Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Planet og Venus

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Planet og Venus

Planet vs. Venus

En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest. Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.

Likheter mellom Planet og Venus

Planet og Venus har 72 ting til felles (i Unionpedia): Afrodite, Aksehelning, Ammi-saduqas Venus-tavler, Antikkens Hellas, Asteroide, Astrologi, Astronomisk enhet, Atmosfære, Avempace, Avicenna, Babylon, Bane, Baneeksentrisitet, Ceres (dvergplanet), De fem elementene, Den internasjonale astronomiske union, Dvergplanet, Ekliptikken, Ellipse, Elongasjon, Eris (dvergplanet), Gaia, Galileiske måner, Galileo Galilei, Geosentrisme, Giovanni Cassini, Gresk mytologi, Gud, Haumea, Heliosentrisme, ..., Hellenistisk sivilisasjon, Hydrogen, Ionosfæren, Ishtar, Jorden, Jordens magnetfelt, Jordskorpen, Karbondioksid, Kileskrift, Klaudios Ptolemaios, Korea, Magnetfelt, Magnetosfære, Mantelen, Maragha-observatoriet, Mars (planet), Månen, Merkur, Naturlig satellitt, Nikolaus Kopernikus, Nitrogen, Planetkjerne, Platetektonikk, Polene til astronomiske legemer, Pytagoras, Qotb al-Din Shirazi, Retrograd og prograd bevegelse, Romerriket, Shukra, Solen, Solsystemet, Solvind, Stjerne, Tellus (gudinne), Terrestrisk planet, Tidekraft, Tycho Brahe, Tychonisk system, Venus, Venus (gudinne), Venuspassasje, Vulkan. Utvid indeks (42 mer) »

Afrodite

Venus' fødsel'' fra 1879. Afrodite (gresk: Ἀφροδίτη, «steget fram av skum»), kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne i gresk mytologi.

Afrodite og Planet · Afrodite og Venus · Se mer »

Aksehelning

Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. '''Aksehelning''' ('''oblikvitet''') Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.

Aksehelning og Planet · Aksehelning og Venus · Se mer »

Ammi-saduqas Venus-tavler

Ammi-saduqas Venus-tavler, datert 1581 f.Kr., inneholder observasjoner av babylonske astrologer. Den refererer til Venus som ''Nin-dar-an-na'', eller «den lyse dronningen av himmelen». Ammi-saduqas Venus-tavler (Enuma anu enlil tavle 63) refererer seg til registreringen av astronomiske observasjoner av planeten Venus som er bevart i en rekke leirtavler med kileskrift fra det første årtusen før vår tidsregning.

Ammi-saduqas Venus-tavler og Planet · Ammi-saduqas Venus-tavler og Venus · Se mer »

Antikkens Hellas

Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.

Antikkens Hellas og Planet · Antikkens Hellas og Venus · Se mer »

Asteroide

NASA/NEAR Shoemaker-sonden. Asteroider er småplaneter, spesielt de som befinner seg i det indre solsystemet.

Asteroide og Planet · Asteroide og Venus · Se mer »

Astrologi

Fra ''Les Très riches heures du Duc de Berry'', ca 1410 Astrologi, av og til omtalt som stjernetydning er tradisjoner og tro bygd på forestillingen om at menneskers skjebne og hendelser på jorda kan fortolkes eller påvirkes av himmellegemenes posisjon i forhold til hverandre.

Astrologi og Planet · Astrologi og Venus · Se mer »

Astronomisk enhet

En astronomisk enhet (AE eller AU, engelsk: Astronomical Unit) er en lengdeenhet som tilsvarer den omtrentlige middelavstanden mellom jorden og solen.

Astronomisk enhet og Planet · Astronomisk enhet og Venus · Se mer »

Atmosfære

Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.

Atmosfære og Planet · Atmosfære og Venus · Se mer »

Avempace

Abū-Bakr Muhammad ibn Yahya ibn al-Sāyigh (arabisk), kjent som Ibn Bājjah var en andalusisk polyhistor; en astronom, filosof, lege, fysiker, poet og vitenskapsmann.

Avempace og Planet · Avempace og Venus · Se mer »

Avicenna

Avicenna framstilt i et håndskrift fra 1271. Avicenna (latin) (persisk: Abu Ali Husain ebn Abdallah Ebn-e Sina eller Ibn Sina, født ca 980 i Afshāna ved Bukhara, død juni 1037 i Hamadan) var en persisk astronom, filosof og poet.

Avicenna og Planet · Avicenna og Venus · Se mer »

Babylon

Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.

Babylon og Planet · Babylon og Venus · Se mer »

Bane

To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.

Bane og Planet · Bane og Venus · Se mer »

Baneeksentrisitet

Baneeksentrisiteten til et astronomisk legeme er den størrelsen som dens bane avviker fra en perfekt sirkel, hvor 0 er helt sirkulært og 1,0 er en parabel og ikke lenger en lukket bane.

Baneeksentrisitet og Planet · Baneeksentrisitet og Venus · Se mer »

Ceres (dvergplanet)

Ceres (symbol: ⚳), formelt 1 Ceres, er den eneste dvergplaneten i det indre solsystemet, og den største asteroiden.

Ceres (dvergplanet) og Planet · Ceres (dvergplanet) og Venus · Se mer »

De fem elementene

De fem elementene (kinesisk: 五行, pinyin: wú xing), også omtalt som De faser, De fem bevegelser, De fem stadier og De fem planeter,Zai, J. (2015):, Ultravisum er de fem grunnelementene i kinesisk filosofi som den synlige virkeligheten er bygd opp av; ild (火 huǒ), vann (水 shuǐ), tre (木 mù), metall (金 jīn), og jord (土 tǔ).

De fem elementene og Planet · De fem elementene og Venus · Se mer »

Den internasjonale astronomiske union

Møte i Praha 2006 Den internasjonale astronomiske unionen (forkortet IAU), (Fransk: Union astronomique internationale) forener nasjonale astronomiske selskaper fra hele verden, basert på individuelt medlemskap.

Den internasjonale astronomiske union og Planet · Den internasjonale astronomiske union og Venus · Se mer »

Dvergplanet

Dawn i mai 2015. Det er den eneste dvergplaneten i asteroidebeltet. Pluto fotografert av romsonden New Horizons 13. juli 2015 Namaka. En kunstners fremstilling av Makemake Eris sett med Hubble-teleskopet En dvergplanet er i henhold til Den internasjonale astronomiske unions (IAU) definisjon et himmellegeme i direkte bane rundt solen, og som har tilstrekkelig masse til at formen kontrolleres av gravitasjonskrefter snarere enn mekaniske krefter (og dermed er en ellipsoide), men som ikke har ryddet sin egen naboregion for andre legemer.

Dvergplanet og Planet · Dvergplanet og Venus · Se mer »

Ekliptikken

Tegning som viser ekliptikken. Jorden i sin bane rundt solen får solen til å synes som om den beveger seg langs ekliptikken (rød). Ekliptikken er den imaginære sirkelen på himmelkulen som solen beveger seg over i løpet av ett år.

Ekliptikken og Planet · Ekliptikken og Venus · Se mer »

Ellipse

thumb En ellipse er i matematikk en type kjeglesnitt, en plan kurve dannet som skjæringslinjen mellom et plan og en kjegleflate.

Ellipse og Planet · Ellipse og Venus · Se mer »

Elongasjon

Diagrammet viser elongasjonen (vinkelen) mellom jorden, et gitt objekt og solen Elongasjon er i astronomien en planets tilsynelatende vinkelavstand fra solen, sett fra jorden.

Elongasjon og Planet · Elongasjon og Venus · Se mer »

Eris (dvergplanet)

Eris (småplanetnavn: 136199 Eris) er det største himmellegemet som til nå er oppdaget i bane rundt sola etter de åtte indre planetene.

Eris (dvergplanet) og Planet · Eris (dvergplanet) og Venus · Se mer »

Gaia

Gaia (gresk: Γαῖα, en poetisk form av Γῆ, Gē, «land» eller «jord»; også Gaea, eller Ge) var en gudinne eller guddommelig personifisering av Jorden i antikkens greske religion og mytologi.

Gaia og Planet · Gaia og Venus · Se mer »

Galileiske måner

http://photojournal.jpl.nasa.gov/jpeg/PIA00600.jpg NASA/JPL/DLR De galileiske måner er fire av Jupiters måner: Io, Europa, Ganymedes og Callisto, som alle ble oppdaget av Galileo Galilei i januar 1610.

Galileiske måner og Planet · Galileiske måner og Venus · Se mer »

Galileo Galilei

Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.

Galileo Galilei og Planet · Galileo Galilei og Venus · Se mer »

Geosentrisme

De himmelske sfærer med jorden som midtpunkt Episykler. Med en ekstra sirkelbevegelse førsøkte man å forklare planetenes retrograde bevegelse. Geosentrisme er en modell som plasserer jorda som midtpunkt i universet, og lar sola og de andre planetene rotere rundt jorda.

Geosentrisme og Planet · Geosentrisme og Venus · Se mer »

Giovanni Cassini

Giovanni Domenico Cassini (født 8. juni 1625 i Liguria, død 14. september 1712 i Paris) var en italiensk astronom og ingeniør.

Giovanni Cassini og Planet · Giovanni Cassini og Venus · Se mer »

Gresk mytologi

Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.

Gresk mytologi og Planet · Gresk mytologi og Venus · Se mer »

Gud

Michelangelo som en streng, eldre mann med skjegg. Detalj fra fresken ''Skapelsen av solen og månen'' (1512) i det Sixtinske kapell, Vatikanet. En gud eller guddom er en overnaturlig kraft eller åndsvesen som har stor makt over verden, og som ofte er både allmektig, allvitende og allestedsnærværende.

Gud og Planet · Gud og Venus · Se mer »

Haumea

Alle kjente trans-neptunske dvergplaneter (plutoider), sammenlignet med Jorden Haumea (dvergplaneten 136108 Haumea) er en dvergplanet som ligger utenfor Neptuns bane.

Haumea og Planet · Haumea og Venus · Se mer »

Heliosentrisme

Heliosentrisme, eller det heliosentriske verdensbilde, er oppfatningen om at solen er solsystemets sentrum, og at jorden og de andre planetene går i bane rundt solen.

Heliosentrisme og Planet · Heliosentrisme og Venus · Se mer »

Hellenistisk sivilisasjon

Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.

Hellenistisk sivilisasjon og Planet · Hellenistisk sivilisasjon og Venus · Se mer »

Hydrogen

Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.

Hydrogen og Planet · Hydrogen og Venus · Se mer »

Ionosfæren

Forholdet mellom atmosfæren og ionosfæren Ionosfæren er den øverste delen av jordatmosfæren og skiller seg fra atmosfæren under ved at den blir ionisert av solstråling.

Ionosfæren og Planet · Ionosfæren og Venus · Se mer »

Ishtar

Ishtar holder sitt våpen, Louvre. Ishtar eller Istar (Isjtar, Ištar, Ischtar, Ishhara, Irnini) var den assyriske og babylonske gudinnen for fruktbarhet, krig, kjærlighet og sex.

Ishtar og Planet · Ishtar og Venus · Se mer »

Jorden

Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.

Jorden og Planet · Jorden og Venus · Se mer »

Jordens magnetfelt

Skjematisk tegning over feltlinjene tilhørende jordens magnetfelt. Jordens magnetfelt er kan tilnærmes ved en magnetisk dipol med den ene polen nære den geografiske nordpolen og den andre polen nær den geografiske sydpolen.

Jordens magnetfelt og Planet · Jordens magnetfelt og Venus · Se mer »

Jordskorpen

Tverrsnitt av jordens indre, med den ytre jordskorpa angitt i brunt og grått. Jordskorpen er den ytre del av Jorden og inngår sammen med øvre del av øvre mantel i litosfæren.

Jordskorpen og Planet · Jordskorpen og Venus · Se mer »

Karbondioksid

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.

Karbondioksid og Planet · Karbondioksid og Venus · Se mer »

Kileskrift

Kileskriftens utvikling - fra tegning av et hode til et tegn skrevet i kileskrift. Gammelpersisk kileskrift, innledningen til Behistuninnskriftene. Kileskrift er ett av verdens eldste skriftsystemer, med opphav i Sumer.

Kileskrift og Planet · Kileskrift og Venus · Se mer »

Klaudios Ptolemaios

Klaudios Ptolemaios (gresk: Κλαύδιος Πτολεμαίος Klaudios Ptolemaios; latin: Claudius Ptolemaeus) (født ca. 100, død 168) var en gresk-romersk borger av Egypt som skrev på gresk.

Klaudios Ptolemaios og Planet · Klaudios Ptolemaios og Venus · Se mer »

Korea

Korea (grønt) Korea er betegnelsen på et østasiatisk land og nasjon, og er fra gammelt av kjent som Morgenstillhetens land.

Korea og Planet · Korea og Venus · Se mer »

Magnetfelt

Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.

Magnetfelt og Planet · Magnetfelt og Venus · Se mer »

Magnetosfære

Illustrasjon av jordens magnetosfære under påvirkning av solvinden. En magnetosfære er et område rundt et himmellegeme hvor legemets magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma og plasma dannet i himmellegemets egen atmosfære (ionisert av solvinden).

Magnetosfære og Planet · Magnetosfære og Venus · Se mer »

Mantelen

Illustrasjon av jordens lag, med mantelen angitt i lyst og mørkt oransje. Mantelen, som betyr kappe, ligger under jordskorpa og over jordens kjerne.

Mantelen og Planet · Mantelen og Venus · Se mer »

Maragha-observatoriet

Maragha-observatoriet i dag Maragha-observatoriet (persisk:رصدخانه مراغه) er et tidligere astronomisk observatorium etablert i 1259 av Nasir al-Din al-Tusi, en iransk vitenskapsmann og astronom.

Maragha-observatoriet og Planet · Maragha-observatoriet og Venus · Se mer »

Mars (planet)

Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.

Mars (planet) og Planet · Mars (planet) og Venus · Se mer »

Månen

Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.

Månen og Planet · Månen og Venus · Se mer »

Merkur

Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.

Merkur og Planet · Merkur og Venus · Se mer »

Naturlig satellitt

Utvalgte måner sammenlignet med Jorden og jordens egen måne. satellittene til Uranus. En naturlig satellitt, måne eller drabant er et himmellegeme som går i bane rundt en planet, dvergplanet eller asteroide.

Naturlig satellitt og Planet · Naturlig satellitt og Venus · Se mer »

Nikolaus Kopernikus

Portrett av Nikolaus Kopernikus. Nikolaus Kopernikus (født 19. februar 1473 i Toruń i provinsen Det kongelige Preussen i Kongedømmet Polen, død 24. mai 1543 i Frauenburg i fyrstedømmet Ermland i Det kongelige Preussen, Kongedømmet Polen) var en polsk astronom.

Nikolaus Kopernikus og Planet · Nikolaus Kopernikus og Venus · Se mer »

Nitrogen

Nitrogen eller tidligere kalt kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.

Nitrogen og Planet · Nitrogen og Venus · Se mer »

Planetkjerne

Steinplanetenes indre En planetkjerne er de innerste lagene av en planet.

Planet og Planetkjerne · Planetkjerne og Venus · Se mer »

Platetektonikk

Kart over de tektoniske platene slik de er kartlagt i dag. Platene ble kartlagt i andre del av det 20. århundre. De tektoniske platene med arealet bevart Platetektonikk (fra senlatin: tectonicus, avledet fra gammelgresk: τεκτονικός, bokstavelig «vedrørende bygningen») er innenfor geologi den vitenskapen som utforsker og forklarer jordskorpens bevegelse.

Planet og Platetektonikk · Platetektonikk og Venus · Se mer »

Polene til astronomiske legemer

Polene til astronomiske legemer fastsettes basert på rotasjonsaksen i forhold til himmelpolene på himmelhvelvingen.

Planet og Polene til astronomiske legemer · Polene til astronomiske legemer og Venus · Se mer »

Pytagoras

Pytagoras (gresk: Πυθαγόρα&sigmaf) (født ca. 570 f.Kr. på Samos, død ca. 490 f.Kr. i Kroton i Calabria) var en gresk filosof, mystiker og matematiker, samt grunnlegger av den pytagoreiske skolen, et filosofisk, matematisk og religiøst brorskap i Kroton.

Planet og Pytagoras · Pytagoras og Venus · Se mer »

Qotb al-Din Shirazi

Qotb al-Din Shirazi eller Qutb al-Din al-Shirazi (født 1236 i Kazerun, død 7. februar 1311 i Tabriz) var en persisk muslimsk polyhistorSayyed ʿAbd-Allāh Anwār, Encyclopedia Iranica, "QOṬB-AL-DIN ŠIRĀZI, Maḥmud b. Żiāʾ-al-Din Masʿud b. Moṣleḥ", og poet som bidro innen astronomi, matematikk, medisin, fysikk, musikkteori, filosofi og sufisme.

Planet og Qotb al-Din Shirazi · Qotb al-Din Shirazi og Venus · Se mer »

Retrograd og prograd bevegelse

Retrograd bevegelse er et uttrykk som brukes i astronomien og betyr at en planet, måne, asteroide eller en komet roterer motsatt vei av det som er vanlig rotasjonsretning i et solsystem.

Planet og Retrograd og prograd bevegelse · Retrograd og prograd bevegelse og Venus · Se mer »

Romerriket

No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.

Planet og Romerriket · Romerriket og Venus · Se mer »

Shukra

Venus Shukra (शुक्र,சுக்ரன், ಶುಕ್ರ, IAST Śukra), sanskrit for «klar, ren» eller «glans, klarhet», er navnet på sønnen til Bhrigu, veileder for Daityas og guru av Asuras, identifisert med planeten Venus og en av Navagrahaene (med adressering शुक्राचार्य Shukracharya).

Planet og Shukra · Shukra og Venus · Se mer »

Solen

Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.

Planet og Solen · Solen og Venus · Se mer »

Solsystemet

Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.

Planet og Solsystemet · Solsystemet og Venus · Se mer »

Solvind

Nordlys, som blir skapt når solvind når jorden. Diagram som viser hvordan ionehalen (blå) på en komet alltid er rettet vekk fra sola. En solvind er en strøm av ladde partikler/plasma som blir slynget ut av den ytterste atmosfæren rundt en stjerne.

Planet og Solvind · Solvind og Venus · Se mer »

Stjerne

En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.

Planet og Stjerne · Stjerne og Venus · Se mer »

Tellus (gudinne)

Tellus eller Terra var en romersk gudinne.

Planet og Tellus (gudinne) · Tellus (gudinne) og Venus · Se mer »

Terrestrisk planet

De indre planetene med innbyrdes størrelsesforhold. En terrestrisk planet, tellurisk planet eller steinplanet er en planet som hovedsakelig er oppbygd av silikatbergarter.

Planet og Terrestrisk planet · Terrestrisk planet og Venus · Se mer »

Tidekraft

Illustrasjon av retningen til tidekraften i et sirkulært område utenfor en masse ''M'' til høyre. Tidekrefter oppstår i et inhomogent gravitasjonsfelt.

Planet og Tidekraft · Tidekraft og Venus · Se mer »

Tycho Brahe

1662 Tycho Brahe (født Tyge Ottesen Brahe; 14. desember 1546, død; også Tyge Brahe) var en dansk vitenskapsmann som er kjent for sine grundige observasjoner av stjernene og planetene og som grunnlegger av den moderne observerende astronomien.

Planet og Tycho Brahe · Tycho Brahe og Venus · Se mer »

Tychonisk system

Det tychoniske system var en modell for solsystemet utgitt av Tycho Brahe mot slutten av det 16.

Planet og Tychonisk system · Tychonisk system og Venus · Se mer »

Venus

Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.

Planet og Venus · Venus og Venus · Se mer »

Venus (gudinne)

''Venus' fødsel'', av Sandro Botticelli ca. 1485–1486. Venus (klassisk latin: /ˈwɛ.nʊs/) var i romersk mytologi gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet, og hun spilte en nøkkelrolle i mange romerske religiøse festivaler og myter.

Planet og Venus (gudinne) · Venus og Venus (gudinne) · Se mer »

Venuspassasje

Venuspassasjen i 2012 fotografert fra Minneapolis. nl En venuspassasje oppstår når planeten Venus passerer mellom solen og jorden slik at Venus fra jorden fremstår som en liten svart flekk som beveger seg over solskiven.

Planet og Venuspassasje · Venus og Venuspassasje · Se mer »

Vulkan

Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.

Planet og Vulkan · Venus og Vulkan · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Planet og Venus

Planet har 404 relasjoner, mens Venus har 306. Som de har til felles 72, er den Jaccard indeksen 10.14% = 72 / (404 + 306).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Planet og Venus. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »