Likheter mellom Reichskommissariat Ostland og Tysklands historie (1933–1945)
Reichskommissariat Ostland og Tysklands historie (1933–1945) har 13 ting til felles (i Unionpedia): Andre verdenskrig, Den røde armé, Det tyske keiserrike, Europa, Første verdenskrig, Generalplan Ost, Holocaust, Jøder, Nasjonalsosialisme, Tyskland, Tysklands flagg, Tysklands riksvåpen, Wehrmacht.
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Reichskommissariat Ostland · Andre verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) ·
Den røde armé
Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.
Den røde armé og Reichskommissariat Ostland · Den røde armé og Tysklands historie (1933–1945) ·
Det tyske keiserrike
Det tyske keiserrike (tysk: Deutsches Kaiserreich, offisielt Deutsches Reich), også kalt Det tyske rike, Det annet rike, eller det keiserlige Tyskland, er en historisk tysk stat.
Det tyske keiserrike og Reichskommissariat Ostland · Det tyske keiserrike og Tysklands historie (1933–1945) ·
Europa
Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.
Europa og Reichskommissariat Ostland · Europa og Tysklands historie (1933–1945) ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Reichskommissariat Ostland · Første verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) ·
Generalplan Ost
Generalplan Ost (tysk for «Generalplan Øst») var en tysk plan for å gjennomføre Adolf Hitlers ideer for de områder Tyskland erobret i Øst-Europa under andre verdenskrig.
Generalplan Ost og Reichskommissariat Ostland · Generalplan Ost og Tysklands historie (1933–1945) ·
Holocaust
Holocaust (gresk for fullstendig brent, brukt om brennoffer), også kjent som ha-shoah (hebraisk, tilintetgjørelse) (jiddisk, halokaust, eller mer korrekt, khurbn) og porajmos eller samudaripen på romani, var det statsledede folkemord av jøder, i Europa og Nord-Afrika som det nasjonalsosialistiske Tyskland gjennomførte fra 1941 til 1945.
Holocaust og Reichskommissariat Ostland · Holocaust og Tysklands historie (1933–1945) ·
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Jøder og Reichskommissariat Ostland · Jøder og Tysklands historie (1933–1945) ·
Nasjonalsosialisme
Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse.
Nasjonalsosialisme og Reichskommissariat Ostland · Nasjonalsosialisme og Tysklands historie (1933–1945) ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Reichskommissariat Ostland og Tyskland · Tyskland og Tysklands historie (1933–1945) ·
Tysklands flagg
Forbundsrepublikken Tysklands flagg Riksdagsbygningen i Berlin med «Enhetsflagget». Dette flagget symboliserer Tysklands gjenforening og er heist dag og natt. Tysklands flagg er en vannrett delt trikolor i fargene svart over rødt over gult.
Reichskommissariat Ostland og Tysklands flagg · Tysklands flagg og Tysklands historie (1933–1945) ·
Tysklands riksvåpen
Tysklands våpen. Våpen for føderale organer. Tysklands riksvåpen er i gull skjold en svart flakt ørn.
Reichskommissariat Ostland og Tysklands riksvåpen · Tysklands historie (1933–1945) og Tysklands riksvåpen ·
Wehrmacht
Wehrmacht eller mer formelt Deutsche Wehrmacht (tysk for «vernemakten» eller «forsvaret») var navnet på Tysklands regulære militære forsvar fra 1935 til 1945, det vil si gjennom det meste av perioden med nasjonalsosialistisk styre.
Reichskommissariat Ostland og Wehrmacht · Tysklands historie (1933–1945) og Wehrmacht ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Reichskommissariat Ostland og Tysklands historie (1933–1945)
- Det de har til felles Reichskommissariat Ostland og Tysklands historie (1933–1945)
- Likheter mellom Reichskommissariat Ostland og Tysklands historie (1933–1945)
Sammenligning mellom Reichskommissariat Ostland og Tysklands historie (1933–1945)
Reichskommissariat Ostland har 56 relasjoner, mens Tysklands historie (1933–1945) har 314. Som de har til felles 13, er den Jaccard indeksen 3.51% = 13 / (56 + 314).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Reichskommissariat Ostland og Tysklands historie (1933–1945). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: