Likheter mellom Oppstanden i Wien i 1934 og Sozialdemokratische Partei Österreichs
Oppstanden i Wien i 1934 og Sozialdemokratische Partei Österreichs har 12 ting til felles (i Unionpedia): Austromarxisme, Østerrike, Østerrike-Ungarn, Borgerlig, Demokrati, Fascisme, Første verdenskrig, Kommunisme, Milits, Otto Bauer, Venstresosialisme, Wien.
Austromarxisme
Austromarxisme er et begrep som er blitt brukt om den teoretisk grunngitte venstresosialismen som ble utviklet innenfor det østerrikske sosialdemokratiet på begynnelsen av 1900-tallet.
Austromarxisme og Oppstanden i Wien i 1934 · Austromarxisme og Sozialdemokratische Partei Österreichs ·
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Østerrike og Oppstanden i Wien i 1934 · Østerrike og Sozialdemokratische Partei Österreichs ·
Østerrike-Ungarn
Det østerriksk-ungarske monarki, kort Østerrike-Ungarn, uformelt også kalt det keiserlige og kongelige dobbeltmonarki, var en realunion i Habsburg-rikets siste fase i Mellom- og Sørøst-Europa i tidsrommet mellom 1867 og 1918.
Østerrike-Ungarn og Oppstanden i Wien i 1934 · Østerrike-Ungarn og Sozialdemokratische Partei Österreichs ·
Borgerlig
Borgerlig er et ord som har flere betydninger.
Borgerlig og Oppstanden i Wien i 1934 · Borgerlig og Sozialdemokratische Partei Österreichs ·
Demokrati
Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.
Demokrati og Oppstanden i Wien i 1934 · Demokrati og Sozialdemokratische Partei Österreichs ·
Fascisme
Fascisme er et samlebegrep for autoritære politiske ideologier som legger sterk vekt på nasjonens betydning og enhet som bygger på et førerbasert og diktatorisk styre innad og en irredentistisk eller direkte imperialistisk utenrikspolitisk holdning.
Fascisme og Oppstanden i Wien i 1934 · Fascisme og Sozialdemokratische Partei Österreichs ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Oppstanden i Wien i 1934 · Første verdenskrig og Sozialdemokratische Partei Österreichs ·
Kommunisme
Kommunisme er en revolusjonær sosialistisk ideologi, basert på teoriene til Karl Marx og Friedrich Engels.
Kommunisme og Oppstanden i Wien i 1934 · Kommunisme og Sozialdemokratische Partei Österreichs ·
Milits
Uniformerte militsmenn i staten New York under den amerikanske borgerkrigen. En milits er en organisasjon av stridende som består av folk som ellers er sivile, i motsetning til stående hærer av heltidssoldater, enten de er vernepliktige eller yrkessoldater.
Milits og Oppstanden i Wien i 1934 · Milits og Sozialdemokratische Partei Österreichs ·
Otto Bauer
Otto Bauer (født 5. september 1881 i Wien, død 4. juli 1938 i Paris) var en østerriks jurist og sosialistisk ideolog.
Oppstanden i Wien i 1934 og Otto Bauer · Otto Bauer og Sozialdemokratische Partei Österreichs ·
Venstresosialisme
Venstresosialisme er en strømning innenfor den sosialistiske tradisjonen som tar til orde for at kapitalismen erstattes av et sosialistisk samfunn med felleseie over produksjonsmidlene.
Oppstanden i Wien i 1934 og Venstresosialisme · Sozialdemokratische Partei Österreichs og Venstresosialisme ·
Wien
Wien (uttales /viːn/, bairisk: Wean) er Østerrikes hovedstad og største by.
Oppstanden i Wien i 1934 og Wien · Sozialdemokratische Partei Österreichs og Wien ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Oppstanden i Wien i 1934 og Sozialdemokratische Partei Österreichs
- Det de har til felles Oppstanden i Wien i 1934 og Sozialdemokratische Partei Österreichs
- Likheter mellom Oppstanden i Wien i 1934 og Sozialdemokratische Partei Österreichs
Sammenligning mellom Oppstanden i Wien i 1934 og Sozialdemokratische Partei Österreichs
Oppstanden i Wien i 1934 har 33 relasjoner, mens Sozialdemokratische Partei Österreichs har 61. Som de har til felles 12, er den Jaccard indeksen 12.77% = 12 / (33 + 61).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Oppstanden i Wien i 1934 og Sozialdemokratische Partei Österreichs. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: