Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Oskar Braaten og Oslo

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Oskar Braaten og Oslo

Oskar Braaten vs. Oslo

Chris Nyborg Oskar Alexander Braaten (1881–1939) var en norsk forfatter av noveller, romaner og dramaer. Operahuset Oslo (tidligere Christiania eller Kristiania) er Norges hovedstad, minste fylke i areal og mest folkerike by.

Likheter mellom Oskar Braaten og Oslo

Oskar Braaten og Oslo har 15 ting til felles (i Unionpedia): Akerselva, Østkant og vestkant i Oslo, Danmark, Det Norske Teatret, Drama, Første verdenskrig, Kolbotn, Nationaltheatret, Nynorsk, Riksmål, Sagene, Torshov, Tyskland, Ullevål Hageby, 1890-årene.

Akerselva

J. P. Fagerback Akerselva, i middelalderen kalt Frysja, er en elv som renner gjennom Oslo.

Akerselva og Oskar Braaten · Akerselva og Oslo · Se mer »

Østkant og vestkant i Oslo

Uelands gate, det tradisjonelle skillet mellom østkanten og vestkanten, er markert i sort. Østkanten og vestkanten brukes om de to delene av Oslo som dannes av det økonomiske og sosiale skillet som historisk går langs Uelands gate.

Østkant og vestkant i Oslo og Oskar Braaten · Østkant og vestkant i Oslo og Oslo · Se mer »

Danmark

Danmark, offisielt Kongeriket Danmark, er et land i Nord-Europa.

Danmark og Oskar Braaten · Danmark og Oslo · Se mer »

Det Norske Teatret

Stortingsgata 16, teaterets hovedscene fra 1945 til 1985 Det Norske Teatret er et teater som spiller dramatikk på nynorsk og norske dialekter.

Det Norske Teatret og Oskar Braaten · Det Norske Teatret og Oslo · Se mer »

Drama

Albert Greiner som Ødipus i 1896. Herbert Beerbohm Tree som Hamlet i 1892 Drama, kortversjon av dramatikk (.

Drama og Oskar Braaten · Drama og Oslo · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Første verdenskrig og Oskar Braaten · Første verdenskrig og Oslo · Se mer »

Kolbotn

Kolbotn skole Torstein Furnes Kolbotn (tradisjonelt uttalt Kølabånn) er et tettsted i Nordre Follo kommune, og administrasjonssentret i den tidligere Oppegård kommune i Akershus.

Kolbotn og Oskar Braaten · Kolbotn og Oslo · Se mer »

Nationaltheatret

Nationaltheatret i Oslo er, ved siden av Den Nationale Scene og Det norske teatret, en av Norges tre hovedscener for teaterkunst.

Nationaltheatret og Oskar Braaten · Nationaltheatret og Oslo · Se mer »

Nynorsk

Nynorsk, frem til 1929 kalt landsmål, er et av de to offisielle norske skriftspråkene som ble vedtatt ved likestillingsvedtaket av den 12.

Nynorsk og Oskar Braaten · Nynorsk og Oslo · Se mer »

Riksmål

Nobelprisvinneren Bjørnstjerne Bjørnson innførte navnet ''riksmål'' i Norge og grunnla Riksmålsforbundet. Riksmål var inntil 1929 det offisielle navnet på det alminnelige norske skriftspråket til forskjell fra «landsmål».

Oskar Braaten og Riksmål · Oslo og Riksmål · Se mer »

Sagene

dato.

Oskar Braaten og Sagene · Oslo og Sagene · Se mer »

Torshov

Musikkpaviljong i TorshovparkenFoto: Gisle Hannemyr Kart fra 1861 som viser Torshov-gårdene og den eldste bebyggelsen langs Sandakerveien og Akerselva. Kartet fra 1887 viser den eldste bybebyggelsen på Torshov. Områder med loddrett skravur ble innlemmet i byen i 1859, mens områdene øst for Sinsenbekken (vannrett skravur) kom med i 1878. Torshov (eldre, uhistorisk skriftform Thorshoug, Torshaug; lokal uttale «Tors'au», «Torshov» i «Torshov» i, prep. på) er et sogn og strøk nord for Grünerløkka med navn etter Torshov gård.

Oskar Braaten og Torshov · Oslo og Torshov · Se mer »

Tyskland

Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.

Oskar Braaten og Tyskland · Oslo og Tyskland · Se mer »

Ullevål Hageby

Kjetil Ree Ullevål Hageby er et boligstrøk i bydel Nordre Aker i Oslo vest, oppkalt etter – og ligger på deler av – Store Ullevål gård.

Oskar Braaten og Ullevål Hageby · Oslo og Ullevål Hageby · Se mer »

1890-årene

-- 1890 -- 1891 -- 1892 -- 1893 -- 1894 -- 1895 -- 1896 -- 1897 -- 1898 -- 1899 ---- Tiårsoversikt Kategori:Tiår på 1800-tallet.

1890-årene og Oskar Braaten · 1890-årene og Oslo · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Oskar Braaten og Oslo

Oskar Braaten har 57 relasjoner, mens Oslo har 988. Som de har til felles 15, er den Jaccard indeksen 1.44% = 15 / (57 + 988).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Oskar Braaten og Oslo. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »