Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Middelalderen og Sveits
Middelalderen og Sveits har 14 ting til felles (i Unionpedia): Enevelde, Første verdenskrig, Frankrike, Gotisk arkitektur, Humanisme, Islam, Italia, Karl den store, Kristendom, Milano, Opplysningstiden, Reformasjonen, Romansk arkitektur, Venezia.
Enevelde
Fredrik III fikk innført en forfatning i Danmark-Norge som er uten sidestykke i å gi statsoverhodet ubegrenset makt Ludvig XIV av Frankrike ses ofte på som et symbol på eneveldig konge. Enevelde, eller det absolutte monarki, er en politisk doktrine der ubegrenset, sentralisert makt og absolutt suverenitet er gitt til en monark.
Enevelde og Middelalderen · Enevelde og Sveits ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Middelalderen · Første verdenskrig og Sveits ·
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Frankrike og Middelalderen · Frankrike og Sveits ·
Gotisk arkitektur
Katedralen i Chartres Sideskip i katedralen i Amiens, fransk høygotikk. Arkadene bæres av knippesøyler Sainte-Chapelle, Paris. Vinduene dekker nesten hele veggflaten Det mektige hvelvet i Eglise-des-Jacobins, Toulouse Gotisk arkitektur eller gotikk betegner fellestrekk ved monumentale byggverk i den arkitektoniske perioden som dominerte det katolske Vest-Europa i middelalderen, fra ca.
Gotisk arkitektur og Middelalderen · Gotisk arkitektur og Sveits ·
Humanisme
Illustrasjon fra den engelske humanisten Thomas Mores verk ''Utopia'', en skildring av idealsamfunnet tuftet på humanistiske idealer. Humanisme er en bred og vanskelig avgrensbar betegnelse som spenner over en rekke og ofte innbyrdes motstridende tankesystemer.
Humanisme og Middelalderen · Humanisme og Sveits ·
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Islam og Middelalderen · Islam og Sveits ·
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Italia og Middelalderen · Italia og Sveits ·
Karl den store
Karl den store (latin: Carolus Magnus; fransk: Charlemagne; tysk: Karl der Große; født 2. april 742, død 28. januar 814) var konge av frankerne fra 768, konge av langobardene fra 774 og tysk-romersk keiser fra 800.
Karl den store og Middelalderen · Karl den store og Sveits ·
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Kristendom og Middelalderen · Kristendom og Sveits ·
Milano
Milano (italiensk: Milano; lombardisk: Milan eller Milà) er en by i Nord-Italia i provinsen av samme navn.
Middelalderen og Milano · Milano og Sveits ·
Opplysningstiden
Omslaget til Encyclopédie (1772), tegnet av Charles-Nicolas Cochin og gravert av Bonaventure-Louis Prévost, og ladet med symbolisme: figuren i midten er sannheten, omgitt av et skinnende lys (opplysningstidens sentrale symbol). Figurene til høyre er fornuft og filosofi som river ned sløret foran sannheten. Opplysningstiden var en samfunnskritisk åndsretning i Europa på 1700-tallet (fra 1688 til 1789) som uttrykte en tro på alle menneskers evner og fremmet renessansens humanistiske idealer i et samfunnsmessig perspektiv.
Middelalderen og Opplysningstiden · Opplysningstiden og Sveits ·
Reformasjonen
Den tyske teologen Martin Luther (1483–1546) utløste reformasjonen i 1517. karikerer Pavekirkens uhyrligheter. Reformasjonen var en religiøs omveltning fra katolisisme til protestantisme i deler av Europa på 1500-tallet, utløst av Martin Luther, som utferdiget 95 teser mot sider av avlatshandelen lørdag 31. oktober 1517.
Middelalderen og Reformasjonen · Reformasjonen og Sveits ·
Romansk arkitektur
Nina Aldin Thune Nina Aldin Thune Nina Aldin Thune Romansk arkitektur er fellestrekk ved kirkebygg i det katolske Vest-Europa i den arkitektoniske perioden som dominerte gjennom 1000- og 1200-årene.
Middelalderen og Romansk arkitektur · Romansk arkitektur og Sveits ·
Venezia
Venezia (tysk, dansk, svensk og foreldet norsk navn Venedig) er en italiensk by som ligger innerst i Adriaterhavet.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Middelalderen og Sveits
- Det de har til felles Middelalderen og Sveits
- Likheter mellom Middelalderen og Sveits
Sammenligning mellom Middelalderen og Sveits
Middelalderen har 169 relasjoner, mens Sveits har 349. Som de har til felles 14, er den Jaccard indeksen 2.70% = 14 / (169 + 349).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Middelalderen og Sveits. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
