Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Salomos tempel og Samuelsbøkene
Salomos tempel og Samuelsbøkene har 12 ting til felles (i Unionpedia): Bibelen, Den hebraiske bibelen, Dommernes bok, Femte Mosebok, Hebraisk, Hiskia av Juda, Jødedom, Jerusalem, Josjia av Juda, Josvas bok, Kongebøkene, Paktens ark.
Bibelen
Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.
Bibelen og Salomos tempel · Bibelen og Samuelsbøkene ·
Den hebraiske bibelen
Manuskript fra Den hebraiske bibelen med Targum, fra 1000-tallet. Den hebraiske bibelen er en fellesbetegnelse på de bøkene i Bibelen som opprinnelig ble skrevet nesten i sin helhet på klassisk hebraisk (noen deler av Daniels bok og Esras bok er skrevet på arameisk), og på ukontroversielle kanoner.
Den hebraiske bibelen og Salomos tempel · Den hebraiske bibelen og Samuelsbøkene ·
Dommernes bok
Illustrert side fra ''Dommernes bok'' i en tysk Bibel datert 1485 (Bodleian Library) Dommerne (hebraisk:, «Dommere») er den syvende bok i Den hebraiske Bibelen (jødedommens Tanakh) og det kristne Det gamle testamentet.
Dommernes bok og Salomos tempel · Dommernes bok og Samuelsbøkene ·
Femte Mosebok
Moses beskuer det lovede land, Femte Mosebok 34:1–5, akvarell av James Tissot. Femte Mosebok eller Deuteronomium (hebraisk: – ʾḖllæ̂ haddĕḇārîm, «Dette er ordene», eller – Dĕḇārîm, «Ord»; gresk) er den femte boken i Den hebraiske Bibelen (jødedommens Tora) og det kristne Det gamle testamentet.
Femte Mosebok og Salomos tempel · Femte Mosebok og Samuelsbøkene ·
Hebraisk
Hebraisk (, ‘ivrit) er et semittisk språk i den afro-asiatiske språkfamilien.
Hebraisk og Salomos tempel · Hebraisk og Samuelsbøkene ·
Hiskia av Juda
King Hezekiah i et 1600-talls maleri av en ukjent kunstner i Sankta Maria kirken i Åhus, Sverige. Hiskia (700-tallet f.Kr.) var ifølge Bibelen konge i Kongeriket Judea, også kalt tostammeriket i Israel.
Hiskia av Juda og Salomos tempel · Hiskia av Juda og Samuelsbøkene ·
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Jødedom og Salomos tempel · Jødedom og Samuelsbøkene ·
Jerusalem
Jerusalem er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina.
Jerusalem og Salomos tempel · Jerusalem og Samuelsbøkene ·
Josjia av Juda
Josjia (hebraisk: – Yôšiyyā́hû, bokstavelig «leget av Jahve» eller «støttet av Jahve»; gresk: – Iōsías; i bibeloversettelsen fra 1930 Josias; latin: Josias; ca. 649–609 f.Kr.) var en konge av Judea (641–609 f.Kr.) som innførte betydelige religiøse reformer eller ensretning.
Josjia av Juda og Salomos tempel · Josjia av Juda og Samuelsbøkene ·
Josvas bok
''Erobringen av Jeriko'' (akvarell ca. 1896–1902 av James Tissot) Josvas bok (hebraisk:, Sefer Yĕhôshúa) er den tredje bok i Torah (Den hebraiske Bibelen) og den sjette boken i Det gamle testamente i den kristne Bibelen og omhandler israelittenes bosetning etter utferden fra Egypt og gjerningene til Josva som er bokens hovedperson.
Josvas bok og Salomos tempel · Josvas bok og Samuelsbøkene ·
Kongebøkene
Jerusalems ødeleggelse 586 f.Kr., akvarell av James Tissot. Kongebøkene (hebraisk: – Mĕlāḵîm, «Konger») er den ellevte og tolvte bok, henholdsvis Første Kongebok og Andre Kongebok, men var opprinnelig en bok i Den hebraiske Bibelen (jødiske Tanakh) og den kristne Bibelens gamle testamente.
Kongebøkene og Salomos tempel · Kongebøkene og Samuelsbøkene ·
Paktens ark
Arken bæres inn i Tempelet i Jerusalem En digital gjenskaping av Paktens ark, slik den kan ha sett ut. Paktens ark, eller paktkisten, (på hebraisk: aron habrit) er beskrevet i Den hebraiske Bibelen som et skrin av akasietre som var 2,5 alen langt, 1,5 alen bredt og 1,5 alen høyt (1 alen ≈ 50 cm).
Paktens ark og Salomos tempel · Paktens ark og Samuelsbøkene ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Salomos tempel og Samuelsbøkene
- Det de har til felles Salomos tempel og Samuelsbøkene
- Likheter mellom Salomos tempel og Samuelsbøkene
Sammenligning mellom Salomos tempel og Samuelsbøkene
Salomos tempel har 42 relasjoner, mens Samuelsbøkene har 42. Som de har til felles 12, er den Jaccard indeksen 14.29% = 12 / (42 + 42).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Salomos tempel og Samuelsbøkene. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
