Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Polen og Poznań
Polen og Poznań har 28 ting til felles (i Unionpedia): Adam Mickiewicz-universitetet, Andre polske republikk, Andre verdenskrig, Første verdenskrig, Frankrike, Henryk Wieniawski lufthavn Poznań-Ławica, Hertugdømmet Warszawa, Huset Piast, Kina, Kraków, Mieszko I av Polen, Napoléon Bonaparte, Polanere, Polen-Litauens tre delinger, Powiat, Preussen, Stor-Polen, Storpolske voivodskap, Tsjekkia, Tyskland, Tysklands historie (1933–1945), Ungarn, USA, Voivodskap, Warszawa, Warta, Wienerkongressen, 10. århundre.
Adam Mickiewicz-universitetet
Adam Mickiewicz-universitetet (polsk Uniwersytet im. Adama Mickiewicza w Poznaniu, forkortet UAM) er en av 26 høyskoler i Poznań, og et av Polens viktigste og største universiteter.
Adam Mickiewicz-universitetet og Polen · Adam Mickiewicz-universitetet og Poznań ·
Andre polske republikk
Den andre polske republikk ble opprettet 6. november 1918.
Andre polske republikk og Polen · Andre polske republikk og Poznań ·
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Polen · Andre verdenskrig og Poznań ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Polen · Første verdenskrig og Poznań ·
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Frankrike og Polen · Frankrike og Poznań ·
Henryk Wieniawski lufthavn Poznań-Ławica
Henryk Wieniawski lufthavn Poznań-Ławica, ble bygget i 1913 og er en av de eldste lufthavnene i Polen.
Henryk Wieniawski lufthavn Poznań-Ławica og Polen · Henryk Wieniawski lufthavn Poznań-Ławica og Poznań ·
Hertugdømmet Warszawa
Hertugdømmet Warszawa (noen ganger også omtalt som Storhertugdømmet Warszawa) var en polsk stat som eksisterte mellom 1807 og 1813.
Hertugdømmet Warszawa og Polen · Hertugdømmet Warszawa og Poznań ·
Huset Piast
Huset Piast eller Det piastiske dynasti (polsk Piastowie; Dynastia Piastów) var et dynasti av konger og hertuger som styrte Polen fra dets begynnelser som selvstendig stat og frem til 1370.
Huset Piast og Polen · Huset Piast og Poznań ·
Kina
Kina, offisielt Folkerepublikken Kina, er det største landet i Øst-Asia og pr.
Kina og Polen · Kina og Poznań ·
Kraków
Kraków er en av de største og eldste byer i Polen.
Kraków og Polen · Kraków og Poznań ·
Mieszko I av Polen
Mieszko I (født 922–945, død 25. mai 992) var den første historiske representant for huset Piast.
Mieszko I av Polen og Polen · Mieszko I av Polen og Poznań ·
Napoléon Bonaparte
Jacques-Louis Davids berømte maleri fra 1801 av Napoléon som krysser Sankt Bernhard. Napoléon Bonaparte (1769–1821) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene.
Napoléon Bonaparte og Polen · Napoléon Bonaparte og Poznań ·
Polanere
Polanie Polanerne (polsk Polanie) var en vestslavisk stamme som førte til grunnleggelsen av den første stat på områdene som utgjør dagens Polen.
Polanere og Polen · Polanere og Poznań ·
Polen-Litauens tre delinger
Polens tre delinger; russiske deler i rødt, østerrikske deler i grønt, prøyssiske deler i blått Polen-Litauens tre delinger er hvordan monarki-republikken Polen-Litauen mot slutten av 1700-tallet ble delt mellom Preussen, Russland og Østerrike.
Polen og Polen-Litauens tre delinger · Polen-Litauens tre delinger og Poznań ·
Powiat
Kart over powiatene i Polen per 2007 En powiat er en sekundær administrasjonsenhet i Polen som tilsvarer fylker eller distrikt i andre land.
Polen og Powiat · Powiat og Poznań ·
Preussen
Preussen var en geografisk region som lå på det meste av det nordeuropeiske lavlandet, men omfattet også sørlige og østlige regioner.
Polen og Preussen · Poznań og Preussen ·
Stor-Polen
En vanlig avgrensning av Stor-Polen, fra ''Codex diplomaticus Maioris Poloniae''. Det storpolske voivodskaps våpenskjold Stor-Polen (polsk Wielkopolska, latin Polonia Maior) er en historisk region i sentralvestlige del av Polen langs elven Warta, med hovedbyene Poznań, Gniezno og Kalisz.
Polen og Stor-Polen · Poznań og Stor-Polen ·
Storpolske voivodskap
Det storpolske voivodskap, eller Voivodskapet Wielkopolska, (polsk Województwo wielkopolskie eller bare Wielkopolskie) er et voivodskap og landskap i sentralvestlige del av Polen, med et areal på 29 826 km² og 3 467 016 innbyggere (01.01.2014).
Polen og Storpolske voivodskap · Poznań og Storpolske voivodskap ·
Tsjekkia
Tsjekkia, offisielt Den tsjekkiske republikk, er et land i Sentral-Europa.
Polen og Tsjekkia · Poznań og Tsjekkia ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Polen og Tyskland · Poznań og Tyskland ·
Tysklands historie (1933–1945)
Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.
Polen og Tysklands historie (1933–1945) · Poznań og Tysklands historie (1933–1945) ·
Ungarn
Ungarn er et land i Sentral-Europa.
Polen og Ungarn · Poznań og Ungarn ·
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Polen og USA · Poznań og USA ·
Voivodskap
Polens voivodskap 250px For Polens administrative inndeling, se Polens voivodskap Voivodskap (polsk województwo, rumensk voievodat, serbisk vojvodina (војводина), vojvodstvo (војводство) eller vojvodovina (војводовина), ungarsk vajdaság, litauisk vaivadija) er en geografisk administrasjonsenhet som daterer tilbake til middelalderens Polen, Romania, Serbia, Ungarn, Litauen, Latvia og Russland.
Polen og Voivodskap · Poznań og Voivodskap ·
Warszawa
Warszawa (historisk norsk Varsjava og Warschau) er hovedstad og største by i Polen.
Polen og Warszawa · Poznań og Warszawa ·
Warta
Warta (tysk Warthe, latin Varta) er en elv i Polen.
Polen og Warta · Poznań og Warta ·
Wienerkongressen
Representantene til Wienkongressen i 1814-1815 Wienerkongressen fant sted i Wien i Østerrike fra oktober 1814 til juni 1815 for å regulere og restaurere (gjenopprette) Europas politiske forhold etter Napoleonskrigene.
Polen og Wienerkongressen · Poznań og Wienerkongressen ·
10. århundre
10.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Polen og Poznań
- Det de har til felles Polen og Poznań
- Likheter mellom Polen og Poznań
Sammenligning mellom Polen og Poznań
Polen har 584 relasjoner, mens Poznań har 93. Som de har til felles 28, er den Jaccard indeksen 4.14% = 28 / (584 + 93).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Polen og Poznań. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
