Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Møkkakjeller og Silofôr

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Møkkakjeller og Silofôr

Møkkakjeller vs. Silofôr

Møkkakjelleren, møkk-kjeller, fraukjeller eller gjødselkjeller, er en integrert del av driftsbygningen på gårder med husdyrhold. Silofôr eller surfôr, også kort bare silo, er ensilert og nedsyret gress, som regel enten i rundballer eller silo.

Likheter mellom Møkkakjeller og Silofôr

Møkkakjeller og Silofôr har 5 ting til felles (i Unionpedia): Driftsbygning, Fjøs, Gård, Karbondioksid, Låve.

Driftsbygning

Driftsbygning i landbruket er et uthus som rommer mange ulike funksjoner.

Driftsbygning og Møkkakjeller · Driftsbygning og Silofôr · Se mer »

Fjøs

Et fjøs (fra «norrønt» fjós, «fe-hus») er en bygning som er oppført for å gi natte- og vinterly for husdyr eller rom i en driftsbygning som er innredet for dyra.

Fjøs og Møkkakjeller · Fjøs og Silofôr · Se mer »

Gård

Et meksikansk gårdsbruk, ''rancho'' En gård eller et gårdsbruk (fra norrønt garðr) er en eiendom det drives landbruk og/eller dyrehold på.

Gård og Møkkakjeller · Gård og Silofôr · Se mer »

Karbondioksid

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.

Karbondioksid og Møkkakjeller · Karbondioksid og Silofôr · Se mer »

Låve

Tresking med sliul på låven på Hadeland Folkemuseum. Historisk fotografi ca. 1960 2013 2008 Låve Volden gård, Os, Hedmark. Foto: Jon Olav Volden Låve er enten en selvstendig bygning eller det er et rom i en større driftsbygning på en gård, eller det er, treskerommet, midtrommet i løa.

Låve og Møkkakjeller · Låve og Silofôr · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Møkkakjeller og Silofôr

Møkkakjeller har 23 relasjoner, mens Silofôr har 40. Som de har til felles 5, er den Jaccard indeksen 7.94% = 5 / (23 + 40).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Møkkakjeller og Silofôr. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: