Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Riksdagsbygningen i Berlin og Tyskland
Riksdagsbygningen i Berlin og Tyskland har 13 ting til felles (i Unionpedia): Øst-Berlin, Berlin, Bonn, Den kalde krigen, Første verdenskrig, Forbundsdagen, Helmut Kohl, Riksdagsbrannen, Tiergarten, Tysklands historie (1918–1933), Vest-Berlin, Vilhelm I av Tyskland, Weimar.
Øst-Berlin
Øst-Berlin sommeren 1989, kort før murens fall, Det karakteristiske tårnet på Alexanderplaz i bakgrunnen, Folkepolitimenn 22. desember 1989 før den offisielle åpningen av Brandenburger Tor Øst-Berlin er den delen av Berlin som under den kalde krigen var den sovjetiske sektoren av byen, som var knyttet til den den sovjetiske okkupasjonssonen og som ble proklamert som hovedstad i Den tyske demokratiske republikk (DDR, også kalt Øst-Tyskland).
Øst-Berlin og Riksdagsbygningen i Berlin · Øst-Berlin og Tyskland ·
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Berlin og Riksdagsbygningen i Berlin · Berlin og Tyskland ·
Bonn
Bonn er en by beliggende ved Rhinen i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen, omtrent 30 km syd for Köln og 60 km nord for Koblenz.
Bonn og Riksdagsbygningen i Berlin · Bonn og Tyskland ·
Den kalde krigen
antikommunistiske geriljabevegelser med blå flekker. Berlinmuren, bygget av kommunistregimet i DDR, ble et av de mest kjente symbolene på «Jernteppet», grensen mellom øst og vest under den kalde krigen. Alle som beveget seg i murens sikkerhetssone på østlig side risikerte å bli skutt. Den kalde krigen var den politiske og militære rivaliseringen som utviklet seg etter den andre verdenskrig mellom Østblokken (ledet av Sovjetunionen og bestående av sovjetvennlige regimer) og Vestblokken (dominert av USA og bestående av vesteuropeiske land og disse landenes allierte).
Den kalde krigen og Riksdagsbygningen i Berlin · Den kalde krigen og Tyskland ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Riksdagsbygningen i Berlin · Første verdenskrig og Tyskland ·
Forbundsdagen
Forbundsdagen (tysk: Deutscher Bundestag) er Tysklands folkevalgte parlament og holder til i Riksdagsbygningen i Berlin.
Forbundsdagen og Riksdagsbygningen i Berlin · Forbundsdagen og Tyskland ·
Helmut Kohl
Helmut Josef Michael Kohl (født 3. april 1930 i Ludwigshafen am Rhein, død 16. juni 2017 i Oggersheim ved Ludwigshafen) var en tysk politiker (CDU).
Helmut Kohl og Riksdagsbygningen i Berlin · Helmut Kohl og Tyskland ·
Riksdagsbrannen
brannen i Riksdagsbygningen i Berlin 28. februar 1933. Riksdagsbrannen var den brannen som herjet Riksdagsbygningen i Berlin i Tyskland natten mellom 27. og 28. februar 1933.
Riksdagsbrannen og Riksdagsbygningen i Berlin · Riksdagsbrannen og Tyskland ·
Tiergarten
Tiergarten er en ortsteil i den administrative bydelen Mitte i Berlin i Tyskland.
Riksdagsbygningen i Berlin og Tiergarten · Tiergarten og Tyskland ·
Tysklands historie (1918–1933)
Weimarrepublikken (tysk: Weimarer Republik, IPA) er en uformell betegnelse på Tyskland i tiden fra 1918 frem til 1933.
Riksdagsbygningen i Berlin og Tysklands historie (1918–1933) · Tyskland og Tysklands historie (1918–1933) ·
Vest-Berlin
Kart over Vest-Berlin fra 1978. Vest-Berlin var da helt innesperret av Berlinmuren som DDR hadde bygget rundt den vestlige delen av byen. Vest-Berlin var den delen av Berlin som var kontrollert av de tre vestlige maktene USA, Storbritannia og Frankrike fra 1945 til 1990.
Riksdagsbygningen i Berlin og Vest-Berlin · Tyskland og Vest-Berlin ·
Vilhelm I av Tyskland
Vilhelm I Fredrik Ludvig, også kalt Vilhelm den store, (tysk: Wilhelm I Friedrich Ludwig) (født 22. mars 1797 i Berlin, død 9. mars 1888 Berlin) var konge av Preussen fra 1861 og den første tyske keiser fra 1871 til sin død i 1888.
Riksdagsbygningen i Berlin og Vilhelm I av Tyskland · Tyskland og Vilhelm I av Tyskland ·
Weimar
Weimar er en by i den tyske delstaten Thüringen med 64 000 innbyggere.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Riksdagsbygningen i Berlin og Tyskland
- Det de har til felles Riksdagsbygningen i Berlin og Tyskland
- Likheter mellom Riksdagsbygningen i Berlin og Tyskland
Sammenligning mellom Riksdagsbygningen i Berlin og Tyskland
Riksdagsbygningen i Berlin har 37 relasjoner, mens Tyskland har 592. Som de har til felles 13, er den Jaccard indeksen 2.07% = 13 / (37 + 592).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Riksdagsbygningen i Berlin og Tyskland. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
