Likheter mellom Mestersangerne fra Nürnberg og Rikspartidag for æren
Mestersangerne fra Nürnberg og Rikspartidag for æren har 7 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Hitler, Andre verdenskrig, Første verdenskrig, Nasjonalsosialisme, Nürnberg, Richard Wagner, St. Katharinakatedralen.
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Adolf Hitler og Mestersangerne fra Nürnberg · Adolf Hitler og Rikspartidag for æren ·
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Mestersangerne fra Nürnberg · Andre verdenskrig og Rikspartidag for æren ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Mestersangerne fra Nürnberg · Første verdenskrig og Rikspartidag for æren ·
Nasjonalsosialisme
Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse.
Mestersangerne fra Nürnberg og Nasjonalsosialisme · Nasjonalsosialisme og Rikspartidag for æren ·
Nürnberg
Bymuren i Nürnberg fra middelalderen Det eldste trykte bilde av Nürnberg. Et tresnitt publisert i Hartmann Schedels Nürnbergkrøniken fra 1493. Nürnberg har historisk vært et viktig trafikk-knutepunkt i Mellom-Europa, og tangeres i dag av tre store Autobahn-forbindelser: A3, A6 og ikke minst A9, Berlin – München. Nürnberg er en by i Regierungsbezirk Mittelfranken i delstaten Bayern i Tyskland.
Mestersangerne fra Nürnberg og Nürnberg · Nürnberg og Rikspartidag for æren ·
Richard Wagner
Wilhelm Richard Wagner (født 22. mai 1813 i Leipzig i kongeriket Sachsen i Tyskland, død 13. februar 1883 i Venezia i kongeriket Italia) var en tysk komponist, dirigent, musikkteoretiker og skribent.
Mestersangerne fra Nürnberg og Richard Wagner · Richard Wagner og Rikspartidag for æren ·
St. Katharinakatedralen
Invitasjon til et Meistersinger arrangement i St. Kataharina katedralen St.
Mestersangerne fra Nürnberg og St. Katharinakatedralen · Rikspartidag for æren og St. Katharinakatedralen ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Mestersangerne fra Nürnberg og Rikspartidag for æren
- Det de har til felles Mestersangerne fra Nürnberg og Rikspartidag for æren
- Likheter mellom Mestersangerne fra Nürnberg og Rikspartidag for æren
Sammenligning mellom Mestersangerne fra Nürnberg og Rikspartidag for æren
Mestersangerne fra Nürnberg har 168 relasjoner, mens Rikspartidag for æren har 49. Som de har til felles 7, er den Jaccard indeksen 3.23% = 7 / (168 + 49).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Mestersangerne fra Nürnberg og Rikspartidag for æren. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: