Raskere tilgang enn browser!
23 relasjoner: Carl Friedrich Gauss, Cosinussetningen, Coulombs lov, Den generelle relativitetsteorien, Einsteins feltligning, Elektrisk felt, Elektrisk ladning, Elektrostatikk, Gauss’ lov, Gravitasjonsfelt, Integrasjon, Isaac Newton, Jebsen-Birkhoffs teorem, Jorden, Keplers lover, Kjegle, Månen, Newtons gravitasjonslov, Philosophiæ naturalis principia mathematica, Planet, Romvinkel, Solen, Trigonometri.
Carl Friedrich Gauss
Carl Friedrich Gauss (tysk: Gauß, født 30. april 1777 i Braunschweig, død 23. februar 1855 i Göttingen) var en tysk matematiker, astronom, geodet og fysiker.
Ny!!: Newtons skallteorem og Carl Friedrich Gauss · Se mer »
Cosinussetningen
Figur 1 – En trekant I trigonometrien er cosinussetningen en setning om sammenhengen mellom sidene i en generell trekant og cosinus til en av vinklene i trekanten.
Ny!!: Newtons skallteorem og Cosinussetningen · Se mer »
Coulombs lov
Illustrasjon av torsjonsvekten som Coulomb benyttet. Coulombs lov sier at kraften mellom to elektrisk ladde partikler er proporsjonal med produktet av ladningene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem.
Ny!!: Newtons skallteorem og Coulombs lov · Se mer »
Den generelle relativitetsteorien
Albert Einstein i 1921, vel et år etter hans generelle relativitetsteori viste seg å være riktig. Den generelle relativitetsteorien er en geometrisk teori som beskriver hvordan materie former egenskapene til tidrommet den befinner seg i og hvordan denne beveger seg i dette.
Ny!!: Newtons skallteorem og Den generelle relativitetsteorien · Se mer »
Einsteins feltligning
Einsteins feltligninger (EFL) er et sett med ti ligninger, redusert fra seksten grunnet symmetri, i Einsteins generelle relativitetsteori som er en teori for gravitasjon.
Ny!!: Newtons skallteorem og Einsteins feltligning · Se mer »
Elektrisk felt
Elektriske feltlinjer fra en positiv (rød) og en like stor, men negativ (blå) ladning. Elektrisk felt (også kalt elektrisk feltstyrke) gir kraften som virker i hvert punkt i rommet på en elektrisk ladet partikkel som der befinner seg i ro.
Ny!!: Newtons skallteorem og Elektrisk felt · Se mer »
Elektrisk ladning
Christophe.Finot Elektrisk ladning eller ladningsmengde er en skalar størrelse knyttet til en hvilken som helst partikkel, og mer generelt et hvilket som helst system av partikler, for å karakterisere den elektromagnetiske vekselvirkninger mellom dem.
Ny!!: Newtons skallteorem og Elektrisk ladning · Se mer »
Elektrostatikk
Elektriske feltlinjer fra en positiv ladning utenfor et uendelig, ledende plan. Elektrostatikk er den delen av fysikken som omhandler fenomen som oppstår i forbindelse med elektriske ladninger som ikke beveger seg.
Ny!!: Newtons skallteorem og Elektrostatikk · Se mer »
Gauss’ lov
elektriske ladningen innenfor flaten. Gauss' lov er en naturlov som uttrykker sammenhengen mellom en fordeling av elektrisk ladning og det elektriske feltet den skaper.
Ny!!: Newtons skallteorem og Gauss’ lov · Se mer »
Gravitasjonsfelt
Feltlinjer for gravitasjonsfeltet '''g''' utenfor en sfærisk symmetrisk masse. Gravitasjonsfelt i klassisk fysikk er et felt som på hvert sted bestemmer tyngdekraften som virker på et massivt legeme.
Ny!!: Newtons skallteorem og Gravitasjonsfelt · Se mer »
Integrasjon
Det bestemte integralet av f(x) i intervallet a,b er lik arealet S mellom kurva og x-aksen. Integrasjon er en matematisk operasjon som utføres på en matematisk funksjon.
Ny!!: Newtons skallteorem og Integrasjon · Se mer »
Isaac Newton
Isaac Newton (født, død) var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof.
Ny!!: Newtons skallteorem og Isaac Newton · Se mer »
Jebsen-Birkhoffs teorem
Forsiden til publikasjonen i 1921 med Jebsens resultat. Jebsen-Birkhoffs teorem er en konsekvens av Einsteins generelle relativitetsteori som sier at metrikken utenfor en sfærisk symmetrisk massefordeling som varierer med tiden, er den samme som når den er konstant.
Ny!!: Newtons skallteorem og Jebsen-Birkhoffs teorem · Se mer »
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Ny!!: Newtons skallteorem og Jorden · Se mer »
Keplers lover
Kepler fant at hver planet går i en ellipsebane med Solen i ellipsens ene brennpunkt. Keplers lover for planetenes bevegelser er Johannes Keplers viktigste bidrag til astronomi og astrofysikk.
Ny!!: Newtons skallteorem og Keplers lover · Se mer »
Kjegle
En rett sirkulær kjegle og en skjev kjegle Kjegle (trolig via dansk kegle, fra middelnedertysk kegel, «kjegle, stokk») eller konus (fra latin conus, av gresk konos, «kjegle») er en tredimensjonal geometrisk form som består av en grunnflate som samles i et punkt (apeks) over flaten.
Ny!!: Newtons skallteorem og Kjegle · Se mer »
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Ny!!: Newtons skallteorem og Månen · Se mer »
Newtons gravitasjonslov
Matematisk formulering av Newtons lov for gravitasjonskraften mellom to massepunkt. Newtons gravitasjonslov sier at enhver punktformig masse tiltrekkes av en annen, punktformig masse med en kraft som er proporsjonal med produktet av de to massene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem.
Ny!!: Newtons skallteorem og Newtons gravitasjonslov · Se mer »
Philosophiæ naturalis principia mathematica
Newtons vugge på et eksemplar av hans ''Philosophiae naturalis principia mathematica''. Philosophiae naturalis principia mathematica (latin: «matematiske prinsipper for naturlig filosofi», ofte forkortet til Principia eller Principia Mathematica) er et verk i tre bind av Isaac Newton som ble utgitt 5. juli 1687.
Ny!!: Newtons skallteorem og Philosophiæ naturalis principia mathematica · Se mer »
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Ny!!: Newtons skallteorem og Planet · Se mer »
Romvinkel
Beregning av romvinkel Romvinkelen, Ω, som et objekt spenner over er et mål på hvor stort dette objektet synes for betrakteren.
Ny!!: Newtons skallteorem og Romvinkel · Se mer »
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Ny!!: Newtons skallteorem og Solen · Se mer »
Trigonometri
Trigonometriske funksjoner definert for en vinkel θ Trigonometri (fra gresk trigonon.
Ny!!: Newtons skallteorem og Trigonometri · Se mer »
