Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Rayy

Index Rayy

Tuğrul Bey i Ray (12. århundre) Rayy, Ray, Rey, eller den nåværende skrivemåten Šahr-e-Rey (persisk|شهر رى) er en tidligere ruinby og nåværende industriby i Iran.

42 relasjoner: Abū Bakr Muḥammad ibn Zakariyā ar-Rāzī, Abbasidene, Aleksander den store, Arabisk, Avesta (skriftsamling), Bagdad, Bibelen, Buwayhid, Ekbatana, Elburzfjellene, Gresk, Harun al-Rashid, Herat, Husayn ibn Ali, Iran, Isfahan, Medere, Mongolene, Partia, Qajar-dynastiet, Sasanideriket, Seldsjukkene, Selevkide-dynastiet, Selevkos I Nikator, Silkeveien, Sjiaislam, Star Wars, Tabriz, Teheran, Teheran (provins), Toghril beg, Zagrosfjellene, Zarathustra, 10. århundre, 1042, 1149, 1220, 1786, 640, 763, 8. århundre f.Kr., 860.

Abū Bakr Muḥammad ibn Zakariyā ar-Rāzī

Europeisk avbildning av den legekyndige '''Razi''', fra Gerardus Cremonensis' ''Recueil des traités de médecine'', 1250-1260 Abū Bakr Muḥammad ibn Zakariyā ar-Rāzī (arabisk:; farsi:; Mohammad-e Zakariā-ye Rāzi; født 26. august 865 i Rayy nær det som nå er Teheran i Iran, død 925 samme sted), latinisert som Rhazes eller Rasis, var en persisk polyhistor.

Ny!!: Rayy og Abū Bakr Muḥammad ibn Zakariyā ar-Rāzī · Se mer »

Abbasidene

Abbasidenes kalifat ved sin største utstrekning hvor det kontrollerte det meste av dagens Midtøsten og Nord-Afrika Abbasidene er det dynastiske navnet som vanligvis gis kalifen i Bagdad, det andre av de to store muslimske kalifatene i det arabiske riket som fortrengte Umayyaddynastiet, bortsett fra al-Andalus.

Ny!!: Rayy og Abbasidene · Se mer »

Aleksander den store

Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.

Ny!!: Rayy og Aleksander den store · Se mer »

Arabisk

Arabisk (اللغة العربي, al-luġatu l-ʿarabiya (klassisk arabisk utt.), eller العربية, al-ʿarabiya, eller enklere عربي, ʿarabī på standardarabisk eller selv ʿarbī) er et av verdens mest utbredte språk.

Ny!!: Rayy og Arabisk · Se mer »

Avesta (skriftsamling)

Et «ildtempel» i Yazd, Iran.Avesta eller Zend-Avesta er en tekstsamling fra zoroastrismen, en religion som oppsto i Perserriket ca 1 000 / 600 f.Kr.

Ny!!: Rayy og Avesta (skriftsamling) · Se mer »

Bagdad

Bagdad (arabisk: بغداد, Baġdād; fra persisk bāġ-e dād, "gudegave") er Iraks hovedstad.

Ny!!: Rayy og Bagdad · Se mer »

Bibelen

Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.

Ny!!: Rayy og Bibelen · Se mer »

Buwayhid

Buwayhidene, buyyidene eller Āl-i Buyeh, var en sjia-muslimsk stammekonføderasjon fra Daylam, en region på den sørlige bredden av Kaspihavet.

Ny!!: Rayy og Buwayhid · Se mer »

Ekbatana

Ekbatana (gammelpersisk: Haŋgmatana; gresk: Ἀγβάτανα, Agbatana hos Aiskhylos og Herodotos, andre steder Ἐκβάτανα, Ekbatana; Agámtanu hos Nabonidos; og Agamatanu i Behistuninskripsjonen; bokstavelig betydning er «Samlingssted», hebraisk:; latin: Ecbatana), tilsvarer dagens Hamadan i Iran, 400 km sørvest for Teheran og ligger 1 800 meter over havnivået.

Ny!!: Rayy og Ekbatana · Se mer »

Elburzfjellene

Elburzfjellene (også Elburz, Elburs og på البرز, Alborz) er en fjellkjede i det nordlige Iran.

Ny!!: Rayy og Elburzfjellene · Se mer »

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Ny!!: Rayy og Gresk · Se mer »

Harun al-Rashid

Harun al-Rashid (arabisk: هارون الرشيد, født 17. mars 763, død 24. mars 809) var en kalif i Bagdad av abbasidedynastiet.

Ny!!: Rayy og Harun al-Rashid · Se mer »

Herat

Herat Hari Rud Herāt (persisk: هرات) er en by vest i Afghanistan, i dalen der Hari Rud-elva renner i provinsen som også kalles Herat). Byen var tradisjonelt kjent for vin. Innbyggerne er hovedsakelig afghansk tajikere. Den er en antikk by med mange historiske bygninger, selv om disse er skadet i forskjellige militære konflikter i løpet av de siste tiårene. Bygningene er først og fremst konstruert av murstein. Byen domineres av restene av en citadell, konstruert under styret til Aleksander den store. Byen hadde en gunstig posisjon på handelsrutene mellom Persia, India, Kina og Europa. Veiene fra Herat til Turkmenistan og Iran er fremdeles strategisk viktige.

Ny!!: Rayy og Herat · Se mer »

Husayn ibn Ali

Gravstedet til Imam Husayn i Karbala, Irak, blir besøkt av titalls av millioner hvert år. Ḥusayn ibn ʿAlī (Arabisk: حسين بن علي) (født 10. januar 626 i Medina, drept 10. oktober 680 i Karbala) var barnebarnet til profeten Muhammed.

Ny!!: Rayy og Husayn ibn Ali · Se mer »

Iran

Den islamske republikk Iran (persisk: جمهوری اسلامی ایران), før 1935 kjent under navnet Persia, er en stat i Vest-Asia/Midtøsten. Landet grenser til Pakistan og Afghanistan i øst, Turkmenistan, Aserbajdsjan (Nakhitsjevan autonome republikk) og Armenia i nord og Tyrkia og Irak (Kurdistans regionale regjering) i vest. Iran har kystlinje langs Persiagulfen og Omanbukta i sør og Det kaspiske hav i nord.https://gov.krd/english/ -->.

Ny!!: Rayy og Iran · Se mer »

Isfahan

Isfahan eller Eşfahān (historisk også stavet Ispahan, mellompersisk Spahān, farsi اصفهان), ligger omtrent sør for Teheran og er administrasjonssenteret i Isfahan-provinsen og Irans tredje største by (etter Teheran og Mashhad).

Ny!!: Rayy og Isfahan · Se mer »

Medere

Mederne var et iransk oldtidsfolk av indo-iransk opprinnelse som bodde i Media, nord for Persia i den vestlige og nordvestlige del av dagens Iran.

Ny!!: Rayy og Medere · Se mer »

Mongolene

Mongolske krigere, Rashid al Din, 1305 Mongolene (mongolsk: Монголчууд, Mongolchuud) er en etnisk gruppe som oppstod i det som i dag er Mongolia, Russland og Kina, særlig Indre Mongolia.

Ny!!: Rayy og Mongolene · Se mer »

Partia

Partia (gammelpersisk: 𐎱𐎼𐎰𐎺, Parθava; partisk: 𐭐𐭓𐭕𐭅, Parθaw; middelpersisk: 𐭯𐭫𐭮𐭥𐭡𐭥‎, Pahlaw) er en historisk region lokalisert i nordøstlige Iran.

Ny!!: Rayy og Partia · Se mer »

Qajar-dynastiet

Mullaher i hoffet til en safavide-monark, Iran. Malestilen er merket qajari. Qajar-dynastiet var den herskende familien i Persia fra 1796 til 1925.

Ny!!: Rayy og Qajar-dynastiet · Se mer »

Sasanideriket

Sasanideriket eller det nypersiske riket, kjent blant dets innbyggere som Ērānshahr Pahlaviskrift stavet: og på middelpersisk som Ērān, var det siste persiske (iranske) riket før islam.

Ny!!: Rayy og Sasanideriket · Se mer »

Seldsjukkene

Seldsjukkenes rike, 1092 Seldsjukkene (tyrkisk: Selçuklular; persisk: آل سلجوق, Al-e Saljuq) var en oghuzisk stamme og et tyrkisk muslimsk dynasti som regjerte flere stater i Midtøsten og Sentral-Asia fra 1000- til 1300-tallet.

Ny!!: Rayy og Seldsjukkene · Se mer »

Selevkide-dynastiet

Selevkidedynastiet (fra gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk kongefamilie som hersket over Selevkideriket som ble grunnlagt av Selevkos I Nikator etter at Aleksander den stores veldige rike ble oppdelt etter hans død i 323 f.Kr..

Ny!!: Rayy og Selevkide-dynastiet · Se mer »

Selevkos I Nikator

Selevkos I (gitt tilnavnet Nikator av senere generasjoner, gresk: Σέλευκος Νικάτωρ; Selevkos Viktor («Seierherre»); født ca. 358, død 281 f.Kr.) var en ledende makedonsk hærfører og offiser av Aleksander den stores koriniske forbund og en av diadokene. I diadokenes krig, som fant sted i kjølvannet av Aleksanders død i 323 f.Kr., etablerte Selevkos sin eget dynasti, Selevkidedynastiet, og sitt eget rike, Selevkideriket. Hans kongedømme ble en av de siste gjenværende delene av Aleksanders tidligere veldige rike som sto imot Romerrikets ekspansjon. Det var kun det ptolemeiske kongedømme i Egypt som varte lengre med rundt 34 år. Etter Aleksanders død ble Selevkos nominert som satrap av Babylon i 320 f.Kr. Han ble tvunget av Antigonos I Monofthalmos, en av de andre diadokene, til å flykte fra byen, men med støtte fra Ptolemaios I Soter i Egypt var han i 312 f.Kr. i stand til å komme tilbake. Selevkos' senere erobringer omfattet Persia og Media. Han ble beseiret av keiseren av India, Chandragupta Maurya, og aksepterte en ekteskapsallianse for 500 elefanter etter å ha avstått områder som ble betraktet som en del av India. Selevkos beseiret Antigonos i slaget ved Ipsos i 301 f.Kr. og Lysimakhos, en annen av diadokene, i slaget ved Korupedion i 281 f.Kr. Han ble myrdet av Ptolemaios Keraunos, konge av Makedonia, det samme året og ble etterfulgt av sin sønn Antiokos I Soter. Selevkos grunnla en rekke nye byer, blant dem Antiokia ved Orontes og Seleukia, begge i dag en del av henholdsvis Tyrkia og Irak.

Ny!!: Rayy og Selevkos I Nikator · Se mer »

Silkeveien

Silkeveien(e) til lands og til vanns. Silkeveien (kinesisk: 絲綢之路 Sīchóu zhīlù) var i oldtiden et handelsnettverk som bidro ikke bare med handelsvarer, som silke, men også kulturell utveksling gjennom regioner i Asia som knyttet sammen vest og øst ved handelsmenn, pilegrimer, munker, soldater, nomader, og urbane bosettere fra Kina og India til landene rundt Middelhavet.

Ny!!: Rayy og Silkeveien · Se mer »

Sjiaislam

Sjiaislam eller sjiisme, også skrevet sjia-islam, (av arabisk 'sjia' شيعى, etterfølger) er den nest største retningen innenfor islam.

Ny!!: Rayy og Sjiaislam · Se mer »

Star Wars

Star Wars-logoen slik den fremstår i filmene. Star Wars (blant fans forkortet SW) er samletittelen på en rekke populære eventyr- og science fiction-filmer som opprinnelig ble produsert, skrevet og regissert av amerikaneren George Lucas fra 1977, og ulike underholdningsprodukter med rollefigurer og historier knyttet til dette fantasiuniverset.

Ny!!: Rayy og Star Wars · Se mer »

Tabriz

Qari bru Tepper på salg i Tabriz basar Tabriz (تبریز Tabriz, Aserbajdsjansk: تبریز Təbriz eller Täbriz) er hovedstaden i den iranske provinsen Øst-Aserbajdsjan og det nordvestlige Irans største by med en befolkning på 1 558 693 innbyggere (2016).

Ny!!: Rayy og Tabriz · Se mer »

Teheran

Nordre del av Teheran med Elburzfjellene i bakgrunnen Teheran (også skrevet Tehran, persisk: تهران) er hovedstaden i Iran og provinsen Teheran.

Ny!!: Rayy og Teheran · Se mer »

Teheran (provins)

Teheran (persisk: استان تهران‎ Ostān-e Tehrān) er en av de trettien provinsene i Iran.

Ny!!: Rayy og Teheran (provins) · Se mer »

Toghril beg

Seldsjukkmynt fra Toghrils regjering Toghril beg, også kjent som Tughril beg, (født ca. 990, død 1063) var en tyrkisk stammehøvding som grunnla seldsjukkdynastiet, oppkalt etter sin farfar Seldsjuk.

Ny!!: Rayy og Toghril beg · Se mer »

Zagrosfjellene

Zagrosfjellene sett fra verdensrommet, september 1992. Zagrosfjellene (på kurdisk: زنجیرەچیای زاگرۆس) er en fjellkjede i Kurdistan (Iran, Irak og sørøst i Tyrkia).

Ny!!: Rayy og Zagrosfjellene · Se mer »

Zarathustra

freske av Raphael, 1509 Zarathuštra eller Zoroaster (avestisk: Zaraθuštra, gresk: Ζωροάστρης – Zōroastrēs, persisk: زرتشت, kurdisk: Zerdeşt, زه رده شت) var en profet som levde i oldtidens Persia og regnes som opphavet til zoroastrismen (synonym med parsismen i India), en monoteistiske religion som antas å ha oppstått blant indoiranske folkegrupper i det østlige Iran for omkring år siden.

Ny!!: Rayy og Zarathustra · Se mer »

10. århundre

10.

Ny!!: Rayy og 10. århundre · Se mer »

1042

Kategori:1042.

Ny!!: Rayy og 1042 · Se mer »

1149

Kategori:1149.

Ny!!: Rayy og 1149 · Se mer »

1220

Kategori:1220.

Ny!!: Rayy og 1220 · Se mer »

1786

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Rayy og 1786 · Se mer »

640

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Rayy og 640 · Se mer »

763

Kategori:763.

Ny!!: Rayy og 763 · Se mer »

8. århundre f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Rayy og 8. århundre f.Kr. · Se mer »

860

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Rayy og 860 · Se mer »

Omdirigeringer her:

Rages, Rey, Rey (Iran).

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »