Raskere tilgang enn browser!
97 relasjoner: Adolf Furtwängler, Akhaia, Akvedukt, Aleksander den store, Alluvium, Amfiktyoni, Amyntas III av Makedonia, Antikkens Hellas, Antikkens olympiske leker, Antipatros fra Sidon, Arkadia, Arsinoe II av Egypt, Athen, Athene, Bakkhylides, Basilika, Berlin, Bløtdyr, Buleuterion, Bysants, De tolv olympiske guder, Delfi, Den internasjonale olympiske komité, Den justinianske pesten, Det joniske hav, Dilos, Elis, Ernst Curtius, Eurydike I av Makedonia, Evangelos Zappas, Feidias, Filip II av Makedonia, Filippeion, Gela, Grekere, Gresk religion i antikken, Gustav Hirschfeld, Gymnasion, Hedenskap, Hellas, Hermes, Herodes Atticus, Heroon, Hippodrom, Ilia, Jordskjelv, Klassisk tid, Korint, Kristendom, Kronos, ..., Kryselefantin, Kulestøt, Kyrene, Megara, Messenia, Modergudinne, Nymfeum, Oliven, Olympias, Olympiske leker, Olympos, Panathenaia, Pausanias (geograf), Peloponnes, Pelops, Pierre de Coubertin, Pindar, Platanslekta, Polis, Poredyr, Poseidon, Praxiteles, Propyléer, Ptolemaios II Filadelfos, Reservoar (hydrologi), Romersk bad, Selinunte, Sikyon, Siracusa, Snegler, Sommer-OL 1936, Sommer-OL 2004, Sybaris, Temenos, Terrakotta, Theodosius den store, Theodosius II, Tripoli (Hellas), Tsunami, UTC+02.00, Vennskapsby, Verdens syv underverker, Vest-Hellas, Wilhelm Dörpfeld, Zevs, Zevsstatuen i Olympia, Zevstempelet i Olympia. Utvid indeks (47 mer) »
Adolf Furtwängler
Prof.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Adolf Furtwängler · Se mer »
Akhaia
Akhaia (gresk Αχαΐα, latinsk form: Achaea) var et prefektur i den nordlige delen av Peloponnes-halvøya i Hellas med havnebyen Patras som hovedstad.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Akhaia · Se mer »
Akvedukt
romerske Gallia (dagens sørlige Frankrike). Den øverste vangen lukker en akvedukt som frakter vann til Nîmes i romersk tid; dens nedre vange ble utvidet på 1740-tallet for å bære en bred vei tvers over elven. Aqua Alexandrina hvor den krysser Viale Palmiro Togliatti og hvor dens bueganger er på sitt høyeste. En moderne akvedukt ved Haverud på Dalslands kanal. Akvedukt (latin: aquaeductus, «befordring av vann», fra aquae, genitiv av aqua, «vann» + ductus, «ledning», perfektum partisipp av ducere, «å lede, å føre») er en kunstig kanal som fører vann fra et sted til et annet.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Akvedukt · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Aleksander den store · Se mer »
Alluvium
Alluvium ved Blue Ribbon Mine i Alaska Alluvium-avsetninger i Gamtoos-dalen i Sør-Afrika Alluvium (fra latin, alluvius, fra alluere, «å vaske mot») er løs, ukonsolidert (ikke sementert sammen til en fast stein) jord eller sedimenter, som deretter blir erodert, avsatt og omformet av vann i ikke-marine omgivelser.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Alluvium · Se mer »
Amfiktyoni
Amfiktyoni (gresk: ἀμφικτυονία, amphi «rundtom» og ktizo «bebo», «befolke») var en form for religiøst-politisk stammeforbund, «et forbund av naboer», i den arkaisk tidsperioden i gresk historie.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Amfiktyoni · Se mer »
Amyntas III av Makedonia
Amyntas III (gresk: Ἀμύντας Γ΄, død 370 f.Kr.), sønn av Arrhidaios, oldebarn av Aleksander I, og selv far til Filip II, og bestefar til Aleksander den store, var konge av Makedonia i 393 f.Kr., og på nytt igjen fra 392 og fram til 370 f.Kr.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Amyntas III av Makedonia · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Antikkens Hellas · Se mer »
Antikkens olympiske leker
«Discobolus» er en kopi av en gresk statue fra 400-tallet f.Kr. og representerer en diskoskaster fra de olympiske leker. Palaestra ved Olympia, et sted dedikert til trening av brytere og atleter. Antikkens olympiske leker, opprinnelig henvist til som olympiske leker (gresk: Ολυμπιακοί Αγώνες, Olympiakoi Agones) var en serie atletiske konkurranser som ble avholdt mellom forskjellige bystater i antikkens Hellas.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Antikkens olympiske leker · Se mer »
Antipatros fra Sidon
Antipatros fra Sidon (gresk: Ἀντίπατρος) eller Antipatros Sidonios (Ἀντίπατρος Σιδώνιος) i Anthologia Graeca, var en antikk gresk poet på andre halvdel av 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Antipatros fra Sidon · Se mer »
Arkadia
Arkadia (gresk: Αρκαδία) er et landskap i Hellas, midt på Peloponnes.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Arkadia · Se mer »
Arsinoe II av Egypt
Arsinoe II (316–270 f.Kr.) var ptolemeisk prinsesse fra Egypt og via ekteskap var hun dronning Trakia, Anatolia og Makedonia som hustru av kong Lysimakhos, og senere medhersker av Egypt som gift med sin bror Ptolemaios II Filadelfos.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Arsinoe II av Egypt · Se mer »
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Athen · Se mer »
Athene
Skulptur av Athene i Louvre, Paris. Athene (gresk Ἀθηνᾶ, Athēnã eller Ἀθήνη, Athḗnē), også kalt Pallas Athene, var den greske gudinnen for strategi, krig og visdom.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Athene · Se mer »
Bakkhylides
Keos, Bakkhylides' hjemsted. Bakkhylides (gresk: Βακχυλίδης) var en gresk korlyriker fra tidlig 400-tall f.Kr., født i Iulis på Keos og søstersønn og elev av Simonides, regnet blant de «ni lyriske poeter» og ofte sammenlignet med den samtidige dikteren Pindar.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Bakkhylides · Se mer »
Basilika
Tverrsnitt av en basilika der midtskipets tak er hevet over sideskipene. En basilika (fra gresk stoa basilike, «kongelig søylehall») er både en bygningsform kjent fra gresk, romersk og kristen arkitektur og en spesiell status enkelte katolske kirker er innvilget.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Basilika · Se mer »
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Berlin · Se mer »
Bløtdyr
* blekkspruter.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Bløtdyr · Se mer »
Buleuterion
Buleterion, Akrai Sicilia. Buleuterion eller Bouleuterion (gresk: βουλευτήριον), flertall Bouleuteria, er en bygning eller sal som rommer rådsforsamlingen i de antikke greske demokratiene.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Buleuterion · Se mer »
Bysants
Bysants' beliggenhet Bysants (gresk: Βυζάντιον; Byzántion) var en antikk gresk by som ble opprettet på det sted som senere ble Konstantinopel (dagens Istanbul).
Ny!!: Olympia (Hellas) og Bysants · Se mer »
De tolv olympiske guder
«De tolv guder-alteret», Louvre, De tolv olympiske guder eller Dodekatheon (gresk: Δωδεκάθεον, fra δώδεκα, dōdeka, «tolv» og θεός, theos, «gud») var i gresk religion et samlenavn for de fremste gudene, som levde på Olympen.
Ny!!: Olympia (Hellas) og De tolv olympiske guder · Se mer »
Delfi
Delfi (gresk: Δελφοί, Delfoi) er både et arkeologisk sted og en moderne by i Hellas i den sørvestlige forgreningen av fjellet Parnassos i dalen til Fokis.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Delfi · Se mer »
Den internasjonale olympiske komité
Den internasjonale olympiske komité (offisielt navn (fransk): Comité international olympique; på norsk ofte forkortet IOK eller IOC) er en internasjonal organisasjon stiftet i 1894 etter forslag fra franskmannen Pierre de Coubertin og basert i Lausanne i Sveits.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Den internasjonale olympiske komité · Se mer »
Den justinianske pesten
Pesten i senantikken er oppkalt den bysantinske keiser Justinian I. Den justinianske pesten eller «den senantikke svartedauden» var en pandemi som rammet Østromerriket (Det bysantinske riket), inkludert hovedstaden Konstantinopel, i årene 541–542 e.Kr.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Den justinianske pesten · Se mer »
Det joniske hav
Joniske havs beliggenhet i Middelhavet Det joniske hav (gresk: Ιόνιο Πέλαγος; italiensk: Mar Ionio; albansk: Deti Jon) er den delen av Middelhavet som ligger mellom Italia, Albania og Hellas.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Det joniske hav · Se mer »
Dilos
Dilos (gresk: Δήλος) er en gresk øy som ligger ved siden av øya Mykonos i midten av øygruppen Kykladene.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Dilos · Se mer »
Elis
Elis' akropolis. Ruiner etter teateret i Elis. Ruiner fra oldtidsbyen Elis Elis (gammelgresk: Ἦλις, Ēlis; dorisk gresk: Ἆλις, Alis; moderne gresk: Ἦλις, Ilida) eller Elea er et landskap i antikkens Hellas.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Elis · Se mer »
Ernst Curtius
Ernst Curtius (født 2. september 1814 i Lübeck, død 11. juli 1896 i Berlin) var en tysk klassisk arkeolog og historiker.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Ernst Curtius · Se mer »
Eurydike I av Makedonia
Eurydike (gresk: Εὐρυδίκη) var en dronning av kongeriket Makedonia i oldtiden. Hun var gift med kong Amyntas III av Makedonia.Suda On Line: Byzantine Lexicography:. Stoa.org Hun var datter av Sirras av Lynkestis, en region i Øvre Makedonia, kanskje av illyrisk opprinnelse. Hun hadde fire barn med Amyntas: Aleksander II, Perdikkas III, Filip II som alle sammen ble konger av Makedonia, og en datter, Eurynoe. Via sin yngste sønn Filip ble hun bestemor til Aleksander den store. Vitnemål fra inskripsjoner og arkeologi indikerer at hun spilte en betydelig offentlig rolle i det makedonske livet og handlet aggressivt på den politiske arena. Hennes politiske aktiviteter markerte et vendepunkt i Makedonias historie. Hun var den første kjente kongelige kvinne som tok en aktiv politisk handling og med suksess anvendte politisk innflytelse.Carney, Elizabeth Donnelly (2000):. University of Oklahoma Press. ISBN 0-8061-3212-4.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Eurydike I av Makedonia · Se mer »
Evangelos Zappas
Evángelos Záppas (gresk Ευάγγελος Ζάππας, også Evangelis Zappas) (født 1800 i Tepelene, død 19. juni 1865) var en gresk forretningsmann, filantrop, og grunnlegger av de fornyede moderne olympiske leker.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Evangelos Zappas · Se mer »
Feidias
Feidias viser sine venner frisene i Parthenon; maleri av Lawrence Alma-Tadema, 1868. Feidias (gresk Φειδίας, på norsk også skrevet Fidias, Pheidias eller Phidias; født ca. 480 f.Kr., død ca. 430 f.Kr.) var sønn av Karmides og kjent som en av de største av alle klassiske skulptører.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Feidias · Se mer »
Filip II av Makedonia
Filip II av Makedonia (gresk: Φίλιππος, transkribert Filippos.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Filip II av Makedonia · Se mer »
Filippeion
Olympia Detaljert utsyn Filippeion, viser konstruksjonen av krepidoma Filippeion etter rekonstruksjon. Filippeion i Altis av Olympia på Peloponnes var et minnesmerke som besto av statuer av familien til kong Filip II av Makedonia, inkludert var Filip II selv, hans sønn Aleksander den store, hans hustru Olympias, hans far Amyntas III og mor Eurydike I. Skulpturene ble framstilt av den athenske skulptøren Leokares for å feire Filips seier i slaget ved Khaironeia i 338 f.Kr. Dette var det eneste byggverket på innsiden av Altis som var dedikert til mennesker, og ikke guder.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Filippeion · Se mer »
Gela
Gela er en by i Caltanissetta frie kommunale konsortium sør på Sicilia i Italia.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Gela · Se mer »
Grekere
Grekere. Grekere, også kalt hellenere, er en nasjon og en etnisk gruppe som har befolket Hellas, fra en gang rundt 1600-tallet fvt.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Grekere · Se mer »
Gresk religion i antikken
Zevs, den øverste gud, konge av andre guder, kontrollerte himmelen og tordenen. Gresk religion i antikken besto av en samling av trosforestillinger og ritualer som ble praktisert i form av både populær offentlig religion og kulter.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Gresk religion i antikken · Se mer »
Gustav Hirschfeld
Oscar Gustav Hirschfeld (født 4. november 1847 i Pyritz, Pommern, død 20. april 1895 i Wiesbaden) var en tysk arkeolog og geograf.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Gustav Hirschfeld · Se mer »
Gymnasion
Gymnasion (latin ''gymnasium'') ved Pompeii, sett fra toppen av stadionmuren. Et gymnasion (gresk: γυμνάσιον) fungerte i antikkens Hellas som en offentlig idrettsplass og treningssted for atleter, idrettsfolk og deltagere i offentlige idrettstevlinger.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Gymnasion · Se mer »
Hedenskap
Vindhelleveien, fra en tid da hedninger fortsatt fantes og vandret opp i heiene. Hedenskap eller hedendom er en betegnelse på eldre religioner som ikke lenger blir praktisert i nevneverdig grad, eller for andre religioner enn kristendom.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Hedenskap · Se mer »
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Hellas · Se mer »
Hermes
Hermes som orator, men fortsatt med sin karakteristiske petasos-hjelm. Kunstneren antas å ha vært Feidias.Hermes (gresk: Ἑρμῆς) er i gresk mytologi gudenes budbringer, og gud for handel, tyveri, husdyrhold, veier, reise, herolder, gjestfrihet, diplomati, språk, skrift, overtalelse og lureri, idrett og idrettskonkurranser, treningssteder, astronomi og astrologi.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Hermes · Se mer »
Herodes Atticus
Byste av Herodes Atticus bust, fra hans villa ved Kifisia i Hellas. Herodes Atticus (gresk: Ηρώδης ο Αττικός, Iródis o Attikós; født 101, død 177 e.Kr.),Pomeroy, Sarah B. (2009): The Murder of Regilla: A Case of Domestic Violence in Antiquity, Harvard University Press eller Atticus Herodes, var en fornem og rik gresk aristokrat og sofist som tjenestegjorde som romersk senator.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Herodes Atticus · Se mer »
Heroon
Nordvestlige heroon ved Sagalassos, Anatolia. Den såkalte Therongraven i nærheten av Porta Aurea, Agrigento, Sicilia. Heroon (gresk: ἡρῷον, herõon, flertall ἡρῷα, heroa; latin: heroum) var i antikkens Hellas en helligdom som var dedikert til en gresk (og senere romersk) helt.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Heroon · Se mer »
Hippodrom
En moderne framstilling av et hesteløp i en hippodrom. Hippodrom (gresk: ἱππόδρομος, hippodromos, av hippos, «hest», og dromos, «løp») er en bane til hesteveddeløp.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Hippodrom · Se mer »
Ilia
Ilia eller Elis (gresk Ηλεία) var et prefektur i Hellas i periferien Vest-Hellas.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Ilia · Se mer »
Jordskjelv
FNs hovedkvarter slik det så ut etter jordskjelvet i Haiti 2010 jordskjelvet i Kashmir i oktober 2005. Dette jordskjelvet hadde magnitude 7,6 på Richters skala, og førte til at bygninger kollapset Skadene etter jordskjelvet i Kobe 1995 ble estimert til 10 billioner yen Jordskjelv er rystelser og bevegelser i bakken på grunn av plutselig utløste bevegelser i jordskorpen eller øvre del av mantelen, den såkalte litosfæren.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Jordskjelv · Se mer »
Klassisk tid
Klassisk tid er perioden fra ca.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Klassisk tid · Se mer »
Korint
Korint (gresk: Κόρινθος, Kórinthos) er en gresk by på den smale landbroen som forener halvøya Peloponnes med resten av det greske fastland.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Korint · Se mer »
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Kristendom · Se mer »
Kronos
Kronos (gresk: Κρόνος) var i henhold til gresk mytologi en opphavelig guddom, den yngste og lederen av titanene, sønn av Uranos (Himmelen) og Gaia (Jorden).
Ny!!: Olympia (Hellas) og Kronos · Se mer »
Kryselefantin
Gull og brennsvertet elfenben fragmenter av en brent arkaisk kryselefantinstatue, Delfis arkeologisk museum. Kryselefantin (fra gresk χρυσός, chrysós, gull, og ελεφάντινος, elephántinos, elfenben) er det tekniske begrepet som er gitt til en type kultskulptur av blandete materialer, som gull og elfenben, og som hadde høy status i antikkens Hellas.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Kryselefantin · Se mer »
Kulestøt
Kulestøt Kulestøt (ofte omtalt som bare «kule») er en av de fire tradisjonelle kastdisiplinene innen friidrett: Kulestøt, diskoskast, spydkast og sleggekast.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Kulestøt · Se mer »
Kyrene
Kyrene (gresk: Κυρήνη, Kyrēnē) var en antikk gresk bystat og deretter romersk, lokalisert nær dagens Shahhat i Libya.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Kyrene · Se mer »
Megara
Megara (gresk: Μέγαρα) er en gammel by i Attikí i Hellas.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Megara · Se mer »
Messenia
Messenia (gresk: Μεσσηνία, på moderne gresk Messinia) er en regional enhet (perifereiaki enotita) i den sørvestlige delen av Peloponnes, en av 13 regioner som Hellas ble inndelt i ved Kallikratis-planens administrative inndeling som ble iverksatt den 1.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Messenia · Se mer »
Modergudinne
'''Venus fra Willendorf''', antatt å ha vært skåret ut mellom 24 000–22 000 f.Kr., fra paleolitikum eller eldre steinalder. Modergudinne, morsgudinne, Moder Jord, er begreper som refererer til enhver form for gudinne som er assosiert eller knyttet til moderskap, fruktbarhet, skapelse eller den gavmilde legemliggjøring eller inkarnasjon av Jorden.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Modergudinne · Se mer »
Nymfeum
Nymfeum i Jerash Takmosaikken i nymfeet Saint-Sulpice Seminary i Issy-les-Moulineaux, Frankrike, 1600-tallet. Nymfeum eller Nymphaeum (gresk: Nymphaion, latin: Nymphæum) var i antikkens Hellas og i Romerriket en type grotte- eller kildehelligdom vigslet til nymfer, særlig de som lå ved vannkilder.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Nymfeum · Se mer »
Oliven
Oliventre (Olea europaea) er en art med små trær i oljetrefamilien, som har sin opprinnelse fra kyststrøkene i de østlige deler av Middelhavet, fra Libanon til kysten av Lilleasia og de nordlige deler av Iran.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Oliven · Se mer »
Olympias
Olympias (gresk: Ὀλυμπιάς; født ca. 375 – død 316 f.Kr.) var en gresk prinsesse fra Epirus, datter av kong Neoptolemos av Epirus, og hun ble den fjerde hustruen til kong Filip II av Makedonia, og mor til Aleksander den store. Hun var en inderlig tilhenger av Dionysos' orgiastisk slangekult. Plutark, en historiker fra 100-tallet e.Kr., hevdet at hun også hadde slanger i sengen sin, en myte som har preget hennes ettermæle.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Olympias · Se mer »
Olympiske leker
De olympiske ringer I antikkens olympiske leker var løpsøvelser den eneste idrettsgrenen utfor i 2010 De 21. olympiske vinterleker i 2010 De olympiske leker (gammelgresk οἱ Ὀλυμπιακοὶ Ἀγῶνες: hoi olympiakoi agōnes) er en multisportkonkurranse som arrangeres hvert fjerde år.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Olympiske leker · Se mer »
Olympos
Olympos (gresk: Όλυμπος, også kjent som Ólymbos, Olympen eller Olympus, på gresk kart Oros Olympos) (2917.727 moh.) er et fjell øst i Hellas og det høyeste i landet.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Olympos · Se mer »
Panathenaia
Akropolis og Propyléene, forestilt i et maleri Leo von Klenze, 1846. Panathenaia (gresk Παναθήναια; «all-athensk festival») var den mest betydningsfulle sommerfestival for athenere og en av de mest storslåtte sammenkomster i hele den antikke greske verden.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Panathenaia · Se mer »
Pausanias (geograf)
Pausanias (gresk: Παυσανίας, Pausanías; født ca. 110, død ca. 180 e.Kr.) var en gresk reisende og geograf på 100-tallet e.Kr.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Pausanias (geograf) · Se mer »
Peloponnes
Peloponnes. Peloponnes (gresk: Πελοπόννησος Peloponnesos, «Pelops' øy») er en stor halvøy og en geografisk region i sørlige Hellas.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Peloponnes · Se mer »
Pelops
Pelops Pelops (gresk:Πέλοψ, fra pelios («mørk») og ops («ansikt», «øye»)) var i gresk mytologi sønn av Tantalos og Dione.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Pelops · Se mer »
Pierre de Coubertin
Pierre de Coubertin (født Pierre Frédy de Coubertin 1. januar 1863 i Paris, død 2. september 1937 i Genève) var en fransk pedagog og historiker, men er mest kjent som grunnleggeren av Den internasjonale olympiske komité (IOK) og de moderne olympiske leker.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Pierre de Coubertin · Se mer »
Pindar
Pindar (gresk: Πίνδαρος, Pindaros, latin: Pindarus) (født ca. 522, død 443 f.Kr.), også kjent som Pindaros, var en av de kanoniserte «ni lyriske poeter» i antikkens Hellas; av dem er det hans verker som er best bevart, og han ble i antikken beundret som en av de aller største dikterne noensinne.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Pindar · Se mer »
Platanslekta
* Platanus kerrii.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Platanslekta · Se mer »
Polis
For den kypriotiske byen Polis, se Polis (Kypros) Akropolis i Athen, en kjent ''polis''. Området til polisen Sparta skissert på kart over det sørlige Hellas Polis (gresk πόλις) er navnet på de greske bystatene i antikken.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Polis · Se mer »
Poredyr
Poredyr eller foraminiferer (Foraminifera) er en gruppe av encellede organismer (protister).
Ny!!: Olympia (Hellas) og Poredyr · Se mer »
Poseidon
Poseidon (gresk: Ποσειδῶν) var i henhold til gresk mytologi en av de olympiske gudene.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Poseidon · Se mer »
Praxiteles
Venus Braschi, kopi av Afrodite av Cnidus, München-Glyptotek Praxiteles (gammelgresk: Πραξιτέλης, fra Athen, sønn av Kefisodotos den eldre, var den mest kjente av de greske billedhoggerne på 300-tallet f.Kr. Han var den første som fremstilte den nakne kvinnekroppen i naturlig størrelse. Hans verker i original er gått tapt, men han er av de mest kopierte av de romerske håndverkerne som laget pastisjer av gresk kunst. Han var også kjent nok til at han ble skrevet om av samtidige forfattere, inklusive Plinius den eldre. Noen av statuene ble også avbildet på mynter der myntene fortsatt eksisterer. Noen forfattere har hevdet at der har vært to med samme navn. Den greske navneskikken lot ofte et navn gå igjen med to generasjoners mellomrom, slik at en forestiller seg at det var den første Praxiteles (og samtidige til Fidias) som startet skulpteringen, mens det var sønnesønnen som laget de vakreste statuene. Teorien lar seg ikke bekrefte. Praxiteles skulle ifølge samtidige kilder ha brukt kurtisanen og hetæren Fryne fra Thespiai som modell. Dette har ført til spekulasjoner som har gitt kunstneriske utslag som maleri av Jean-Léon Gérôme, komisk opera av Camille Saint-Saëns og skyggeteaterforestilling av Charles Maurice Donnay. Det regnes for sikkert at han ikke var virksom under regimet til Aleksander den store, som ellers nok ville ha engasjert ham. Plinius den eldres tidfesting omkring 364 f.Kr. refererer trolig til ett av hans mere kjente verk. Hans skulpturer kjennetegnes ved.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Praxiteles · Se mer »
Propyléer
Propyléer i München. Bygningen ble fullbyrdet i 1862 av Leo von Klenze. Propylon og propyléer, av gresk πρόπυλον, omtrent «noe fremfor porten», betegner entréen til en innhegning, i antikken vanligvis tempelområder, som Akropolis i Athen.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Propyléer · Se mer »
Ptolemaios II Filadelfos
Ptolemaios II Filadelfos (gresk: Πτολεμαῖος Φιλάδελφος; født 309 f.Kr. – død 246 f.Kr.) var konge av ptolemeiske kongedømme i Egypt fra 283 f.Kr. og til 246 f.Kr., i 37 år. Han var sønn av grunnleggeren av kongedømmet, Ptolemaios I Soter, og farens fjerde ektefelle, Berenike. Han ble utdannet av grammatikeren Filetas fra Kos. Han hadde to halvbrødre, Ptolemaios Keraunos og Meleagros, begge ble konger av Makedonia, henholdsvis i 281 og 279 f.Kr. Ptolemaios ble først gift med Arsinoe, datter av Lysimakhos, som ble mor til hans legitime barn, senere benektet og forviste han henne for å gifte seg med sin søster Arsinoe II, som var enke etter Lysimakhos. Han styrte formelt sammen med Ptolemaios Epigonos, «arvingen» / «sønnen», egentlig hans nevø, men adoptert som sønn og uttenkt som arving. Det ble likevel hans sønn Ptolemaios III Euergetes som etterfulgte ham, og Epigonos døde i 240 f.Kr. I løpet av Ptolemaios' styre steg den materielle og litterære prakten ved hoffet i Alexandria til et høydepunkt. Han fremmet biblioteket og museion i Alexandria, og han reiste en minnesøyle eller stele, Den store Mendes-stelen.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Ptolemaios II Filadelfos · Se mer »
Reservoar (hydrologi)
Flerårsmagasinet Blåsjø Heggmovatnet i Bodø, ved lav vannstand. Reservoar (også kalt vannreservoar, eller underbetegnelsene reguleringsmagasin, regulert innsjø eller vannmagasin) er en naturlig innsjø eller et kunstig basseng som vannet i et vassdrag kan samles i. Vannet kan brukes til generering av vannkraft, irrigasjon, forsyning av drikkevann eller andre formål.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Reservoar (hydrologi) · Se mer »
Romersk bad
Det romerske bad i den engelske byen Bath, som har fått navn etter badet. Romersk bad, også kjent som terme (latin: Thermae; fra gresk: θερμός, thermos, «varmt»; også balnea, av gresk βαλανεῖον, balaneion) var fasiliteter for bad.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Romersk bad · Se mer »
Selinunte
Selinunte (gresk: Σελινοῦς, Selinous; latin: Selinūs) var en antikk gresk by på sørvestkysten av Sicilia i hva som er dagens Italia.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Selinunte · Se mer »
Sikyon
Sikyon (gresk: Σικυών) var en antikk gresk by i det nordlige Peloponnes mellom Korint og Akhaia.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Sikyon · Se mer »
Siracusa
Siracusa (gresk: Συράκουσαι, Syrakousai; i: Liddell, Henry George; Scott, Robert: A Greek–English Lexicon hos Perseus Project latin: Syracusæ; siciliansk: Sarausa), også skrevet Syrakus, er den historiske hovedstaden på Sicilia, hovedstaden for Siracusa frie kommunale konsortium.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Siracusa · Se mer »
Snegler
* Caenogastropoda.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Snegler · Se mer »
Sommer-OL 1936
Deutsches Bundesarchiv Sommer-OL 1936 ble avholdt i Berlin i Tyskland.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Sommer-OL 1936 · Se mer »
Sommer-OL 2004
De 28.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Sommer-OL 2004 · Se mer »
Sybaris
Restene av teateret i Sybaris Sybaris (gresk: Σύβαρις) var en akhaiisk koloni i Sør-Italia, grunnlagt av greske nybyggere i 721 f.Kr.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Sybaris · Se mer »
Temenos
Temenos (fra gresk for «å kutte») betegner et avgrenset område omkring et tempel.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Temenos · Se mer »
Terrakotta
Etruskisk kvinne av terrakotta Den kinesiske Terrakotta-hæren i Xian Terrakotta (fra italiensk terracotta, «bakt jord») er en betegnelse på hard keramisk leire som brukes i leirgods og bygningsmaterialer.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Terrakotta · Se mer »
Theodosius den store
Theodosius I den store (født 11. januar 347 i Cauca i Hispania, død 17. januar 395 i Milano) var romersk keiser fra 379, først kun i øst, men etter Valentinian IIs død i 392 ble han enehersker over hele riket.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Theodosius den store · Se mer »
Theodosius II
Flavius Theodosius II (født 401 i Konstantinopel, død 28. juli 450 samme sted) var østromersk keiser fra 407 til sin død.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Theodosius II · Se mer »
Tripoli (Hellas)
Tripoli (gresk: Τρίπολη, Trípoli, tidligere Τρίπολις, Trípolis; tradisjonelt Τριπολιτσά Tripolitsa) er en gresk by som ligger sentralt på Peloponnes.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Tripoli (Hellas) · Se mer »
Tsunami
Krabi, Thailand, under jordskjelvet og tsunamien i Thailand i 2004. Tsunami (fra japansk 津波, bokstavelig «havnebølge»: tsu.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Tsunami · Se mer »
UTC+02.00
''UTC+02.00'':Blå - vintertid nordlige halvkule og sommertid sørlige halvkuleOransje - vintertid sørlige halvkule og sommertid nordlige halvkuleGul - hele åretLys blå - havområder UTC+02.00 er et belte av tidssoner som ligger to timer før standardtiden UTC.
Ny!!: Olympia (Hellas) og UTC+02.00 · Se mer »
Vennskapsby
Retningsskilt for vennskapsbyer i Oskarshamn, Sverige. Vennskapsby er et begrep for kommuner eller fylker fra to byer eller områder i ulike land som fremmer menneskelig kontakt og knytter kulturelle bånd.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Vennskapsby · Se mer »
Verdens syv underverker
syv underverk (fra venstre til høyre, topp til bunn): Kheopspyramiden, Babylons hengende hager, Artemistempelet i Efesos, Zevsstatuen i Olympia, Mausoleet i Halikarnassos, Kolossen på Rhodos og Fyrtårnet på Faros ved Alexandria som beskrevet på 1600-tallet av den nederlandske maler Maarten van Heemskerck. Verdens syv underverker (eller egentlig Antikkens syv underverker) er en liste over syv menneskeskapte klassiske byggverk: Kheopspyramiden, Babylons hengende hager, Kolossen på Rhodos, Zevsstatuen i Olympia, Mausoleet i Halikarnassos, Artemistempelet i Efesos og Fyrtårnet på Faros ved Alexandria.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Verdens syv underverker · Se mer »
Vest-Hellas
Vest-Hellas (gresk: Δυτική Ελλάδα, Dytiki Ellada) er en av tretten periferier i Hellas.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Vest-Hellas · Se mer »
Wilhelm Dörpfeld
Wilhelm Dörpfeld og Heinrich Schliemann ved løveporten i Mykene (ca. 1885) Wilhelm Dörpfeld (født 26. desember 1853 i Barmen, død 25. april 1940 i Lefkada) var en tysk arkitekt som først og fremst er kjent for sitt arbeid innen den klassiske arkeologien.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Wilhelm Dörpfeld · Se mer »
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Zevs · Se mer »
Zevsstatuen i Olympia
250px Zevsstatuen i Olympia var en av oldtidens syv underverker.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Zevsstatuen i Olympia · Se mer »
Zevstempelet i Olympia
Zevstempelet er et antikt gresk tempel i Olympia, Hellas, dedikert til den øverste gud i gresk mytologi, Zevs.
Ny!!: Olympia (Hellas) og Zevstempelet i Olympia · Se mer »
