Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Infrarød stråling og Solen

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Infrarød stråling og Solen

Infrarød stråling vs. Solen

Bilde av en liten hund tatt i mid-infrarødt ("termisk") lys (uekte farge) Infrarød (IR) stråling er elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger. Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.

Likheter mellom Infrarød stråling og Solen

Infrarød stråling og Solen har 12 ting til felles (i Unionpedia): Bølgelengde, Elektromagnetisk spekter, Elektromagnetisk stråling, Fiberoptikk, Jorden, Karbondioksid, Klimagass, Latin, Lys, Prisme (optikk), Svart legeme, William Herschel.

Bølgelengde

Bølgelengden i en sinuskurve tilsvarer avstanden mellom to bølgetopper. Bølgelengde er avstanden mellom to bølger i en gitt periode.

Bølgelengde og Infrarød stråling · Bølgelengde og Solen · Se mer »

Elektromagnetisk spekter

Det elektromagnetiske spekteret er en benevnelse som omfavner all elektromagnetisk stråling.

Elektromagnetisk spekter og Infrarød stråling · Elektromagnetisk spekter og Solen · Se mer »

Elektromagnetisk stråling

type.

Elektromagnetisk stråling og Infrarød stråling · Elektromagnetisk stråling og Solen · Se mer »

Fiberoptikk

Fiberoptiske kabler Fiberlinje i lysmast. Overfører internettrafikk fra Telefonsentralene i området. Fiberoptikk er et optisk system der lys (ofte fra en laser) ledes igjennom en fiberoptisk kabel.

Fiberoptikk og Infrarød stråling · Fiberoptikk og Solen · Se mer »

Jorden

Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.

Infrarød stråling og Jorden · Jorden og Solen · Se mer »

Karbondioksid

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.

Infrarød stråling og Karbondioksid · Karbondioksid og Solen · Se mer »

Klimagass

En klimagass eller drivhusgass er en gass i atmosfæren som bidrar til drivhuseffekten, og som ved økte konsentrasjoner vil bidra til global oppvarming.

Infrarød stråling og Klimagass · Klimagass og Solen · Se mer »

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Infrarød stråling og Latin · Latin og Solen · Se mer »

Lys

Et prisme spalter en lysstråle. Lys med stor bølgelengde (rød) og kortere bølgelengde (blå) spaltes. Lysstråler gjennom et vindu. Lys er en form for elektromagnetisk stråling.

Infrarød stråling og Lys · Lys og Solen · Se mer »

Prisme (optikk)

Et trekantprisme splitter hvitt lys opp i ulike farger. Et prisme i optikken er et transparent materiale med flate sider.

Infrarød stråling og Prisme (optikk) · Prisme (optikk) og Solen · Se mer »

Svart legeme

Utstråling fra svarte legemer av ulik temperatur. Et svart legeme betegner i fysikken et legeme som absorberer alt lys og all elektromagnetisk stråling som treffer det uavhengig av frekvens eller innfallsvinkel.

Infrarød stråling og Svart legeme · Solen og Svart legeme · Se mer »

William Herschel

William Herschel (født 15. november 1738, død 25. august 1822) var en tysk-britisk astronom og komponist.

Infrarød stråling og William Herschel · Solen og William Herschel · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Infrarød stråling og Solen

Infrarød stråling har 32 relasjoner, mens Solen har 519. Som de har til felles 12, er den Jaccard indeksen 2.18% = 12 / (32 + 519).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Infrarød stråling og Solen. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »