Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Preussen og Tysklands historie (1933–1945)
Preussen og Tysklands historie (1933–1945) har 24 ting til felles (i Unionpedia): Andre verdenskrig, Østerrike, Berlin, Danmark, De allierte (andre verdenskrig), De tidligere tyske østområder, Demokrati, Det tysk-romerske rike, Det tyske keiserrike, Første verdenskrig, Frankfurtparlamentet, Frankrike, Franz von Papen, Hamburg, Hermann Göring, Latvia, Nasjonalsosialisme, Oder–Neisse-linjen, Rhinland, Tysk, Tyskland, Tysklands kanslere, Versaillestraktaten, Warszawa.
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Preussen · Andre verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) ·
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Østerrike og Preussen · Østerrike og Tysklands historie (1933–1945) ·
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Berlin og Preussen · Berlin og Tysklands historie (1933–1945) ·
Danmark
Danmark, offisielt Kongeriket Danmark, er et land i Nord-Europa.
Danmark og Preussen · Danmark og Tysklands historie (1933–1945) ·
De allierte (andre verdenskrig)
Teherankonferansen i 1943 Mørk grønn er allierte land før angrepet på Pearl Harbor, lys grønn er allierte land etter Pearl Harbor, blå er aksemaktene og land de okkuperte og franske kolonier De allierte er en betegnelse for alle de landene som kjempet mot aksemaktene under den andre verdenskrig.
De allierte (andre verdenskrig) og Preussen · De allierte (andre verdenskrig) og Tysklands historie (1933–1945) ·
De tidligere tyske østområder
Tyske territoriale tap 1919–1945 De tidligere tyske østområder (tysk: Ehemalige deutsche Ostgebiete) er en betegnelse på de deler av Tyskland som lå øst for elvene Oder og Neisse, og som ble mistet etter første og andre verdenskrig.
De tidligere tyske østområder og Preussen · De tidligere tyske østområder og Tysklands historie (1933–1945) ·
Demokrati
Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.
Demokrati og Preussen · Demokrati og Tysklands historie (1933–1945) ·
Det tysk-romerske rike
Det tysk-romerske rike (formelt Det hellige romerske rike, senere Det hellige romerske rike av den tyske nasjon; latin Sacrum Imperium Romanum Nationis Germanicae, tysk Heiliges Römisches Reich, ofte forkortet HRR), var riket og statsdannelsen som oppsto som en følge av at det karolingiske Øst-Frankerriket ble dannet gjennom traktaten i Verdun i 843.
Det tysk-romerske rike og Preussen · Det tysk-romerske rike og Tysklands historie (1933–1945) ·
Det tyske keiserrike
Det tyske keiserrike (tysk: Deutsches Kaiserreich, offisielt Deutsches Reich), også kalt Det tyske rike, Det annet rike, eller det keiserlige Tyskland, er en historisk tysk stat.
Det tyske keiserrike og Preussen · Det tyske keiserrike og Tysklands historie (1933–1945) ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Preussen · Første verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) ·
Frankfurtparlamentet
«Germania» i bakgrunnen Frankfurtparlamentet (tysk Frankfurter Nationalversammlung) er navnet på parlamentet som var samlet i Tyskland i forbindelse med revolusjonene i 1848.
Frankfurtparlamentet og Preussen · Frankfurtparlamentet og Tysklands historie (1933–1945) ·
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Frankrike og Preussen · Frankrike og Tysklands historie (1933–1945) ·
Franz von Papen
Franz von Papen (født 29. oktober 1879 i Werl i provinsen Westfalen i kongeriket Preussen, død 2. mai 1969 i Obersasbach, Baden, fullt navn Franz Joseph Hermann Michael Maria von Papen) var en tysk offiser, diplomat og politiker for Det katolske sentrumspartiet, og senere partiløs konservativ.
Franz von Papen og Preussen · Franz von Papen og Tysklands historie (1933–1945) ·
Hamburg
Hamburg omkring 1900 Wolfgang Meinhart Magnus Manske Speicherstadt Dammtor stasjon rådhuset og St. Michaelis, sett fra Aussenalster. St. Nikolaikirche på bildet er som hovedkirke erstattet av St. Nikolaikirken i Hamburg-Harvestehude. Wolfgang Meinhart Hamburg 1800 Hamburg, offisielt Freie und Hansestadt Hamburg (dansk: Hamborg) er Tysklands nest største by og samtidig en av landets delstater.
Hamburg og Preussen · Hamburg og Tysklands historie (1933–1945) ·
Hermann Göring
Hermann Wilhelm Göring (født 12. januar 1893 i Rosenheim i Tyskland, død 15. oktober 1946 i Nürnberg) var en tysk nazist, SA-general og militær leder under andre verdenskrig.
Hermann Göring og Preussen · Hermann Göring og Tysklands historie (1933–1945) ·
Latvia
Latvia, offisielt Republikken Latvia, foreldet norsk Lettland, er et land i Nord-Europa og er en av de tre baltiske statene.
Latvia og Preussen · Latvia og Tysklands historie (1933–1945) ·
Nasjonalsosialisme
Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse.
Nasjonalsosialisme og Preussen · Nasjonalsosialisme og Tysklands historie (1933–1945) ·
Oder–Neisse-linjen
Kart over den tysk-polske grensen etter 1945, avståtte tyske områder er markert med gult; grønt for dagens Tyskland Oder–Neisse-linjen (tysk: Oder-Neiße-Linie, polsk: Granica na Odrze i Nysie Łużyckiej) var grensen mellom Den tyske demokratiske republikk og Polen fra 1950 og har siden 1990 vært grensen mellom det samlede Tyskland og Polen.
Oder–Neisse-linjen og Preussen · Oder–Neisse-linjen og Tysklands historie (1933–1945) ·
Rhinland
Kart over Rhinland fra 1923 med administrasjons- og okkupasjonsområdene etter Versaillestraktaten Rhinland er en historisk region i det vestre Tyskland.
Preussen og Rhinland · Rhinland og Tysklands historie (1933–1945) ·
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Preussen og Tysk · Tysk og Tysklands historie (1933–1945) ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Preussen og Tyskland · Tyskland og Tysklands historie (1933–1945) ·
Tysklands kanslere
Olaf Scholz har vært Tysklands kansler siden 8. desember 2021. Forbundskansleren, ofte bare kalt kansleren, (tysk: Bundeskanzler (der Bundesrepublik Deutschland), kort Kanzler), er leder for Tysklands regjering og landets viktigste politiker.
Preussen og Tysklands kanslere · Tysklands historie (1933–1945) og Tysklands kanslere ·
Versaillestraktaten
Undertegningen av Versaillestraktaten i Paris Versaillestraktaten var én av fem generelle avtaler som avsluttet den første verdenskrigen.
Preussen og Versaillestraktaten · Tysklands historie (1933–1945) og Versaillestraktaten ·
Warszawa
Warszawa (historisk norsk Varsjava og Warschau) er hovedstad og største by i Polen.
Preussen og Warszawa · Tysklands historie (1933–1945) og Warszawa ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Preussen og Tysklands historie (1933–1945)
- Det de har til felles Preussen og Tysklands historie (1933–1945)
- Likheter mellom Preussen og Tysklands historie (1933–1945)
Sammenligning mellom Preussen og Tysklands historie (1933–1945)
Preussen har 176 relasjoner, mens Tysklands historie (1933–1945) har 314. Som de har til felles 24, er den Jaccard indeksen 4.90% = 24 / (176 + 314).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Preussen og Tysklands historie (1933–1945). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
