Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Polen og Preussen
Polen og Preussen har 36 ting til felles (i Unionpedia): Andre verdenskrig, Østerrike, Østersjøen, Baltere, Danmark, Demokrati, Den katolske kirke, Den tyske orden, Det nordeuropeiske lavlandet, Første verdenskrig, Folkerepublikken Polen, Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig, Frankrike, Gdańsk, Klaipėda, Kongress-Polen, Konstitusjon, Latin, Latvia, Litauen, Napoléon Bonaparte, Napoleonskrigene, Nasjonalsosialisme, Oder–Neisse-linjen, Pommern, Protestantisme, Schlesien, Sovjetunionen, Szczecin, Tysk, ..., Tyskland, Tysklands historie (1933–1945), Versaillestraktaten, Warszawa, Wienerkongressen, Wisła. Utvid indeks (6 mer) »
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Polen · Andre verdenskrig og Preussen ·
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Østerrike og Polen · Østerrike og Preussen ·
Østersjøen
Østersjøen er et innhav mellom Sverige, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Russland, Polen, Tyskland og Danmark.
Østersjøen og Polen · Østersjøen og Preussen ·
Baltere
Baltere, i dag utgjør de 5,8 millioner, fordelt med 1,8 millioner i Latvia og 3 millioner i Litauen. Baltere eller baltiske folk (litauisk: baltai, ẑemaitisk: baltā; latvisk: balti; lettgallisk: bolti) er et folk som snakker et av de baltiske språk, som er en gren av de indoeuropeiske språk.
Baltere og Polen · Baltere og Preussen ·
Danmark
Danmark, offisielt Kongeriket Danmark, er et land i Nord-Europa.
Danmark og Polen · Danmark og Preussen ·
Demokrati
Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.
Demokrati og Polen · Demokrati og Preussen ·
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Den katolske kirke og Polen · Den katolske kirke og Preussen ·
Den tyske orden
Ordenens våpenskjold Den tyske orden (latin: Ordo Fratrum Hospitalis Sanctæ Mariæ Teutonicorum in Jerusalem, kortform Ordo Teutonicus, på tysk kjent som Deutscher Orden, Deutschritterorden, Deutschherrenorden eller Kreuzritterorden) ble stiftet som en hospitalsorden i 1190 for å ta seg av pilegrimer og sårede i Det hellige land i korsfarertiden.
Den tyske orden og Polen · Den tyske orden og Preussen ·
Det nordeuropeiske lavlandet
Topografi i Europa Det nordeuropeiske lavlandet Det nordeuropeiske lavlandet (tysk: Norddeutsches Tiefland; polsk: Nizina Środkowoeuropejska; nederlandsk: Noord-Europese Laagvlakte) er et geomorfologisk område i Europa.
Det nordeuropeiske lavlandet og Polen · Det nordeuropeiske lavlandet og Preussen ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Polen · Første verdenskrig og Preussen ·
Folkerepublikken Polen
Folkerepublikken Polen (Polska Rzeczpospolita Ludowa, PRL) eksisterte fra 1952 til 1990, og var en sovjetisk satellittstat styrt av det polske kommunistpartiet, Polska Zjednoczona Partia Robotnicza.
Folkerepublikken Polen og Polen · Folkerepublikken Polen og Preussen ·
Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig
Sudetendeutsche Stiftung Etniske tyskere og tysktalende i Sentral-Europa før 1945, med landegrenser fra 1. januar 1936. Dagens tysktalende områder i Sentral-Europa til sammenligning Bundesarchiv, Bild 146-1985-021-09 Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig fant sted i sluttfasen av, og etter, andre verdenskrig.
Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig og Polen · Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig og Preussen ·
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Frankrike og Polen · Frankrike og Preussen ·
Gdańsk
Gdańsk (også kjent under sitt tyske navn Danzig; kasjubisk Gduńsk) er Polens sjette største by.
Gdańsk og Polen · Gdańsk og Preussen ·
Klaipėda
Klaipėda (tysk Memel eller Memelburg, samogitisk Klaipieda) er Litauens eneste havneby, den ligger ved Østersjøen ved munningen av Nemunas-elven.
Klaipėda og Polen · Klaipėda og Preussen ·
Kongress-Polen
Kongress-Polen (polsk Kongresówka) eller Kongedømmet Polen (polsk Królestwo Polskie, russisk Царство Польское) var en russisk satellittstat (og deretter en del av Russland) og omfattet sentrale og østlige deler av Polen (bortsett fra Białystok-regionen), som kom under Det russiske keiserdømmet etter Wienerkongressen 1815.
Kongress-Polen og Polen · Kongress-Polen og Preussen ·
Konstitusjon
En konstitusjon eller forfatning er et sett med regler som definerer grunnleggende prinsipper for en organisasjon.
Konstitusjon og Polen · Konstitusjon og Preussen ·
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Latin og Polen · Latin og Preussen ·
Latvia
Latvia, offisielt Republikken Latvia, foreldet norsk Lettland, er et land i Nord-Europa og er en av de tre baltiske statene.
Latvia og Polen · Latvia og Preussen ·
Litauen
Republikken Litauen er et land som regnes til Nord-Europa.
Litauen og Polen · Litauen og Preussen ·
Napoléon Bonaparte
Jacques-Louis Davids berømte maleri fra 1801 av Napoléon som krysser Sankt Bernhard. Napoléon Bonaparte (1769–1821) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene.
Napoléon Bonaparte og Polen · Napoléon Bonaparte og Preussen ·
Napoleonskrigene
Napoleonskrigene (1803–1815) er betegnelsen på en serie store globale konflikter i kjølvannet av den franske revolusjon som satte det franske imperiet og dets allierte, ledet av Napoléon Bonaparte, opp mot en varierende rekke europeiske stater dannet i forskjellige koalisjoner.
Napoleonskrigene og Polen · Napoleonskrigene og Preussen ·
Nasjonalsosialisme
Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse.
Nasjonalsosialisme og Polen · Nasjonalsosialisme og Preussen ·
Oder–Neisse-linjen
Kart over den tysk-polske grensen etter 1945, avståtte tyske områder er markert med gult; grønt for dagens Tyskland Oder–Neisse-linjen (tysk: Oder-Neiße-Linie, polsk: Granica na Odrze i Nysie Łużyckiej) var grensen mellom Den tyske demokratiske republikk og Polen fra 1950 og har siden 1990 vært grensen mellom det samlede Tyskland og Polen.
Oder–Neisse-linjen og Polen · Oder–Neisse-linjen og Preussen ·
Pommern
Pommerns våpen Pommern (kasjubisk Pòmòrze, Pòmòrskô, polsk Pomorze) er et historisk område ved utløpet av Oder langs Østersjøen.
Polen og Pommern · Pommern og Preussen ·
Protestantisme
Protestantisme er en samlebetegnelse på den form for kristendom som vokste fram ved reformasjonen.
Polen og Protestantisme · Preussen og Protestantisme ·
Schlesien
Schlesien (schlesisk: Ślůnsk, latin: Silesia, polsk: Śląsk, tsjekkisk: Slezsko, ungarsk: Szilézia) er en historisk region i det østlige Sentral-Europa, beliggende ved elven Oders øvre og mellomste løp.
Polen og Schlesien · Preussen og Schlesien ·
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Polen og Sovjetunionen · Preussen og Sovjetunionen ·
Szczecin
Szczecin ((tysk og norsk:: Szczecin by i Polen (tidligere Stettin som by i Tyskland) Stettin, kasjubisk: Sztetëno, latin: Stettinum) er den syvende største byen i Polen, og er hovedstaden i det vestpommerske voivodskap. Szczecin ligger på begge sider av elven Oder, og på en rekke store øyer mellom den vestlige og østlige gren av elven, sør for Szczecin-lagunen og Pommernbukten. Den er en av de eldste og største byer i Polen. Avstanden i en rett linje mellom byene Szczecin - Oslo er 764 km og til Warszawa 448 km.
Polen og Szczecin · Preussen og Szczecin ·
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Polen og Tysk · Preussen og Tysk ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Polen og Tyskland · Preussen og Tyskland ·
Tysklands historie (1933–1945)
Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.
Polen og Tysklands historie (1933–1945) · Preussen og Tysklands historie (1933–1945) ·
Versaillestraktaten
Undertegningen av Versaillestraktaten i Paris Versaillestraktaten var én av fem generelle avtaler som avsluttet den første verdenskrigen.
Polen og Versaillestraktaten · Preussen og Versaillestraktaten ·
Warszawa
Warszawa (historisk norsk Varsjava og Warschau) er hovedstad og største by i Polen.
Polen og Warszawa · Preussen og Warszawa ·
Wienerkongressen
Representantene til Wienkongressen i 1814-1815 Wienerkongressen fant sted i Wien i Østerrike fra oktober 1814 til juni 1815 for å regulere og restaurere (gjenopprette) Europas politiske forhold etter Napoleonskrigene.
Polen og Wienerkongressen · Preussen og Wienerkongressen ·
Wisła
Wisła i Toruń Wisła, (tysk: Weichsel) er en 1 022 kilometer lang elv i Polen.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Polen og Preussen
- Det de har til felles Polen og Preussen
- Likheter mellom Polen og Preussen
Sammenligning mellom Polen og Preussen
Polen har 584 relasjoner, mens Preussen har 176. Som de har til felles 36, er den Jaccard indeksen 4.74% = 36 / (584 + 176).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Polen og Preussen. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
