Innholdsfortegnelse
80 relasjoner: Afrika, Anarki, Anarkisme, Autoritet, Demokrati, Den franske revolusjon, Diktatur, Edmund Burke, Etnisitet, Europa, Fascisme, Første verdenskrig, Feminisme, Folkerett, Frankrike, Frihet, Fylke, Gresk, Homogenitet og heterogenitet, Ideologi, Individ, Institusjon, Italia, Kapitalisme, Kjønnsdiskriminering, Klassekamp, Kommune, Kommunisme, Konservatisme, Korridorpolitikk, Kristendemokrati, Legitimitet, Liberalisme, Liberalkonservatisme, Libertarianisme, Lovgivende makt, Makt, Maktfordelingsprinsippet, Marked, Marxisme, Max Weber, Menneskerettigheter, Monark, Nasjon, Nasjonal selvråderett, Nasjonalisme, Nasjonalkonservatisme, Nasjonalsosialisme, Nasjonsbygging, Offentlig rett, ... Utvid indeks (30 mer) »
Afrika
Afrika Kart over det afrikanske kontinentet Afrika er en verdensdel som strekker seg i alt km fra nord til sør med ekvator omtrent på midten og med hav på alle kanter bortsett fra ved Suezkanalen i Egypt.
Anarki
Anarki kommer av det greske ord ἀναρχία anarkhia, som betyr «fravær av et styre» (sammensatt av ἀν- an- «uten» og ἀρχία arkhía «styre»).
Anarkisme
Bokstaven A i en ring er et sentralt symbol for anarksimen. Anarkisme er en politisk filosofi som mener staten er uønsket, unødvendig eller skadelig, og som går inn for å fjerne, eller i stor grad minske, alle former for maktstrukturer.
Autoritet
Autoritet (fra latin autoritas) er et bredere begrep enn makt.
Demokrati
Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.
Den franske revolusjon
Den franske revolusjon (fransk Révolution française, 1789–1799), tidvis også framhevet som «Den store revolusjonen» (La Grande Révolution), var en periode med radikale sosiale, politiske og økonomiske omveltninger i Frankrike som fikk ringvirkninger for hele Europa.
Se Politikk og Den franske revolusjon
Diktatur
Oversikt over ulike styreformer i verden i dag. '''Oransje''' - Parlamentarisk republikk. '''Grønn''' - Presidentrepublikk, helt eller delvis basert på et parlamentarisk system. '''Gul''' - Presidentrepublikk med delt utøvende makt.
Edmund Burke
Edmund Burke (født i Dublin, død 9. juli 1797 på Gregories nær Beaconsfield i England) var en britisk politiker og politisk filosof.
Etnisitet
Euroasiatisk barn. Hvilken etnisitet som gutten eller andre identifiserer ham med, avhenges i hans omgivelser, lokalisering, kultur og en rekke andre faktorer. Etnisitet betegner felles særtrekk ved en gruppe mennesker som identifiserer gruppen som et folk.
Europa
Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.
Fascisme
Fascisme er et samlebegrep for autoritære politiske ideologier som legger sterk vekt på nasjonens betydning og enhet som bygger på et førerbasert og diktatorisk styre innad og en irredentistisk eller direkte imperialistisk utenrikspolitisk holdning.
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for.
Se Politikk og Første verdenskrig
Feminisme
stemmerett for kvinner Feminisme er et bredt samlebegrep for ulike sosiale og politiske bevegelser, tankeretninger og ideologier som arbeider for sosial, økonomisk og politisk likeverd mellom kjønnene.
Folkerett
Folkerett eller internasjonal rett omhandler i utgangspunktet rettsforholdene mellom selvstendige stater – de mellomstatlige rettsforhold, men vil i visse tilfeller også omhandle rettsforholdene mellom individer og stater, og mellom organisasjoner og stater.
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Frihet
opplyser verden»), som ble reist i New Yorks havn som en gave fra det franske folk i 1886, har utviklet seg til et symbol for frihet og vestlig demokrati. Internasjonalt farvann, (her mørkeblått) også kalt det åpne hav og det frie hav, er områder utenfor noen stats jurisdiksjon.
Fylke
De 11 fylkene i Norge fra 2020. Fylke (etter norrønt fylki) er en betegnelse på et undernasjonalt, regionalt geografisk område, tilsvarende amt og len.
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Homogenitet og heterogenitet
Homogenitet and heterogenitet er konsepter som ofte brukes i vitenskap og statistikk med henvisning til uniformiteten av en substans, en organisme eller et annet forhold.
Se Politikk og Homogenitet og heterogenitet
Ideologi
Den franske filosofen Destutt de Tracy skapte begrepet ideologi Ideologi kan forstås som et tankesett tuftet på politiske, filosofiske eller religiøse idéer om hvordan verden og samfunnet bør forstås og innrettes.
Individ
René Descartes: ''Cogito ergo sum'', på norsk «jeg tenker altså er jeg». Et individ er en enkelt person eller en enkelt organisme, det vil si en unik og mer eller mindre autonom enhet.
Institusjon
Institusjon har litt forskjellige betydninger på norsk.
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Kapitalisme
Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av caput, «hode») er et økonomisk system hvor formue og produksjonsmidler er privateid.
Kjønnsdiskriminering
Library of Congress Prints and Photographs Division Kjønnsdiskriminering vil si å forskjellsbehandle folk på grunn av kjønn.
Se Politikk og Kjønnsdiskriminering
Klassekamp
«Det kapitalistiske systems pyramide» fra 1911 viser klassesamfunnet med pengesekken aller øverst, dernest konge og statsmyndigheter, kirkemakten, militærapparatet, borgerskapet og nederst arbeiderklassen som brødfør alle. Klassekamp er en klassekonflikt slik den betraktes ut fra sosialistisk teori eller perspektiv.
Kommune
En kommune er et geografisk avgrenset område som utgjør en egen politisk og administrativ enhet innen en statsdannelse.
Kommunisme
Kommunisme er en revolusjonær sosialistisk ideologi, basert på teoriene til Karl Marx og Friedrich Engels.
Konservatisme
The Oak Tree Konservatisme (fra latin conservare, «å bevare») er en tenkemåte innen vestlig idétradisjon som bygger på «respekten for tradisjon, for den visdom og kyndighet som ligger i nedarvet tro og tenkemåte, sed og skikk, lover og institusjoner».
Korridorpolitikk
Korridorpolitikk, også kjent som lobbyvirksomhet, lobbying og lobbyisme, er å påvirke politikere utenom de vanlige kanalene som er debattinnlegg, diskusjon, saksorienteringer, eller ved å benytte møter innen vedkommende politikers eget partiapparat.
Se Politikk og Korridorpolitikk
Kristendemokrati
Kristendemokrati er en heterogen politisk ideologi som oppstod i det 19. århundre, og særlig ble preget av pave Leo XIIIs encyklika Rerum Novarum og mer generelt av den katolske sosiallære.
Se Politikk og Kristendemokrati
Legitimitet
Den britiske filosofen John Locke (1632–1704) hevdet at politisk legitimitet kommer av aksept fra de som blir styrt Legitimitet (fra latin legitimare) er grunnlaget for den type politisk makt som blir utøvd både med en bevissthet fra myndighetenes side om at de har rett til å styre og med en tilsvarende folkelig anerkjennelse av de styrende som autoritet, altså som en legitim makt.
Liberalisme
Liberalisme (latin: liber; «fri») er en politisk ideologi med opprinnelse i opplysningstiden.
Liberalkonservatisme
Liberalkonservatisme er en liberal tendens innen konservativ tenkning.
Se Politikk og Liberalkonservatisme
Libertarianisme
Libertarianisme (også kalt ny-liberalisme) er en retning innenfor politisk filosofi som vektlegger individuell frihet, spesielt friheten til å handle og uttrykke seg.
Se Politikk og Libertarianisme
Lovgivende makt
Lovgivende makt er makt til å vedta, endre og oppheve lover.
Se Politikk og Lovgivende makt
Makt
Det er følelsesmessige lidelser som påvirker de som utøver makt i noen av dens former, blant hvilke hybris -syndromet, megalomani, hamartia eller narsissisme skiller seg ut. Makt er evnen (veien) til å nå sine mål, om så mot andres vilje og interesser, og kan også bety å ha autoritet eller myndighet over noe.
Maktfordelingsprinsippet
statsforfatningen i moderne demokratier. Maktfordelingsprinsippet er en doktrine som innebærer at den makten i en stat deles mellom forskjellige myndigheter for at disse skal oppveie og utøve kontroll over hverandre.
Se Politikk og Maktfordelingsprinsippet
Marked
Marked i Kulikov i 1910. Det enorme matmarkedet Central de Abasto i Mexico by Marked (norrønt markaðr, fra latin mercatus «handel, marked») i den tradisjonelle betydning var et sted for næringsvirksomhet under små forhold, eksempelvis årlig kjøpstevne hvor bestemte varer ble omsatt.
Marxisme
Det røde flagget symboliserer sosialisme. Marxisme er en betegnelse for en rekke politiske og filosofiske teorier utarbeidet av de tyske filosofene Karl Marx (1818–1883) og Friedrich Engels (1820–1895), og senere tolkninger og videreføringer av disse teoriene.
Max Weber
Maximilian Carl Emil Weber (uttales) (født 21. april 1864 i Erfurt i Tyskland, død 14. juni 1920 i München) var en tysk økonom og sosiolog.
Menneskerettigheter
''Erklæring om rettigheter for menneske og borgere'' godkjent av Frankrikes nasjonalforsamling, 26. august 1789. Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter som tilkommer ethvert menneske, uansett etnisitet, rase, kjønn, legning, livssyn eller alder, og regulerer først og fremst forholdet mellom staten og individet.
Se Politikk og Menneskerettigheter
Monark
krone som er fra tiden før innføringen av eneveldet, og før kongekronen med bøyler ble tatt i bruk En monark er en regjerende statssjef (også statsoverhode) i et monarki, for eksempel en keiser, konge, dronning, storhertug, hertug eller fyrste.
Nasjon
Nasjon (av latin natio.
Nasjonal selvråderett
Demonstrasjon i den spanske byen Barcelona for et selvstendig Catalonia Nasjonal selvråderett er et begrep som betegner ulike nasjoners rett til å bestemme over sine egne anliggender.
Se Politikk og Nasjonal selvråderett
Nasjonalisme
2. verdenskrig Nasjonalisme er en politisk ideologi som henspiller på at folk skal ha selvbestemmelse i sin egen stats dannelse og forsvar av absolutt suverenitet.
Nasjonalkonservatisme
Nasjonalkonservatisme er en retning innenfor konservatismen i Europa som, i større utstrekning enn liberalkonservatismen, betoner nasjonalstatens rolle, vektlegger nasjonale interesser, og er mer opptatt av tradisjonelle sosiale og etiske syn.
Se Politikk og Nasjonalkonservatisme
Nasjonalsosialisme
Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse.
Se Politikk og Nasjonalsosialisme
Nasjonsbygging
«Deutschlands Zukunft». Østerriksk satiretegning om tysk nasjonsbygging i 1870. Nasjonalstaten Tyskland oppstod i 1871. Nasjonsbygging er et begrep innen sammenlignende politikk og historisk sosiologi som betegner prosessen fra etablering av en statsmakt til en nasjonalt integrert nasjonalstat der befolkningen føler en utstrakt grad av nasjonal identitet.
Offentlig rett
Offentlig rett er den delen av jussen som dels omhandler det rettslige forholdet mellom individet og staten og dels det rettslige forholdet mellom de ulike statsmaktene parlamentet, regjeringen og domstolene (henholdsvis den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt).
Opplysningstiden
Omslaget til Encyclopédie (1772), tegnet av Charles-Nicolas Cochin og gravert av Bonaventure-Louis Prévost, og ladet med symbolisme: figuren i midten er sannheten, omgitt av et skinnende lys (opplysningstidens sentrale symbol). Figurene til høyre er fornuft og filosofi som river ned sløret foran sannheten.
Se Politikk og Opplysningstiden
Opposisjonspolitiker
En opposisjonspolitiker er vanligvis en politiker som ikke tilhører regjeringspartiene, altså som ikke er i posisjon.
Se Politikk og Opposisjonspolitiker
Polarisering (politikk og samfunn)
Polarisering er i statsvitenskapen at synspunkter deler seg i to leire, to poler.
Se Politikk og Polarisering (politikk og samfunn)
Politisk forsamling
Europaparlamentets plenumssal i Brüssel En politisk forsamling er en debatterende og besluttende forsamling, som regel med lovgivende makt, og ofte også bevilgende makt.
Se Politikk og Politisk forsamling
Politisk parti
Et politisk parti er en sammenslutning av partimedlemmer, som har relativt sammenfallende syn i politiske spørsmål og ønsker å øve innflytelse i de politiske beslutningsprosessene.
Regjering
Regjering betyr dels selve virksomheten som handler om å styre et land eller annen myndighet, dels betegner det en forsamling av regjeringsmedlemmer.
Rettsregel
Rettsregel er en norm som regulerer forhold mellom borgerne i et samfunn, mellom borgerne og det offentlig eller mellom styresmaktene.
Romantikken
Jean-Jacques Rousseau, 1712-1778, opplysningsfilosof og førromantiker; en av de store inspirasjonskilder for europeisk romantikk. Romantikken er en periodebetegnelse som er knyttet til en åndsstrømning som dominerte europeisk kunst og intellektuell kultur fra slutten av 1700-tallet og gjennom første halvdel av 1800-tallet.
Samfunn
Unge mennesker i Oslo som samhandler innenfor et kulturelt mangfoldig samfunn. BCC Media Samfunn (norrønt: samfundr, «sammenkomst»), Bokmålsordboka er et begrep som i henhold til sammenhengen har flere betydninger: folk i en stat (med felles institusjoner, lover, sedvaner, tradisjoner og lignende); (folket i) bygd, kommune, by, og tettsted; gruppe av folk med felles tro, meninger, formål og lignende (som trossamfunn, kirkesamfunn); og forening (som idrettsforening, studentsamfunn, militære samfunn).
Sosialdemokrati
Knyttneven og rosen er siden 1969 brukt som symbol av mange sosialdemokratiske partier. Sosialdemokrati er en politisk ideologi på venstresiden i politikken.
Se Politikk og Sosialdemokrati
Sosialisme
Sosialisme (fra latin socius – følgesvenn, kamerat) er en politisk ideologi som ønsker at produksjonsmidlene er eid av et fellesskap, enten gjennom det offentlige, staten eller samvirker (eller en kombinasjon av disse).
Sosialkonservatisme
Sosialkonservatisme er et begrep innen konservativ tenkning med to hovedbetydninger.
Se Politikk og Sosialkonservatisme
Sosialliberalisme
Sosialliberalisme er en retning innenfor liberalismen.
Se Politikk og Sosialliberalisme
Sosialt system og sosial struktur
For å forstå hva et sosialt system er, må man først forstå begrepet sosial struktur.
Se Politikk og Sosialt system og sosial struktur
Språkpolitikk
Språkpolitikk er mål, tiltak og regler for språket som brukes i et land, en organisasjon eller en annen virksomhet.
Stat
En stat er en politisk enhet med styrende institusjoner og med suverenitet over et bestemt landområde.
Statsborgerskap
Albert Einstein får amerikansk statsborgerskap i 1940 naturalisert statsborger av Canada En familie viser frem statsborgerbrev som beviser at de har fått australsk statsborgerskap Blivende statsborgere avlegger ed under en naturaliseringsseremoni i USA Statsborgerskap kan – som i Europarådkonvensjonen av 1997 – defineres som det rettslige båndet mellom en person og en stat og består av både plikter og rettigheter.
Se Politikk og Statsborgerskap
Statsvitenskap
Statsvitenskap handler blant om politikk, samfunnsmessige beslutningprosesser, valg og deres effekt. Statsvitenskap (gresk: politologi) er det vitenskapelige studiet av politikk.
Stortinget
Stortinget er Norges nasjonalforsamling.
Styreform
Styreform er måten en styresmakt, for eksempel en stat eller kommune, styres på.
Styresmakt
En styresmakt/myndighet er en organisasjon som har myndighet til å vedta og håndheve lover for et gitt territorium, samt å treffe andre kollektive avgjørelser som angår territoriets innbyggere.
Suverenitet
Leviathan'', som forestiller en hersker, sammensatt av mange mennesker Suverenitet er en eksklusiv rett til å styre over en geografisk region.
Territorium
Territorium kommer av det latinske uttrykket terra og betyr jord, i betydningen et begrenset landområde eller et rike (i betydningen en suveren stat eller det området (land og sjø) som en stat har jurisdiksjon over, også kalt et statsområde), for eksempel de tre rikene Norge, Sverige og Danmark.
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Utenomparlamentarisk virksomhet
Utenomparlamentarisk virksomhet er politisk aktivitet på siden av vanlige politiske institusjoner som partier og valgte organer.
Se Politikk og Utenomparlamentarisk virksomhet
Valg
Et valg er en prosess for beslutningstaking hvor et elektorat utpeker personer til politiske verv.
Verdikonservatisme
Verdikonservatisme er en retning innenfor konservatismen «som legger vekt på å bevare åndelige, moralske og kulturelle verdier».
Se Politikk og Verdikonservatisme
19. århundre
Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.
20. århundre
Allierte (grønt) og aksemakter (oransje) ved starten av Første verdenskrig 4. august 1914. Kolonier i lys grønn og gult. Allierte i grønt. Land som tilsluttet seg etter angrepet på Pearl Harbor i lysegrønt. Aksemaktene i oransje. Alliansefrie land i grått.
Også kjent som Politikere, Politikken, Politisk, Politiske.