Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Polen og Vilnius
Polen og Vilnius har 54 ting til felles (i Unionpedia): Andre verdenskrig, Østersjøen, Barokken, Basketball, Belarus, Belarusisk, Białystok, Bruttonasjonalprodukt, Czesław Miłosz, Den europeiske union, Den polsk-sovjetiske krig, Den røde armé, Europa, Første verdenskrig, Józef Piłsudski, Jøder, Jiddisch, Karaitter, København, Klaipėda, Klima, Konstitusjon, Latin, Litauen, Litauisk, Molotov–Ribbentrop-pakten, Napoléon Bonaparte, Nedbør, NKVD, Novemberoppstanden, ..., Polakker, Polen-Litauen, Polen-Litauens tre delinger, Polsk, Russisk, Russland, Sigøynere, Sovjetunionen, Stefan Báthory, Storfyrstedømmet Litauen, Tatarer, Trolleybuss, Tysk, Tyskere, Tyskland, Ukraina, Ukrainere, USA, Vilnius, Vilnius universitet, Warszawa, 1. januar, 16. århundre, 19. århundre. Utvid indeks (24 mer) »
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Polen · Andre verdenskrig og Vilnius ·
Østersjøen
Østersjøen er et innhav mellom Sverige, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Russland, Polen, Tyskland og Danmark.
Østersjøen og Polen · Østersjøen og Vilnius ·
Barokken
Et typisk barokkinteriør (Universitetet i Wrocław) Barokk og barokken er navnet både på en stilart og en epoke innen europeisk kunst, og regnes i hovedsak til 1600- og 1700-tallet.
Barokken og Polen · Barokken og Vilnius ·
Basketball
Fra en basketballkamp i Italia mellom lagene Victoria Libertas Pesaro og Aurora Basket Jesi. Basketball eller basket er en lagsport der to lag, bestående av fem spillere, prøver å score poeng mot hverandre ved å kaste en ball gjennom en ring.
Basketball og Polen · Basketball og Vilnius ·
Belarus
Belarus, offisielt Republikken Belarus, frem til 2022 Hviterussland på norsk, er et land i Øst-Europa.
Belarus og Polen · Belarus og Vilnius ·
Belarusisk
Belarusisk, også kjent som hviterussisk, er et østslavisk språk som er i bruk i og omkring Belarus.
Belarusisk og Polen · Belarusisk og Vilnius ·
Białystok
Białystok er den største byen i det nordøstre Polen, og er hovedstad i Podlasie voivodskap.
Białystok og Polen · Białystok og Vilnius ·
Bruttonasjonalprodukt
Bruttonasjonalproduktet (BNP) viser verdien av alt som produseres i et land i en viss periode, vanligvis et år, og omfatter verdiskapingen (value added) i all næringsvirksomhet, offentlig forvaltning og ideelle organisasjoner.
Bruttonasjonalprodukt og Polen · Bruttonasjonalprodukt og Vilnius ·
Czesław Miłosz
Czesław Miłosz i Kraków i desember 1998 Czesław Miłosz (født 30. juni 1911 i Šeteniai, Litauen, død 14. august 2004 i Kraków) var en polsk forfatter, som fikk Nobelprisen i litteratur i 1980.
Czesław Miłosz og Polen · Czesław Miłosz og Vilnius ·
Den europeiske union
Den europeiske union (EU) er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa.
Den europeiske union og Polen · Den europeiske union og Vilnius ·
Den polsk-sovjetiske krig
Den polsk-sovjetiske krig (februar 1919 til mars 1921) var en væpnet konflikt mellom Sovjet-Russland og Sovjet-Ukraina mot den andre polske republikken og Den ukrainske folkerepublikk, fire nye stater i Europa etter den første verdenskrigs avslutning.
Den polsk-sovjetiske krig og Polen · Den polsk-sovjetiske krig og Vilnius ·
Den røde armé
Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.
Den røde armé og Polen · Den røde armé og Vilnius ·
Europa
Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.
Europa og Polen · Europa og Vilnius ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Polen · Første verdenskrig og Vilnius ·
Józef Piłsudski
Józef Klemens Piłsudski (født 5. desember 1867 i Zułów (nå Zalavas) ved Vilnius, død 12. mai 1935 i Warszawa) var en polsk offiser og politiker som spilte en viktig rolle i grunnleggelsen av Andre polske republikk.
Józef Piłsudski og Polen · Józef Piłsudski og Vilnius ·
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Jøder og Polen · Jøder og Vilnius ·
Jiddisch
En side av ei jødetysk–hebraisk–latinsk–tysk polyglottordbok av Elijah Levita tryket på 1400- eller 1500-tallet. Jiddisch eller jiddisk er et germansk språk som tales av over tre millioner mennesker, hovedsakelig askenasiske jøder, over hele verden.
Jiddisch og Polen · Jiddisch og Vilnius ·
Karaitter
Karaittene eller kareerne er en religiøs jødisk gruppe.
Karaitter og Polen · Karaitter og Vilnius ·
København
København er hovedstaden i Danmark og er med nr.
København og Polen · København og Vilnius ·
Klaipėda
Klaipėda (tysk Memel eller Memelburg, samogitisk Klaipieda) er Litauens eneste havneby, den ligger ved Østersjøen ved munningen av Nemunas-elven.
Klaipėda og Polen · Klaipėda og Vilnius ·
Klima
Erlend Bjørtvedt Klima er typisk værmønster på et sted, basert på statistikk over været, vanligvis over et 30-års intervall.
Klima og Polen · Klima og Vilnius ·
Konstitusjon
En konstitusjon eller forfatning er et sett med regler som definerer grunnleggende prinsipper for en organisasjon.
Konstitusjon og Polen · Konstitusjon og Vilnius ·
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Latin og Polen · Latin og Vilnius ·
Litauen
Republikken Litauen er et land som regnes til Nord-Europa.
Litauen og Polen · Litauen og Vilnius ·
Litauisk
Litauisk er et indoeuropeisk språk av den østbaltiske språkgruppe.
Litauisk og Polen · Litauisk og Vilnius ·
Molotov–Ribbentrop-pakten
Molotov–Ribbentrop-pakten, også kalt Hitler–Stalin-pakten, egentlig Den tysk-sovjetiske ikke–angrepspakten, var en ikke-angrepspakt mellom Tyskland og Sovjetunionen.
Molotov–Ribbentrop-pakten og Polen · Molotov–Ribbentrop-pakten og Vilnius ·
Napoléon Bonaparte
Jacques-Louis Davids berømte maleri fra 1801 av Napoléon som krysser Sankt Bernhard. Napoléon Bonaparte (1769–1821) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene.
Napoléon Bonaparte og Polen · Napoléon Bonaparte og Vilnius ·
Nedbør
Regnbyge i Danmark Nedbør er en meteorologisk betegnelse for vann som treffer jordens overflate.
Nedbør og Polen · Nedbør og Vilnius ·
NKVD
NKVD (Narodnyj kommissariat vnutrennikh del, russisk: НКВД, Народный комиссариат внутреннихдел; Folkekommissariatet for innenriksanliggender) var Sovjetunionens sikkerhetstjeneste og hemmelige politi fra 1934 til 1946.
NKVD og Polen · NKVD og Vilnius ·
Novemberoppstanden
Slaget ved Ostrołęka 26. mai 1831, gravering av Georg Benedikt Wunder. Novemberoppstanden (polsk Powstanie listopadowe) eller den polsk-russiske krig 1830–31, også kjent som kadettrevolusjonen, var et væpnet opprør i Kongress-Polen mot russisk overherredømme.
Novemberoppstanden og Polen · Novemberoppstanden og Vilnius ·
Polakker
Polakker (fra polsk polak) er en slavisk folkegruppe som snakker det vestslaviske språket polsk.
Polakker og Polen · Polakker og Vilnius ·
Polen-Litauen
Polen-Litauen (egentlig Det polsk-litauiske samvelde, også kjent som «Tonasjonsrepublikken»: på polsk, Rzeczpospolita Obojga Narodów; på litauisk, Žečpospolita eller Abiejų tautų respublika; på latin, Regnum Serenissimum Poloniae; på belarusisk, Рэч Паспалі́тая eller Рэч Паспалітая АбодвухНародаў) var en føderal monarki-republikk dannet av Kongedømmet Polen og Storfyrstedømmet Litauen i 1569.
Polen og Polen-Litauen · Polen-Litauen og Vilnius ·
Polen-Litauens tre delinger
Polens tre delinger; russiske deler i rødt, østerrikske deler i grønt, prøyssiske deler i blått Polen-Litauens tre delinger er hvordan monarki-republikken Polen-Litauen mot slutten av 1700-tallet ble delt mellom Preussen, Russland og Østerrike.
Polen og Polen-Litauens tre delinger · Polen-Litauens tre delinger og Vilnius ·
Polsk
Polsk (język polski, polszczyzna) er det offisielle språket i Polen.
Polen og Polsk · Polsk og Vilnius ·
Russisk
Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.
Polen og Russisk · Russisk og Vilnius ·
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Polen og Russland · Russland og Vilnius ·
Sigøynere
«Sigøynerkvinne» publisert i National Geographic mars 1917 Sigøynere er en bred samlebetegnelse på flere beslektede, historisk omvandrende folk i Europa, som stammer fra det nordlige India, særlig Rajasthan.
Polen og Sigøynere · Sigøynere og Vilnius ·
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Polen og Sovjetunionen · Sovjetunionen og Vilnius ·
Stefan Báthory
Stefan Báthory av huset Báthory (ungarsk István Báthory, polsk Stefan Batory, litauisk Steponas Batoras; født 27. september 1533 i Szilágysomlyó i Ungarn, død 12. desember 1586 i Grodno i Polen-Litauen) var fyrste av Transilvania og siden konge av Polen og storfyrste av Litauen.
Polen og Stefan Báthory · Stefan Báthory og Vilnius ·
Storfyrstedømmet Litauen
Vytis'' på litauisk og ''Pogoń'' på polsk Storfyrstedømmet Litauen (litauisk: Lietuvos Didžioji Kunigaikštystė, belarusisk: Вялі́кае Кня́ства Літо́ўскае (ВКЛ), ukrainsk: Велике Князівство Литовське (ВКЛ), polsk: Wielkie Księstwo Litewskie rutensk: Великое князство Литовъское) var en østeuropeisk stat som eksisterte fra 1200- til 1500-tallet.
Polen og Storfyrstedømmet Litauen · Storfyrstedømmet Litauen og Vilnius ·
Tatarer
Maleri av tartarherskeren Sujumbike av Kazan og sønnen hennes. Tatarer (tatarisk: tatarlar, med kyrillisk skrift: татарлар) er en tyrkisk folkegruppe som har tatarisk som morsmål.
Polen og Tatarer · Tatarer og Vilnius ·
Trolleybuss
En trolleybuss i Arnhem. En representant for en ny generasjon trolleybuss i Vancouver, innført i 2006, med universell utforming og sykkelstativ. Trolleybusser har stenger med slepestykke. Slepestykket må passere skjøter og kurver.Ved skjøting av kontaktledningen brukes derfor skjøtemuffer. Dette er helt annerledes enn hvordan kontaktledningen skjøtes på en sporvei der det kjøres med pantografer. Skarpe vinkler på ledningen går ikke. Derfor brukes et stykke metall som bøyes og lager en jevn kurve uten knekk. Seksjonsskillebrytere, skiller elektrisk mellom strømforsyning fra to kanter. De korte og isolerte bitene i midten forhindrer at slepestykkene drar med seg lysbue over. Trolleybuss i Kalvedalsveien i Bergen. En trolleybuss (uttales trållibuss) er en elektrisk drevet buss som via en strømavtaker henter strøm fra kontaktledninger over veibanen.
Polen og Trolleybuss · Trolleybuss og Vilnius ·
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Polen og Tysk · Tysk og Vilnius ·
Tyskere
Tyskere (tysk: die Deutschen) er mennesker av tysk opprinnelse, eller personer som assosierer seg med den tyske kulturen.
Polen og Tyskere · Tyskere og Vilnius ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Polen og Tyskland · Tyskland og Vilnius ·
Ukraina
Ukraina er et land i Øst-Europa.
Polen og Ukraina · Ukraina og Vilnius ·
Ukrainere
300x300pk Et portrett av en ukrainsk jente i folkedrakt (19. århundre). Ukrainere (ukrainsk: українці – ukrajintsi) er et østslavisk folkeslag.
Polen og Ukrainere · Ukrainere og Vilnius ·
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Polen og USA · USA og Vilnius ·
Vilnius
Vilnius er Litauens hovedstad.
Polen og Vilnius · Vilnius og Vilnius ·
Vilnius universitet
Vilnius universitet (Vilniaus universitetas, tidligere Stefan Báthory-universitetet (polsk Uniwersytet Stefana Batorego w Wilnie)) ble grunnlagt i 1579 og er det eldste og største universitetet i Litauen, og et av de eldste i Øst-Europa.
Polen og Vilnius universitet · Vilnius og Vilnius universitet ·
Warszawa
Warszawa (historisk norsk Varsjava og Warschau) er hovedstad og største by i Polen.
Polen og Warszawa · Vilnius og Warszawa ·
1. januar
1.
1. januar og Polen · 1. januar og Vilnius ·
16. århundre
Kolonimaktenes områder omkring 1550.
16. århundre og Polen · 16. århundre og Vilnius ·
19. århundre
Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Polen og Vilnius
- Det de har til felles Polen og Vilnius
- Likheter mellom Polen og Vilnius
Sammenligning mellom Polen og Vilnius
Polen har 584 relasjoner, mens Vilnius har 241. Som de har til felles 54, er den Jaccard indeksen 6.55% = 54 / (584 + 241).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Polen og Vilnius. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
