Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Rosa Luxemburg og Tysklands historie (1918–1933)
Rosa Luxemburg og Tysklands historie (1918–1933) har 17 ting til felles (i Unionpedia): Berlin, Det internasjonale fonetiske alfabetet, Første verdenskrig, Frikorps, Fristaten Preussen, Karl Liebknecht, Kommunisme, Kommunistische Partei Deutschlands, Nederland, Novemberrevolusjonen, Polen, Sozialdemokratische Partei Deutschlands, Spartakistopprøret, Spartakusforbundet, Tysk, Tyskland, Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands.
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Berlin og Rosa Luxemburg · Berlin og Tysklands historie (1918–1933) ·
Det internasjonale fonetiske alfabetet
Den offisielle IPA-tabellen (engelsk) Det internasjonale fonetiske alfabetet (IFA; engelsk: International Phonetic Alphabet, forkortes uoffisielt til IPA) er et fonetisk alfabet som lingvister bruker til å representere språklyder.
Det internasjonale fonetiske alfabetet og Rosa Luxemburg · Det internasjonale fonetiske alfabetet og Tysklands historie (1918–1933) ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Rosa Luxemburg · Første verdenskrig og Tysklands historie (1918–1933) ·
Frikorps
Vervingsplakat til Frikorps Hülsen, med tekst: «Beskytt Deres hjem, gå inn i Frikorps Hülsen». ''Marinebrigade Ehrhardt'' paraderer under Kappkuppet i Berlin mars 1920. ''Schwarz-Weiß-Rot'', nasjonal- og handelsflagg for Det nordtyske forbund (1867–1871) og Keiserriket Tyskland (1871–1918) ble ofte brukt som flagg av frikorpsene. Keiserriket Tysklands orlogsflagg 1903-1918 ble ofte brukt som flagg av frikorpsene. Deutsches Bundesarchiv Frikorps (tysk Freikorps) er militære enheter av frivillige, opprettet under krigsforhold og ofte uavhengige av landets regulære styrker; overløpere, desertører og straffedømte sluttet sammen i væpnede forbund.
Frikorps og Rosa Luxemburg · Frikorps og Tysklands historie (1918–1933) ·
Fristaten Preussen
Fristaten Preussen (tysk: Freistaat Preußen) var en tysk stat i Weimarrepublikken (1918–1933), en periode i mellomkrigstiden da Tyskland hadde en skjør demokratisk forfatning, og i likhet med i dag var organisert som en forbundsstat.
Fristaten Preussen og Rosa Luxemburg · Fristaten Preussen og Tysklands historie (1918–1933) ·
Karl Liebknecht
Karl Paul August Friedrich Liebknecht (født 13. august 1871 i Leipzig i Kongeriket Sachsen, død 15. januar 1919 i Berlin i Fristaten Preussen) var en tysk marxist og antimilitarist i det tyske keiserrike.
Karl Liebknecht og Rosa Luxemburg · Karl Liebknecht og Tysklands historie (1918–1933) ·
Kommunisme
Kommunisme er en revolusjonær sosialistisk ideologi, basert på teoriene til Karl Marx og Friedrich Engels.
Kommunisme og Rosa Luxemburg · Kommunisme og Tysklands historie (1918–1933) ·
Kommunistische Partei Deutschlands
Kommunistische Partei Deutschlands (Tysklands kommunistiske parti) var et politisk parti i Tyskland som eksisterte fra 1918 frem til det ble forbudt i 1933.
Kommunistische Partei Deutschlands og Rosa Luxemburg · Kommunistische Partei Deutschlands og Tysklands historie (1918–1933) ·
Nederland
Nederland er et land i Vest-Europa, i tillegg til tre øyer i Karibia som ofte blir beskrevet som Karibisk Nederland.
Nederland og Rosa Luxemburg · Nederland og Tysklands historie (1918–1933) ·
Novemberrevolusjonen
Novemberrevolusjonen fra 1918 til 1919 i Tyskland foregikk i sluttfasen av første verdenskrig.
Novemberrevolusjonen og Rosa Luxemburg · Novemberrevolusjonen og Tysklands historie (1918–1933) ·
Polen
Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).
Polen og Rosa Luxemburg · Polen og Tysklands historie (1918–1933) ·
Sozialdemokratische Partei Deutschlands
August Bebel Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) er et tysk sosialdemokratisk parti, stiftet i 1875 og med historiske røtter tilbake til 1863.
Rosa Luxemburg og Sozialdemokratische Partei Deutschlands · Sozialdemokratische Partei Deutschlands og Tysklands historie (1918–1933) ·
Spartakistopprøret
Deutsches Bundesarchiv Deutsches Bundesarchiv Spartakistopprøret, også kjent som januaropprøret, fant sted i Tyskland i perioden 5. januar til 12. januar 1919.
Rosa Luxemburg og Spartakistopprøret · Spartakistopprøret og Tysklands historie (1918–1933) ·
Spartakusforbundet
Spartakusforbundet (tysk: Spartakusbund) var en sosialistisk organisasjon i Tyskland under første verdenskrig.
Rosa Luxemburg og Spartakusforbundet · Spartakusforbundet og Tysklands historie (1918–1933) ·
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Rosa Luxemburg og Tysk · Tysk og Tysklands historie (1918–1933) ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Rosa Luxemburg og Tyskland · Tyskland og Tysklands historie (1918–1933) ·
Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands
valget i 1919 Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands (Tysklands uavhengige sosialdemokratiske parti, forkortet USPD) var et kortlivet tysk venstresosialistisk politisk parti som eksisterte fra 1917 til 1931.
Rosa Luxemburg og Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands · Tysklands historie (1918–1933) og Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Rosa Luxemburg og Tysklands historie (1918–1933)
- Det de har til felles Rosa Luxemburg og Tysklands historie (1918–1933)
- Likheter mellom Rosa Luxemburg og Tysklands historie (1918–1933)
Sammenligning mellom Rosa Luxemburg og Tysklands historie (1918–1933)
Rosa Luxemburg har 83 relasjoner, mens Tysklands historie (1918–1933) har 179. Som de har til felles 17, er den Jaccard indeksen 6.49% = 17 / (83 + 179).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Rosa Luxemburg og Tysklands historie (1918–1933). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
