Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Norrøn kosmologi og Norrøn mytologi

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Norrøn kosmologi og Norrøn mytologi

Norrøn kosmologi vs. Norrøn mytologi

Odin og hans to brødre skaper verden fra Ymes lik, tegning av Lorenz Frølich, 1908 Norrøn kosmologi er en førkristen hedensk forestilling i Norden om verden og universet. Snorre-Edda er ei lærebok i skaldskap og norrøn mytologi. Her er teksten gjengitt i et islandsk manuskript fra 1700-tallet. Tittelsida viser Odin, Hugin og Munin, Heimdall, Sleipner og andre skikkelser fra gudelæra. Tor med hammeren framstilt av Mårten Eskil Winge i hans maleri ''Tors strid med jättarna'' fra 1872. Norrøn mytologi er den gudelæren som var utbredt blant de nordisk-germanske folkene i Norge, Sverige, Danmark, Island og Færøyene i førkristen tid.

Likheter mellom Norrøn kosmologi og Norrøn mytologi

Norrøn kosmologi og Norrøn mytologi har 31 ting til felles (i Unionpedia): Ask og Embla, Audhumbla, Åsgard, Bestla, Bor (gud), Bure, Dødsriket, Dverg (mytologi), Edda, Ginnungagap, Gylvaginning, Heimdall, Island, Jotun, Jotunheim, Midgard, Midgardsormen, Muspelheim, Mytologi, Nivlheim, Norne, Odin, Ragnarok, Skuld, Snorre Sturlason, Urd, Verdande, Vilje og Ve, Voluspå, Yggdrasil, ..., Yme. Utvid indeks (1 mer) »

Ask og Embla

Ask og Embla på et frimerke fra Færøyene, 2003 av Anker Eli Petersen. Ask og Embla er i norrøn mytologi de første menneskene på jorda.

Ask og Embla og Norrøn kosmologi · Ask og Embla og Norrøn mytologi · Se mer »

Audhumbla

Mens Yme suger på Audhumblas jur blir Bure slikket ut av isen, maleri av Nicolai Abraham Abildgaard (1790) Audhumbla (norrønt: Auð(h)umbla) er i den norrøne mytologien urkua som ble skapt i Ginnungagap.

Audhumbla og Norrøn kosmologi · Audhumbla og Norrøn mytologi · Se mer »

Åsgard

Åsgard (norr. Ásgarðr) er i norrøn mytologi plassen som æsene bygget til seg selv, midt i Midgard, for at menneskene ikke skulle kjenne seg alene og forlatt.

Åsgard og Norrøn kosmologi · Åsgard og Norrøn mytologi · Se mer »

Bestla

Bestla er i den norrøne mytologien ei gyger (jotunkvinne) som er hustru til Bor, og mor til Odin, Vilje og Ve.

Bestla og Norrøn kosmologi · Bestla og Norrøn mytologi · Se mer »

Bor (gud)

Bor (også skrevet Borr eller Burr) er i norrøn mytologi far til gudene Odin, Vilje og Ve.

Bor (gud) og Norrøn kosmologi · Bor (gud) og Norrøn mytologi · Se mer »

Bure

Bure var stamfaren til æsene i den norrøne mytologien.

Bure og Norrøn kosmologi · Bure og Norrøn mytologi · Se mer »

Dødsriket

Nina Aldin Thune, 2005 Dødsriket er et tilholdssted for de døde.

Dødsriket og Norrøn kosmologi · Dødsriket og Norrøn mytologi · Se mer »

Dverg (mytologi)

Dverger i form av tomtar eller nisser, tegnet av den svenske eventyrillustratøren John Bauer 1909. I Disneys berømte tegnefilm ''Snehvit og de syv dverger'' fra 1937 har den svenske tegneren Gustaf Tenggren gitt hver enkelt eventyrdverg en egen personlighet. Dverger er et særegent vesen i germansk og norrøn mytologi, eventyr og fantasilitteratur.

Dverg (mytologi) og Norrøn kosmologi · Dverg (mytologi) og Norrøn mytologi · Se mer »

Edda

Den vise Tor, sammen med sin datter, utspør en dverg. Illustrasjon av W.G. Collingwood fra en utgave av ''Den eldre Edda'' (1908). Edda refererer til de norrøne verkene Den eldre Edda og Den yngre Edda, som begge ble skrevet ned på Island i løpet av 1200-tallet.

Edda og Norrøn kosmologi · Edda og Norrøn mytologi · Se mer »

Ginnungagap

Ginnungagap (det vidåpne gap) er i den norrøne mytologien den dype kløften som strekker seg mellom Nivlheim og Muspelheim.

Ginnungagap og Norrøn kosmologi · Ginnungagap og Norrøn mytologi · Se mer »

Gylvaginning

Islendingen Snorre skrev ''Gylvaginning'', basert på muntlig tradisjon og skaldekvad. Tegning av Christian Krohg. Gylvaginning (Gylves synkverving) er den første delen av Snorre Sturlasons Den yngre Edda (også kalt «Snorre-Edda» eller «Prosa-Edda») og er en tekst på rundt 20 000 ord som kommer etter prologen.

Gylvaginning og Norrøn kosmologi · Gylvaginning og Norrøn mytologi · Se mer »

Heimdall

Frøya. Maleri fra 1846 av den svenske kunstneren Nils Johan Olsson Blommér (1816–1853). Heimdall var i den norrøne mytologien vokteren av Bifrost, regnbuebroen mellom Åsgard og Midgard, som er den viktigste veien inn i gudenes rike.

Heimdall og Norrøn kosmologi · Heimdall og Norrøn mytologi · Se mer »

Island

Island, offisielt Republikken Island, er en europeisk republikk som omfatter en øy i Nord-Atlanteren på Den midtatlantiske ryggen, like syd for polarsirkelen.

Island og Norrøn kosmologi · Island og Norrøn mytologi · Se mer »

Jotun

Mårten Eskil Winges «Tors strid med jättarna» fra 1872 viser tordenguden Tors kamp mot jotner. Jotnen Surt (Surtr) som vokter Muspellsheimen med ildsverd framstilt i en britisk bokillustrasjon 1909. En jotun eller jotne (flertall jotner), også kalt turse, rimturse, jutul, jøtul og gyger (kvinnelig jotne), er en kjempemessig skapning i norrøn mytologi som holder til i Jotunheim, der borgen eller stedet Utgard ligger.

Jotun og Norrøn kosmologi · Jotun og Norrøn mytologi · Se mer »

Jotunheim

En visuell framstilling av det norrøne verdensbilde, hvor de ulike verdener ligger som konsentriske sirkler rundt det sentralt plasserte verdenstreet Yggdrasil. Jotunheim er jotnenes verden i den norrøne kosmologien, men inneholder et vell av vetter som ikke nødvendigvis bare er jotner.

Jotunheim og Norrøn kosmologi · Jotunheim og Norrøn mytologi · Se mer »

Midgard

'''a:miþkarþi''', norrønt ''à Miðgarði'' i betydningen «i Midgard» som er bevitnet på Fyrbyrunesteinen (utsnitt) i Södermanland, Sverige. Midgard (norrønt Miðgarðr, «den inngjerda verden i midten») er i norrøn mytologi menneskenes boplass, et av de ni hjem.

Midgard og Norrøn kosmologi · Midgard og Norrøn mytologi · Se mer »

Midgardsormen

Midgardsormen (norrønt Miðgarðsormr) i den norrøne mytologien er den enorme ormen som omkranser menneskenes verden (Midgard).

Midgardsormen og Norrøn kosmologi · Midgardsormen og Norrøn mytologi · Se mer »

Muspelheim

Jotnen Surt vokter Muspellsheimen med sitt ildsverd. En britisk bokillustrasjon 1909. Muspellheim eller Muspellsheim (på norrønt Múspellsheimr) er ifølge norrøn mytologi beliggende sør for Ginnungagap.

Muspelheim og Norrøn kosmologi · Muspelheim og Norrøn mytologi · Se mer »

Mytologi

En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.

Mytologi og Norrøn kosmologi · Mytologi og Norrøn mytologi · Se mer »

Nivlheim

Nivlheim (på norrønt Niflheimr, av nifl.

Nivlheim og Norrøn kosmologi · Nivlheim og Norrøn mytologi · Se mer »

Norne

En symbolsk framstilling av herskernornene viser Urd (fortida) som nedtegner handlingene, Verdande (nåtida) som veier på rettferdighetens vekt og Skuld (framtida) som dømmer med sverd. Maleri av J.L. Lund (1777–1867). ''Edda'' fra 1913.https://runeberg.org/eddan/se-01.html Norne er en type gudinne i den norrøne mytologien som bestemmer skjebnen til menneskene og æsene.

Norne og Norrøn kosmologi · Norne og Norrøn mytologi · Se mer »

Odin

Odin på Sleipner avbildet på en norrøn billedstein fra Gotland. Den enøyde Odin med ravnene Hugin og Munin framstilt i et islandsk manuskript fra 1700-tallet. ''Odin som vandringsman'' av Georg von Rosen 1886 Odin (norrønt: Óðinn) er ifølge norrøn mytologi den mektigste og klokeste av gudene, og er kjent under en rekke tilnavn.

Norrøn kosmologi og Odin · Norrøn mytologi og Odin · Se mer »

Ragnarok

Nordportalen av Urnes stavkirke fra 1000-tallet. De drager og slanger som er avbildet har blitt tolket som norrøne visjoner av Ragnarok.Fazio, Michael W. Moffett, Marian. Wodehouse, Lawrence (2003): ''A World History of Architecture'', ss. 201. Ragnarok (norrønt Ragnarǫkr, «gudenes ende») er i norrøn mytologi, endetiden som består av en rekke betydelige hendelser.

Norrøn kosmologi og Ragnarok · Norrøn mytologi og Ragnarok · Se mer »

Skuld

...''den yngste av nornene, ho som heiter Skuld''... Frimerke fra Færøyene av Anker Eli Petersen som avbilder nornene (2003). Skuld (norrønt Skuld, trolig fra verbet skulu, «å skulle») er i norrøn mytologi den yngste av nornene, den som representerer framtiden.

Norrøn kosmologi og Skuld · Norrøn mytologi og Skuld · Se mer »

Snorre Sturlason

''Den yngre Edda'', også kalt ''Snorre-Edda'', gjengitt i et islandsk håndskrift fra 1666. Tittelsida viser Odin, Hugin og Munin, Heimdall, Sleipner og andre skikkelser fra norrøn mytologi. Snorre Sturlason eller Sturluson (norrønt: Snorri Sturluson; født 1178/79, død 23. september 1241) var en islandsk høvding, forfatter og skald.

Norrøn kosmologi og Snorre Sturlason · Norrøn mytologi og Snorre Sturlason · Se mer »

Urd

De tre viktigste skjebnegudinnene i norrøn mytologi, nornene Urd (fortid), Verdande (nåtid) og Skuld (framtid), spinner livstråder, skjærer merker i tallstaven og måler ut menneskers skjebner ved Urds brønn ved Yggdrasiltreet. Illustrasjon fra en svensk utgave av Edda fra 1913.https://runeberg.org/eddan/se-01.html Urd (Urðr) er i henhold til norrøn mytologi en av nornene, det vil si som rår med menneskenes skjebner.

Norrøn kosmologi og Urd · Norrøn mytologi og Urd · Se mer »

Verdande

Verdande («det som er i ferd med å bli») er i den norrøne mytologien en av de tre nornene, skjebnegudinnene, som sitter ved Yggdrasils røtter og spinner menneskers og guders skjebnetråd.

Norrøn kosmologi og Verdande · Norrøn mytologi og Verdande · Se mer »

Vilje og Ve

den norrøne skapelsesfortellingen i ''Den yngre Edda'', skrevet av Snorre Sturlason ca. 1220. Vilje og Ve (norrønt Vile og Vé) er i den norrøne mytologien brødrene til Odin.

Norrøn kosmologi og Vilje og Ve · Norrøn mytologi og Vilje og Ve · Se mer »

Voluspå

Volven i ''Vǫluspá'', fremstilt av den svenske maleren Carl Larsson (1853–1919). Voluspå (norrønt: Vǫluspá.

Norrøn kosmologi og Voluspå · Norrøn mytologi og Voluspå · Se mer »

Yggdrasil

Yggdrasil er verdenstreet i norrøn mytologi. Denne tegningen fra det islandske AM 738 4to-manuskriptet fra 1600-tallet viser dyr og skapninger som lever på og ved treet: øverst ørnen Vidofnir med hauken Vêrfolne, i kronen hjortene Dåin, Dvalin, Dunøyr og Duratro, til venstre ekornet Ratatosk og nederst ormen Nidhogg. Yggdrasil (av norrønt yggr, «fryktinngytende», og drasill, «hest» eller «galge») er verdenstreet i norrøn mytologi, en ask med grener som rekker ut over hele verden og opp over himmelen.

Norrøn kosmologi og Yggdrasil · Norrøn mytologi og Yggdrasil · Se mer »

Yme

Yme blir drept av Odin og hans brødre. Yme er urjotnen i den norrøne mytologien.

Norrøn kosmologi og Yme · Norrøn mytologi og Yme · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Norrøn kosmologi og Norrøn mytologi

Norrøn kosmologi har 99 relasjoner, mens Norrøn mytologi har 98. Som de har til felles 31, er den Jaccard indeksen 15.74% = 31 / (99 + 98).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Norrøn kosmologi og Norrøn mytologi. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »