Nordmenn og Russenorsk

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Nordmenn og Russenorsk

Nordmenn vs. Russenorsk

Nordmenn er innbyggere i Norge eller i etnografisk forstand en nord-germansk folkegruppe knyttet til Norge. Nordmenn er beskrevet som et nord-germansk folkeslag med opphav i landet Norge som snakker det nordgermanske språket norsk og er genetisk og språklig nært beslektet med dansker, svensker, islendinger, tyskere, nederlendere og andre geografisk nærliggende folkeslag. Begrepet nordmenn har samme etymologi som normannere. Den tradisjonelle, etnografiske betydningen av nordmenn gjelder i dag den største (men ikke det eneste) folkegruppen i Norge, og de som har vært dominerende gjennom historien, bl.a. i den norske statsdannelsen. Det finnes imidlertid mange definisjoner av betegnelsen nordmenn. Ordet har ofte blitt brukt om nordmenn både som genetisk og kulturelt definert folkegruppe i motsetning til utlendinger og norske statsborgere med minoritetsbakgrunn. I moderne tid brukes begrepet ofte som et demonym for Norges innbyggere. Personer med norsk statsborgerskap kalles også nordmenn; Norge har også et særlig rettsinstitutt kalt innfødsrett som i utgangspunktet bare tilkommer personer som fikk norsk statsborgerskap ved fødselen. Alle som bruker ordet nordmenn er altså ikke helt enige om den nøyaktige definisjonen av ordet, men betegnelsen gir uttrykk for at personene har nær tilknytning til det norske land og kultur. En noe forenklet etnisk avgrensning vil være alle personer som har norsk som morsmål (hovedspråk). Andre etniske avgrensninger kan være at en person selv oppfatter seg som nordmann, at andre oppfatter personen som nordmann eller at en oppfatter sitt opphav som norsk. Det er heller ikke gitt at en enkelt person kun har norsk som sin etniske identitet, men kan tilhøre den norske folkegruppen i tillegg til en eller flere andre grupper. Nordmenn er kjennetegnet av at den regionale tilhørigheten er svært sterk, og de fleste av befolkningen identifiserer seg ofte sterkere basert på hvilken landsdel de kommer fra, hvorav hovedgruppene er sørlendinger, vestlendinger, østlendinger, trøndere og nordlendinger. Den største gruppen av personer som anser seg selv å ha norsk opprinnelse lever i dag i USA, og fremdeles finnes det noen norskamerikanere som snakker en etnolekt som er en blanding av amerikansk og norsk som fortsatt er forståelig for norskspråklige. Også i Norge har blandingsspråk utviklet seg. Nord-Norge hadde «russenorsk». Blant ungdom i Norge har det også utviklet seg etnolekter som blander norsk og andre språk (for eksempel: «kebabnorsk»). Russenorsk var et pidginspråk som før første verdenskrig ble brukt som hjelpespråk i handelssamkvemmet mellom Nord-Norge og Nordvest-Russland, den såkalte Pomorhandelen.

Norsk

Norsk er et nordisk språk som, sammen med samisk, er et av Norges offisielle språk og morsmål til rundt 90 prosent av befolkningen i Norge.

Nordmenn og Norsk · Norsk og Russenorsk · Se mer »

Pomorhandel

Pomorhandel var russehandel på nordkalotten fra 1700-tallet til 1917 mellom russere og nordmenn i Finnmark og Troms. Kjøpmenn og bondeskippere kom fra Kolahalvøya og Kvitsjøen med båt om sommeren for å bytte til seg fisk, særlig til de russisk-ortodokse fastetidene, mot trelast, mel, tauverk og andre varer. Bildet viser havna i Arkhangelsk ved Kvitsjøen i 1896, da pomorhandelen var på sin topp. Nordkalotten med pomorhandelens hovedbyer avmerket. Pomorhandel, eller russehandel, var en handelsforbindelse mellom pomorene i Nordvest-Russland og folket langs kysten av Nord-Norge, så langt sør som til Bodø.

Nordmenn og Pomorhandel · Pomorhandel og Russenorsk · Se mer »