamesj avslo hennes tilbud om å bli hennes gemal. Etter Enkidu døde av en sykdom som ble sendt som straff av gudene begynte Gilgamesj å frykte sin egen død, og besøkte vismannen Utnapishtim, som hadde overlevd den store oversvømmelsen, da Gilgamesj håpet å finne udødelighet. Gilgamesj feiler deretter gjentatte ganger de prøvelser er satt for ham og vendte tilbake til Uruk da han innså at udødelighet for hinsides å få tak. De fleste historikerne er enige om at Gilgamesj-eposet har hatt betydelig innflytelse på både Iliaden og Odysseen, to episke dikt som ble skrevet ned på gammelgresk i løpet av 700-tallet f.Kr., men hadde sirkulert som muntlig litteratur lenge før den tid. Fortellingen om Gilgamesjs fødsel er beskrevet i en anekdote fra 100-tallet e.Kr. Om dyrenes vesen av den gresk-romerske forfatteren Claudius Aelianus. Forfatteren forteller at Gilgamesjs bestefar under bevoktning for å forhindre at hun ble gravid ettersom han hadde blitt fortalt av et orakel at hans sønnesønn ville gjøre opprør mot ham. Hun ble gravid og vokterne kastet et barn fra et tårn, men en ørn reddet ham midt i fallet og avleverte ham uskadd i en frukhage hvor en gartner oppfostret ham. Gilgamesj-eposet ble gjenoppdaget i Ashurbanipals bibliotek i 1849. Etter å ha blitt oversatt tidlig på 1870-tallet førte det til stor oppstandelse grunnet likhetene mellom deler av den og Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente). Gilgamesj forble hovedsakelig ukjent fram til midten av 1900-tallet, men har siden blitt en økende framtredende figur i moderne kultur.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Gilgamesj (konge) · Se mer »
Henoteisme
Henoteisme (av gresk hen, «én» – og theos – «gud») er et religionsfenomenologisk begrep.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Henoteisme · Se mer »
Hunger
Hunger er en amerikansk film fra 2001, skrevet og regissert av Maria Giese.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Hunger · Se mer »
Irak
Irak, offisielt Republikken Irak, er et land i Midtøsten.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Irak · Se mer »
Iran
Den islamske republikk Iran (persisk: جمهوری اسلامی ایران), før 1935 kjent under navnet Persia, er en stat i Vest-Asia/Midtøsten. Landet grenser til Pakistan og Afghanistan i øst, Turkmenistan, Aserbajdsjan (Nakhitsjevan autonome republikk) og Armenia i nord og Tyrkia og Irak (Kurdistans regionale regjering) i vest. Iran har kystlinje langs Persiagulfen og Omanbukta i sør og Det kaspiske hav i nord.https://gov.krd/english/ -->.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Iran · Se mer »
Ishtar
Ishtar holder sitt våpen, Louvre. Ishtar eller Istar (Isjtar, Ištar, Ischtar, Ishhara, Irnini) var den assyriske og babylonske gudinnen for fruktbarhet, krig, kjærlighet og sex.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Ishtar · Se mer »
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Islam · Se mer »
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Jødedom · Se mer »
Kalender
En kalender er et hjelpemiddel for å holde orden på tiden gjennom et solår/serie av solår eller måneår.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Kalender · Se mer »
Kileskrift
Kileskriftens utvikling - fra tegning av et hode til et tegn skrevet i kileskrift. Gammelpersisk kileskrift, innledningen til Behistuninnskriftene. Kileskrift er ett av verdens eldste skriftsystemer, med opphav i Sumer.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Kileskrift · Se mer »
Kosmologi
Kosmologi (fra gresk κοσμολογία dannet av κόσμος, «verden» og λογια, «lære», ordet kosmos betyr orden) er studiet av og teorier om universet i sin helhet.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Kosmologi · Se mer »
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Kristendom · Se mer »
Marduk
Marduk (kileskrift: 𒀭𒀫𒌓 dAMAR.UTU; sumerisk: amar utu.k, «solens kalv»; gresk: Μαρδοχαῖος, Mardokhaios; hebraisk:, Mərōdaḵ) var en guddom av sen generasjon fra oldtidens Mesopotamia og skytsgud for byen Babylon.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Marduk · Se mer »
Mesopotamia
Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Mesopotamia · Se mer »
Monoteisme
Monoteisme (fra nylatin monotheismus; av monos, «alene, eneste», og en avledning av gresk theos, «gud»), NAOB, Online Etymology Dictionary er den religiøse troen og forestillingen på at det bare er én guddom, et all-høyeste vesen som er universelt referert til som Gud.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Monoteisme · Se mer »
Nippur
Nippur (sumerisk: Nibru, logografisk som 𒂗𒆤𒆠, EN.LÍLKI, «Enlil-byen»; akkadisk: Nibbur) var en sumerisk by i oldtiden.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Nippur · Se mer »
Noahs ark
Noahs ark eller Noahs «teba», er den enorme farkosten som Gud ifølge et sagn i den hebraiske bibelen ''Tanakh'', befalte Noah å bygge sammen med familien sin, for deretter å fylle den med én hann og én hunn av alle slags dyr og fugler.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Noahs ark · Se mer »
Opphavssagn
Opphavssagn eller etiologiske eventyr (av etiologi, fra gresk aitia, «årsak») er en kategori av tradisjonelle fortellinger, sagn og eventyr.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Opphavssagn · Se mer »
Paradis
Jan Bruegel. Paradis er et persisk ord som oftest blir oppfattet og identifisert med Edens hage eller Himmelen.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Paradis · Se mer »
Polyteisme
Polyteisme er troen på, eller dyrkelsen av, flere guder.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Polyteisme · Se mer »
Rotasjonsellipsoide
Konstruksjon av en rotasjonsellipsoide. En rotasjonsellipsoide (også kalt sfæroide eller omdreiningsellipsoide) er det omdreiningslegemet som oppstår når en ellipse roterer rundt en av sine akser.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Rotasjonsellipsoide · Se mer »
Skapelsesmyte
bot.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Skapelsesmyte · Se mer »
Språk
skriftlig språk, men muntlig språk regnes å være flere titusener av år eldre enn skriftspråket. Et språk er et dynamisk sett av synlige, hørbare eller følbare symboler for kommunikasjon og elementer som brukes for å manipulere dem.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Språk · Se mer »
Sumer
Den rekonstruerte fasaden av den store ziggurat i Ur fra tredje dynasti, nærheten av Nasiriyah, Irak. Sumer (fra akkadisk Šumeru; sumerisk ki-en-ĝir 15, tilnærmet «landet til de innfødte herrer» eller «innfødt land») var en sivilisasjon og historisk region i sørlige Mesopotamia (dagens Irak) i oldtiden, det vil si kobberalderen og tidlig bronsealder.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Sumer · Se mer »
Syndefallet
nedarvet synd, skyld og død. Syndefallet er et mytologisk og moralsk begrep som benyttes innenfor kristen tro om de første menneskene Adam og Evas fall fra en tilstand av uskyldig lydighet under Gud til skyldig ulydighet.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Syndefallet · Se mer »
Syndflod
Miniatyrmaleri av Noahs ark som er strandet på fjellet, fra fortellingen om syndfloden i Den hebraiske bibelen (Det gamle testamentet) der Gud straffer syndige mennesker ved å drukne alt liv på jorda bortsett fra Noah, familien hans og utvalgte dyr og fugler i en voldsom oversvømmelse. Illustrasjon fra et jødisk manuskript nedtegnet i Nord-Frankrike på 1200-tallet. Syndflod er en oversvømmelse som ifølge religiøse myter utsletter hele eller store deler av jordens befolkning.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Syndflod · Se mer »
Synkretisme
hellenistisk terrakottakopp fra romersk tid. Staatliches Museum Ägyptischer Kunst, München Synkretisme (via nylatin syncretismus, fra gresk συγκρητισμός, synkretismos, avledet av synkretizein), NAOB er et teknisk, teologisk begrep som betyr religionsblanding og sammensmeltning av elementer fra forskjellige religioner.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Synkretisme · Se mer »
Tiamat
Tiamat var i mesopotamisk mytologi et kvinnelig uhyre, inkarnasjonen av urtidens kaos.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Tiamat · Se mer »
Tigris
Tigris er den østre floden i flodparet som definerer Mesopotamia (.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Tigris · Se mer »
Ziusudra
Ziusudra var en legendarisk skikkelse fra sumerisk mytologi.
Ny!!: Mesopotamisk mytologi og Ziusudra · Se mer »
