Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Solen og Stjerne
Solen og Stjerne har 100 ting til felles (i Unionpedia): Absolutt størrelsesklasse, Alfapartikkel, Antikkens Hellas, Astronom, Astronomisk enhet, Astronomisk spektroskopi, Atomkjerne, Babylon, Bane, Bølgelengde, CNO-syklusen, Dobbeltstjerne, Drivmoment, Dyrekretsen, Effektiv temperatur, Egypt, Ekliptikken, Elektromagnetisk spekter, Elektromagnetisk stråling, Energi, Engelsk, Fiksstjerne, Foton, Fotosfære, Gammastråling, Gresk mytologi, Grunnstoff, Heliosfæren, Helium, Hovedserien (astronomi), ..., Hvit dverg, Hydrogen, Interstellar materie, Ionisering, Isaac Newton, Jern, Jorden, Jordens atmosfære, Joseph von Fraunhofer, Jupiter, Karbon, Kelvin, Kinesisk astronomi, Kinetisk energi, Kjernefysisk fusjon, Konveksjon, Konveksjonssone, Korona, Koronaløkke, Koronamasseutbrudd, Kromosfæren, Latin, Luminositet, Lys, Lysår, Magnetfelt, Mars (planet), Masse, Masseenergiloven, Maunder minimum, Månen, Melkeveien, Merkur, Metallisitet, Molekylsky, NASA, Nature, Nøytrino, Neon, Oksygen, Opasitet, Parsec, Planet, Planetarisk tåke, Plasma (fysikk), Proton, Proton-protonkjeden, Protostjerne, Rød kjempe, Solflekk, Solformørkelse, Solradius, Solstorm, Solsystemet, Solvind, Spektrallinje, Spikul, Stjernebilde, Stjernenukleosyntese, Strålingssone, Subatomær partikkel, Supernova, Svart legeme, Teleskop, Tilsynelatende størrelsesklasse, Universet, Venus, Verdensrommet, Watt, William Herschel. Utvid indeks (70 mer) »
Absolutt størrelsesklasse
Absolutt størrelsesklasse brukes i astronomien til å klassifisere stjernene efter lysstyrke.
Absolutt størrelsesklasse og Solen · Absolutt størrelsesklasse og Stjerne ·
Alfapartikkel
En alfapartikkel (α-partikkel) er en atomkjerne bestående av 2 protoner og 2 nøytroner, som kjernen i heliumatomet.
Alfapartikkel og Solen · Alfapartikkel og Stjerne ·
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Antikkens Hellas og Solen · Antikkens Hellas og Stjerne ·
Astronom
En astronom er en person som arbeider med astronomi.
Astronom og Solen · Astronom og Stjerne ·
Astronomisk enhet
En astronomisk enhet (AE eller AU, engelsk: Astronomical Unit) er en lengdeenhet som tilsvarer den omtrentlige middelavstanden mellom jorden og solen.
Astronomisk enhet og Solen · Astronomisk enhet og Stjerne ·
Astronomisk spektroskopi
Astronomisk spektroskopi er den teknikken for spektroskopi som brukes innen astronomi.
Astronomisk spektroskopi og Solen · Astronomisk spektroskopi og Stjerne ·
Atomkjerne
En atomkjerne er den sentrale delen av et atom.
Atomkjerne og Solen · Atomkjerne og Stjerne ·
Babylon
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.
Babylon og Solen · Babylon og Stjerne ·
Bane
To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.
Bane og Solen · Bane og Stjerne ·
Bølgelengde
Bølgelengden i en sinuskurve tilsvarer avstanden mellom to bølgetopper. Bølgelengde er avstanden mellom to bølger i en gitt periode.
Bølgelengde og Solen · Bølgelengde og Stjerne ·
CNO-syklusen
Oversikt over CNO I-syklusen. CNO-syklusen (fra engelsk carbon-nitrogen-oxygen cycle; karbon-nitrogen-oksygensyklusen), iblant også kalt Bethe-Weizsäckersyklusen, er en av to primære fusjonsreaksjoner hvor stjerner konverterer hydrogen til helium.
CNO-syklusen og Solen · CNO-syklusen og Stjerne ·
Dobbeltstjerne
En dobbeltstjerne er en gruppe av to stjerner, som av den innbyrdes tyngdekraften blir holdt fast i lukkede banekretsløp om hverandre, på samme måte som Jorden og de andre planetene er bundet i kretsløp rundt Solen.
Dobbeltstjerne og Solen · Dobbeltstjerne og Stjerne ·
Drivmoment
Drivmoment (dreieimpuls, spinn, bevegelsesmengdemoment, rotasjonsmengde) er en fysisk størrelse som beskriver et systems eller legemes rotasjonstilstand rundt et sentrum.
Drivmoment og Solen · Drivmoment og Stjerne ·
Dyrekretsen
Zodiakmannen fra middelaldershymanuskriptet ''Les Très riches heures du Duc de Berry''. Dyrekretsen, stjernetegnene eller zodiaken er et begrep innen astrologi og refererer til et imaginært (tenkt) belte rundt jorden som heller 23,5 grader i forhold til ekvator.
Dyrekretsen og Solen · Dyrekretsen og Stjerne ·
Effektiv temperatur
K) er temperaturen som tilsvares av den temperaturen et sort legeme av samme størrelse må ha for å generere samme energiutstrømning Den effektive temperaturen hos en stjerne er den temperaturen hos et sort legeme med samme luminositet per overflate (\mathcal_) som stjernen og defineres av Stefan-Boltzmanns lov \mathcal_.
Effektiv temperatur og Solen · Effektiv temperatur og Stjerne ·
Egypt
Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.
Egypt og Solen · Egypt og Stjerne ·
Ekliptikken
Tegning som viser ekliptikken. Jorden i sin bane rundt solen får solen til å synes som om den beveger seg langs ekliptikken (rød). Ekliptikken er den imaginære sirkelen på himmelkulen som solen beveger seg over i løpet av ett år.
Ekliptikken og Solen · Ekliptikken og Stjerne ·
Elektromagnetisk spekter
Det elektromagnetiske spekteret er en benevnelse som omfavner all elektromagnetisk stråling.
Elektromagnetisk spekter og Solen · Elektromagnetisk spekter og Stjerne ·
Elektromagnetisk stråling
type.
Elektromagnetisk stråling og Solen · Elektromagnetisk stråling og Stjerne ·
Energi
akustisk energi, røntgenstråling, gammastråling og lys. Energi (fra gresk ενέργεια (energeia), styrke) er evnen til å utføre arbeid, hvor arbeid er definert som kraft anvendt gjennom en strekning.
Energi og Solen · Energi og Stjerne ·
Engelsk
Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.
Engelsk og Solen · Engelsk og Stjerne ·
Fiksstjerne
En fiksstjerne er nesten det samme som en stjerne.
Fiksstjerne og Solen · Fiksstjerne og Stjerne ·
Foton
Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.
Foton og Solen · Foton og Stjerne ·
Fotosfære
Solens oppbygning.1. Kjernen2. Strålingssone3. Konveksjonssone4. Fotosfære5. Kromosfære6. Korona7. Protuberans Fotosfæren er den synlige overflaten på en stjerne, som solen.
Fotosfære og Solen · Fotosfære og Stjerne ·
Gammastråling
alt.
Gammastråling og Solen · Gammastråling og Stjerne ·
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Gresk mytologi og Solen · Gresk mytologi og Stjerne ·
Grunnstoff
Et grunnstoff er et stoff som ved konvensjonelle kjemiske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer.
Grunnstoff og Solen · Grunnstoff og Stjerne ·
Heliosfæren
Diagram over egenskaper ved heliosfæren. Heliosfæren er en slags boble i det ytre rommet som solvinden danner i det interstellare materie (den hydrogen- og heliumgassen som befinner seg i Melkeveien).
Heliosfæren og Solen · Heliosfæren og Stjerne ·
Helium
Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.
Helium og Solen · Helium og Stjerne ·
Hovedserien (astronomi)
Hertzsprung-Russell-diagrammet Hovedserien er et begrep i astronomien som betegner stjerner som fusjonerer hydrogen til helium.
Hovedserien (astronomi) og Solen · Hovedserien (astronomi) og Stjerne ·
Hvit dverg
Sirius A og Sirius B tatt av Hubble-teleskopet. Sirius B, som er en rød dverg, kan ses som en svak prikk med lys nede til venstre for den mye mer lyssterke Sirius A. En kunstners fremstilling av en aldrende hvit dverg. En hvit dverg, også kalt en degenerert dverg, er en stjernerest bestående primært av elektrondegenerert materie.
Hvit dverg og Solen · Hvit dverg og Stjerne ·
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Hydrogen og Solen · Hydrogen og Stjerne ·
Interstellar materie
Interstellar materie (også kalt Det interstellare medium) er stoffet som er samlet mellom stjernene i en galakse.
Interstellar materie og Solen · Interstellar materie og Stjerne ·
Ionisering
Ionisering eller ionisasjon er en prosess der et atom eller et molekyl omdannes til ioner.
Ionisering og Solen · Ionisering og Stjerne ·
Isaac Newton
Isaac Newton (født, død) var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof.
Isaac Newton og Solen · Isaac Newton og Stjerne ·
Jern
Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (av latin: ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.
Jern og Solen · Jern og Stjerne ·
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Jorden og Solen · Jorden og Stjerne ·
Jordens atmosfære
haloen som her sees fra verdensrommet, fra ''den internasjonale romstasjonen,'' i en høyde av 402 – 424 km fra bakken. Diagram av jordens atmosfære (med lagene i skala). Avstand fra overflaten til toppen av stratosfæren er i underkant av 1 % av jordens radius. CO2 var 0,043 % i 2014). Tallene gjelder for flere år (hovedsakelig 1987, med CO2 og metan fra 2009), og representerer ikke en enkelt kilde. Jordens atomsfære er sammensatt av gasser, vanligvis omtalt som luft, som omgir planeten og holdes på plass av jordens tyngdekraft.
Jordens atmosfære og Solen · Jordens atmosfære og Stjerne ·
Joseph von Fraunhofer
Joseph von Fraunhofer (født 6. mars 1787 i Straubing i Bayern, død 7. juni 1826 i München) var en tysk instrumentmaker og vitenskapsmann.
Joseph von Fraunhofer og Solen · Joseph von Fraunhofer og Stjerne ·
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Jupiter og Solen · Jupiter og Stjerne ·
Karbon
Karbon eller kullstoff er et ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol C og atomnummer 6.
Karbon og Solen · Karbon og Stjerne ·
Kelvin
Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.
Kelvin og Solen · Kelvin og Stjerne ·
Kinesisk astronomi
Keiser Zhongzong av Tangdynastiets regime (705-710). Det ble funnet i Dunhuang, Gansu. Den totale samlingen av kart inneholder formatnum:1300 stjerner. Kinesisk astronomi har en svært lang historie og regnes ofte som en av de store aktørene innen astronomiens utvikling.
Kinesisk astronomi og Solen · Kinesisk astronomi og Stjerne ·
Kinetisk energi
patronen. Kinetisk energi er i fysikken den energi som er knyttet til et legemes bevegelse, derav ofte kalt for bevegelsesenergi.
Kinetisk energi og Solen · Kinetisk energi og Stjerne ·
Kjernefysisk fusjon
fusjonskraftverk. I fysikken er kjernefysisk fusjon en prosess der flere atomkjerner smelter sammen og danner en tyngre atomkjerne.
Kjernefysisk fusjon og Solen · Kjernefysisk fusjon og Stjerne ·
Konveksjon
mantel. Rødlige farger er varme områder og blålige farger er kalde områder. Konveksjon er strømmer som transporterer energi, for eksempel varme, i væsker og gasser.
Konveksjon og Solen · Konveksjon og Stjerne ·
Konveksjonssone
En illustrasjon over solens struktur: 1. Kjerne 2. Strålingssone 3. Konveksjonssone 4. Fotosfære 5. Kromosfære 6. Korona 7.Solflekk 8. Granuler 9. Solfakkel En konveksjonssone for en stjerne er rekkevidden av radiusen hvor energien primært transporteres av konveksjon.
Konveksjonssone og Solen · Konveksjonssone og Stjerne ·
Korona
Total solformørkelse i Frankrike i 1999, der koronaen, det ytterste området rundt solen, er synlig. Solens atmosfære kan deles inn i den synlige overflaten, fotosfæren, deretter den noe varmere kromosfæren og helt ytterst den svært varme, tynt utstrakte koronaen. Korona (fra latin corona, 'krans, krone') er i astronomien det ytterste lag i atmosfæren til solen og andre stjerner.
Korona og Solen · Korona og Stjerne ·
Koronaløkke
Typisk koronaløkke observert av romteleskopet TRACE. Koronaløkker danner grunnstrukturen i den nedre koronaen og overgangsregionen til solen.
Koronaløkke og Solen · Koronaløkke og Stjerne ·
Koronamasseutbrudd
Koronamasse-utbrudd 31. august 2012 Koronamasse-utbrudd (engelsk: coronal mass ejection, CME) er ofte tilknyttet solstormer på Solen.
Koronamasseutbrudd og Solen · Koronamasseutbrudd og Stjerne ·
Kromosfæren
Solens oppbygning.1. Kjernen2. Strålingssone3. Konveksjonssone4. Fotosfære5. Kromosfære6. Korona7. Protuberans Kromosfæren utgjør sammen med koronaen solens atmosfære.
Kromosfæren og Solen · Kromosfæren og Stjerne ·
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Latin og Solen · Latin og Stjerne ·
Luminositet
Luminositet angir i astronomien et himmellegemes totale utstråling av elektromagnetisk energi.
Luminositet og Solen · Luminositet og Stjerne ·
Lys
Et prisme spalter en lysstråle. Lys med stor bølgelengde (rød) og kortere bølgelengde (blå) spaltes. Lysstråler gjennom et vindu. Lys er en form for elektromagnetisk stråling.
Lys og Solen · Lys og Stjerne ·
Lysår
Lysår er et begrep som brukes som uttrykk for avstander innen astronomien, og er den distansen lyset tilbakelegger på ett år.
Lysår og Solen · Lysår og Stjerne ·
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Magnetfelt og Solen · Magnetfelt og Stjerne ·
Mars (planet)
Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.
Mars (planet) og Solen · Mars (planet) og Stjerne ·
Masse
Masse er en av fysikkens grunnenheter.
Masse og Solen · Masse og Stjerne ·
Masseenergiloven
Albert Einstein med sin formel på et tysk frimerke utgitt i Einstein-året 2005. Masseenergiloven relaterer energien E til et legeme eller et system av partikler til en ekvivalent masse m. Omvendt kan man for en gitt masse regne ut en ekvivalent mengde energi.
Masseenergiloven og Solen · Masseenergiloven og Stjerne ·
Maunder minimum
Maunder Minimum i en 400-årsperiode med tall for solflekker Maunder minimum (også prolonged sunspot minimum) er en periode med sterkt redusert solflekkaktivitet som inntraff i årene 1645–1715.
Maunder minimum og Solen · Maunder minimum og Stjerne ·
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Månen og Solen · Månen og Stjerne ·
Melkeveien
Melkeveien sett mot Skytten. Jupiter og Antares nede til høyre. Melkeveien - Skjematisk fremstilt - med solens plassering Melkeveien er en spiralgalakse, eller nærmere bestemt en stavspiralgalakse, som består av mellom 100 og 400 milliarder stjerner.
Melkeveien og Solen · Melkeveien og Stjerne ·
Merkur
Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.
Merkur og Solen · Merkur og Stjerne ·
Metallisitet
Kulehoper som M80 inneholder mest gamle metallfattige stjerner Metallisitet brukes innen astronomi og astrofysikk, for å beskrive den andel materie (for eksempel en stjerne) som består av andre grunnstoffer enn hydrogen og helium.
Metallisitet og Solen · Metallisitet og Stjerne ·
Molekylsky
En molekylsky er innen astronomien en type av interstellare skyer hvis densitet og størrelse tillater dannelse av molekyler, hovedsakelig molekylært hydrogen (H2).
Molekylsky og Solen · Molekylsky og Stjerne ·
NASA
National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.
NASA og Solen · NASA og Stjerne ·
Nature
Nature er et britisk naturvitenskapelig tidsskrift med høyt renommé.
Nature og Solen · Nature og Stjerne ·
Nøytrino
Et nøytrino er en elementærpartikkel uten elektrisk ladning som første gang ble postulert av Wolfgang Pauli i 1931.
Nøytrino og Solen · Nøytrino og Stjerne ·
Neon
Neon er et grunnstoff med kjemisk symbol Ne og atomnummer 10.
Neon og Solen · Neon og Stjerne ·
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Oksygen og Solen · Oksygen og Stjerne ·
Opasitet
Sammenligninger av 1. opasitet, 2. translucens og 3. transparens; bak hvert panel er det en stjerne. Opasitet (fra middelalderlatin opacitas (genitiv opacitatis) «ugjennomsiktighet», til latin opacus, som har gitt norske opak), NAOB, Online Etymology Dictionary er et mål på «ugjennomsiktighet» for elektromagnetisk stråling, f. eks lys, i forskjellige materialer.
Opasitet og Solen · Opasitet og Stjerne ·
Parsec
Parsec (fra engelsk parallax second, forkortet «pc») er en astronomisk avstandsenhet, og er mer brukt blant astronomer enn det mer kjente lysår.
Parsec og Solen · Parsec og Stjerne ·
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Planet og Solen · Planet og Stjerne ·
Planetarisk tåke
NGC 6543 Kattøyetåken En planetarisk tåke er et astronomisk objekt som oppstår i siste fase av levetiden til middels tunge stjerner.
Planetarisk tåke og Solen · Planetarisk tåke og Stjerne ·
Plasma (fysikk)
Mircea Madau Plasma er regnet som den fjerde aggregattilstand og er oftest en gassaktig substans.
Plasma (fysikk) og Solen · Plasma (fysikk) og Stjerne ·
Proton
Et proton er en partikkel i en atomkjerne.
Proton og Solen · Proton og Stjerne ·
Proton-protonkjeden
Proton-protonkjeden dominerer stjerner av solens størrelse eller mindre. Proton-protonkjeden er en av flere fusjonsreaksjoner hvor stjerner omdanner hydrogen til helium, det fremste alternativet er CNO-syklusen.
Proton-protonkjeden og Solen · Proton-protonkjeden og Stjerne ·
Protostjerne
Spitzer Space Telescope. En protostjerne er et forstadium i en stjernes utvikling, der skyer av hydrogen, helium og kosmisk støv konsentreres inntil den når den såkalte hovedserien.
Protostjerne og Solen · Protostjerne og Stjerne ·
Rød kjempe
Om 5 milliarder år blir solen en rød kjempe og kommer til å svelle opp til ca. 250 ganger sin nåværende størrelse. De innerste planetene, Merkur, Venus og jorden, kommer til å slukes. Rød kjempe er et stadium en hovedseriestjerne inntar når forbrenningen går over fra hydrogenfusjon til heliumfusjon i stjernens kjerne, og er et stadium på veien til å bli en hvit dverg eller en rød superkjempe.
Rød kjempe og Solen · Rød kjempe og Stjerne ·
Solflekk
Solflekker i juni 2004 En solflekk er et temporært fenomen på solens synlige overflate (fotosfæren) som innenfor det synlige spektrum opptrer som mørkere enn områdene omkring.
Solen og Solflekk · Solflekk og Stjerne ·
Solformørkelse
Foto tatt fra Frankrike under den totale solformørkelsen i 1999 Animasjon av solformørkelsen 29. mars 2006 En solformørkelse forekommer når månen passerer mellom solen og jorden slik at solen dekkes helt (total formørkelse) eller delvis.
Solen og Solformørkelse · Solformørkelse og Stjerne ·
Solradius
Solradius benyttes innen astronomien for å beskrive stjerners og galaksers størrelser.
Solen og Solradius · Solradius og Stjerne ·
Solstorm
Solstorm i 2012, bilde tatt av Solar Dynamics Observatory, NASA, Goddard Space Flight Center En solstorm er et voldsomt utbrudd i solas eller andre stjerners fotosfære.
Solen og Solstorm · Solstorm og Stjerne ·
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Solen og Solsystemet · Solsystemet og Stjerne ·
Solvind
Nordlys, som blir skapt når solvind når jorden. Diagram som viser hvordan ionehalen (blå) på en komet alltid er rettet vekk fra sola. En solvind er en strøm av ladde partikler/plasma som blir slynget ut av den ytterste atmosfæren rundt en stjerne.
Solen og Solvind · Solvind og Stjerne ·
Spektrallinje
Kontinuerlig spekter Emisjonslinjer Absorpsjonslinjer En spektrallinje er en mørk eller lys linje i et ellers uniformt og kontinuerlig spektrum, som følge av et over- eller underskudd av fotoner i et smalt frekvensområde, sammenlignet med nærliggende frekvenser.
Solen og Spektrallinje · Spektrallinje og Stjerne ·
Spikul
Spikuler, synlige som mørke kanaler, juni 2004 En spikul er innen solfysikken en dynamisk jetstrøm med en diameter på rundt 500 km på solen.
Solen og Spikul · Spikul og Stjerne ·
Stjernebilde
Orion er et enestående stjernebilde, synlig fra de fleste steder på jorden (men ikke nødvendigvis synlig hele året). Et stjernebilde er en gruppe stjerner visuelt forbundet til hverandre i en spesiell samling.
Solen og Stjernebilde · Stjerne og Stjernebilde ·
Stjernenukleosyntese
Tverrsnitt av en rød kjempestjerne som viser nukleosyntese og dannede grunnstoffer Stjernenukleosyntese er en fellesbetegnelse for de nukleære reaksjonene som finner sted i en stjerne og som bygger opp de tyngre grunnstoffenes atomkjerner.
Solen og Stjernenukleosyntese · Stjerne og Stjernenukleosyntese ·
Strålingssone
En illustrasjon over solens struktur: 1. Kjerne 2. Strålingssone 3. Konveksjonssone 4. Fotosfære 5. Kromosfære 6. Korona 7.Solflekk 8. Granuler 9. Solfakkel En strålingssone for en stjerne er det midterste laget av stjernens indre.
Solen og Strålingssone · Stjerne og Strålingssone ·
Subatomær partikkel
En subatomær partikkel er en partikkel som er mindre enn et atom; det kan dreie seg om en elementærpartikkel eller en sammensatt partikkel.
Solen og Subatomær partikkel · Stjerne og Subatomær partikkel ·
Supernova
synlig lys og røntgenstråling. En supernova er en stjerne som eksploderer.
Solen og Supernova · Stjerne og Supernova ·
Svart legeme
Utstråling fra svarte legemer av ulik temperatur. Et svart legeme betegner i fysikken et legeme som absorberer alt lys og all elektromagnetisk stråling som treffer det uavhengig av frekvens eller innfallsvinkel.
Solen og Svart legeme · Stjerne og Svart legeme ·
Teleskop
Prinsipp for enkelt linseteleskop (refraktor) Et teleskop (fra gresk tele (fjern) og skopein (å se eller betrakte)) er et instrument og et optisk hjelpemiddel for å observere fjerntliggende objekter.
Solen og Teleskop · Stjerne og Teleskop ·
Tilsynelatende størrelsesklasse
Tilsynelatende størrelsesklasse brukes i astronomien og gir et mål for hvor sterkt lyset som når oss fra en gitt stjerne er.
Solen og Tilsynelatende størrelsesklasse · Stjerne og Tilsynelatende størrelsesklasse ·
Universet
Diagrammer over universet i ''Det katalanske atlaset'' fra det 14. århundret Universet er alt som eksisterer av tid og rom, og innholdet i rommet, herunder materie og stråling.
Solen og Universet · Stjerne og Universet ·
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Solen og Venus · Stjerne og Venus ·
Verdensrommet
Hubble-Telescope som viser et av de tommeste regionene av himmelen sett fra jorden. Alle lyskildene er egne galakser. Verdensrommet, også kalt det ytre rom eller bare rommet, er astronomiske begreper på det som er utenfor jordatmosfæren.
Solen og Verdensrommet · Stjerne og Verdensrommet ·
Watt
Wattmeter. Watt er en avledet SI-enhet for effekt med symbolet W. Enheten er definert som 1 joule per sekund (1 J/s), og er altså et mål på hastigheten energi omformes med fra en form til en annen.
Solen og Watt · Stjerne og Watt ·
William Herschel
William Herschel (født 15. november 1738, død 25. august 1822) var en tysk-britisk astronom og komponist.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Solen og Stjerne
- Det de har til felles Solen og Stjerne
- Likheter mellom Solen og Stjerne
Sammenligning mellom Solen og Stjerne
Solen har 519 relasjoner, mens Stjerne har 316. Som de har til felles 100, er den Jaccard indeksen 11.98% = 100 / (519 + 316).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Solen og Stjerne. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
