Ondskapens banalitet og Tysklands historie (1933–1945)

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Ondskapens banalitet og Tysklands historie (1933–1945)

Ondskapens banalitet vs. Tysklands historie (1933–1945)

Amerikansk nyhetsklipp fra rettssaken mot Adolf Eichmann der han i desember 1961 ble dømt som nazibyråkrat under andre verdenskrig for folkemord på jøder i holocaust. Den jødiske filosofen Hannah Arendt drøftet i en rapport like etter om ondskapen er radikal eller bare banal. Arendt beskrev «ondskapens banalitet» og hevdet at Eichmann ikke var spesielt ond, men begikk feil ved å være ekstremt lovlydig i et ondt system og ved ikke å tenke på personlig ansvar i en større sammenheng. Hennes syn var omstridt, men viste evnen til fornuftig refleksjon i en svært følsomt sak. Ondskapens banalitet er et uttrykk skapt av den amerikansk-tyske jødiske filosofen og skribenten Hannah Arendt (1906–1975) i boka Eichmann i Jerusalem. Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.

Adolf Eichmann

Otto Adolf Eichmann (1906–1962) var en SS-offiser i det nasjonalsosialistiske Tyskland og en av de hovedansvarlige for logistikken under holocaust.

Adolf Eichmann og Ondskapens banalitet · Adolf Eichmann og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Andre verdenskrig

Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.

Andre verdenskrig og Ondskapens banalitet · Andre verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Folkemord

Chełmno og Belzec var også tilintetgjørelsesleire. Folkemord eller genocid er systematisk utryddelse av mennesker fordi de tilhører en bestemt gruppe.

Folkemord og Ondskapens banalitet · Folkemord og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Holocaust

Holocaust (gresk for fullstendig brent, brukt om brennoffer), også kjent som ha-shoah (hebraisk, tilintetgjørelse) (jiddisk, halokaust, eller mer korrekt, khurbn) og porajmos eller samudaripen på romani, var det statsledede folkemord av jøder, i Europa og Nord-Afrika som det nasjonalsosialistiske Tyskland gjennomførte fra 1941 til 1945.

Holocaust og Ondskapens banalitet · Holocaust og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Jødedom

Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.

Jødedom og Ondskapens banalitet · Jødedom og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Jøder

Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.

Jøder og Ondskapens banalitet · Jøder og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »