Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Solsystemet og Stjerne
Solsystemet og Stjerne har 88 ting til felles (i Unionpedia): Alfa Centauri, Astronom, Astronomisk enhet, Atomkjerne, Bane, Barnards stjerne, Den internasjonale astronomiske union, Deuterium, Drivmoment, Ekliptikken, Eksoplanet, Elektromagnetisk stråling, Engelsk, Galakse, Gasskjempe, Gravitasjonskollaps, Heliosfæren, Helium, Hertzsprung-Russell-diagram, Himmellegeme, Hovedserien (astronomi), Hubble-teleskopet, Hvit dverg, Hydrogen, Hydrostatisk likevekt, Interstellar materie, Ionisering, Isaac Newton, Isotop, Jern, ..., Jorden, Jordens atmosfære, Jupiter, Karbon, Kelvin, Kjernefysisk fusjon, Koronamasseutbrudd, Latin, Liv, Luminositet, Luyten 726-8, Lys, Lysår, Magnetfelt, Mars (planet), Masse, Månen, Melkeveien, Merkur, Metall, Metallisitet, NASA, Nature, Neon, Neptun (planet), Oksygen, Oriontåken, Planet, Planetarisk tåke, Planetesimal, Planetsystem, Plasma (fysikk), Protoplanetarisk skive, Protostjerne, Proxima Centauri, Rød dverg, Rød kjempe, Romersk mytologi, Saturn, Silisium, Sirius, Solen, Solfakkel, Solvind, Spektralklasse, Stjernebilde, Stjernetåke, Store halvakse, Supernova, Svovel, T Tauri-stjerne, Teleskop, Tetthet, Tyngdekraft, Universet, Uranus, Venus, Verdensrommet. Utvid indeks (58 mer) »
Alfa Centauri
Alfa Centauri er et stjernesystem bestående av tre stjerner.
Alfa Centauri og Solsystemet · Alfa Centauri og Stjerne ·
Astronom
En astronom er en person som arbeider med astronomi.
Astronom og Solsystemet · Astronom og Stjerne ·
Astronomisk enhet
En astronomisk enhet (AE eller AU, engelsk: Astronomical Unit) er en lengdeenhet som tilsvarer den omtrentlige middelavstanden mellom jorden og solen.
Astronomisk enhet og Solsystemet · Astronomisk enhet og Stjerne ·
Atomkjerne
En atomkjerne er den sentrale delen av et atom.
Atomkjerne og Solsystemet · Atomkjerne og Stjerne ·
Bane
To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.
Bane og Solsystemet · Bane og Stjerne ·
Barnards stjerne
Barnards stjerne Barnards stjerne er en liten rød stjerne som er Solens nest nærmeste nabo etter Alfa Centauri-systemet.
Barnards stjerne og Solsystemet · Barnards stjerne og Stjerne ·
Den internasjonale astronomiske union
Møte i Praha 2006 Den internasjonale astronomiske unionen (forkortet IAU), (Fransk: Union astronomique internationale) forener nasjonale astronomiske selskaper fra hele verden, basert på individuelt medlemskap.
Den internasjonale astronomiske union og Solsystemet · Den internasjonale astronomiske union og Stjerne ·
Deuterium
Deuterium Historisk prøve med deuteriumoksid (tungtvann, Norsk Hydro Deuterium, også kalt tungt hydrogen, er en stabil isotop av hydrogen.
Deuterium og Solsystemet · Deuterium og Stjerne ·
Drivmoment
Drivmoment (dreieimpuls, spinn, bevegelsesmengdemoment, rotasjonsmengde) er en fysisk størrelse som beskriver et systems eller legemes rotasjonstilstand rundt et sentrum.
Drivmoment og Solsystemet · Drivmoment og Stjerne ·
Ekliptikken
Tegning som viser ekliptikken. Jorden i sin bane rundt solen får solen til å synes som om den beveger seg langs ekliptikken (rød). Ekliptikken er den imaginære sirkelen på himmelkulen som solen beveger seg over i løpet av ett år.
Ekliptikken og Solsystemet · Ekliptikken og Stjerne ·
Eksoplanet
Oversikt over antallet eksoplaneter som oppdages Eksoplaneter, eller ekstrasolare planeter (fra gresk ekso, «ute», «utenfor»), er planeter som går i bane rundt andre stjerner enn solen.
Eksoplanet og Solsystemet · Eksoplanet og Stjerne ·
Elektromagnetisk stråling
type.
Elektromagnetisk stråling og Solsystemet · Elektromagnetisk stråling og Stjerne ·
Engelsk
Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.
Engelsk og Solsystemet · Engelsk og Stjerne ·
Galakse
NGC 4414, en typisk spiralgalakse i stjernebildet Berenikes hår, er ca. Formatnum:55000 lysår i diameter og befinner seg ca. 60 millioner lysår unna jorden. En galakse er et massivt gravitasjonelt bundet system som består av stjerner og stjernerester, en interstellar materie av gass og støv, og en viktig, men dårlig forstått, komponent som forsøksvis er kalt mørk materie.
Galakse og Solsystemet · Galakse og Stjerne ·
Gasskjempe
United States Geological Survey, Gasskjemper, også kalt kjempeplanet eller gassplanet, er betegnelsen på store planeter som i hovedsak består av gassformet eller flytende materie og ikke har noen fast overflate.
Gasskjempe og Solsystemet · Gasskjempe og Stjerne ·
Gravitasjonskollaps
Skisse av gravitasjonskollaps i en stjerne Med gravitasjonskollaps menes at en samling materie faller sammen mot et tyngdepunkt ved innflytelsen av de enkelte delenes innbyrdes gravitasjon.
Gravitasjonskollaps og Solsystemet · Gravitasjonskollaps og Stjerne ·
Heliosfæren
Diagram over egenskaper ved heliosfæren. Heliosfæren er en slags boble i det ytre rommet som solvinden danner i det interstellare materie (den hydrogen- og heliumgassen som befinner seg i Melkeveien).
Heliosfæren og Solsystemet · Heliosfæren og Stjerne ·
Helium
Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.
Helium og Solsystemet · Helium og Stjerne ·
Hertzsprung-Russell-diagram
Hertzsprung-Russell-diagram Hertzsprung-Russel-diagrammet er et spredningsplott av stjernene som viser forholdet mellom stjernenes absolutte størrelsesklasse eller luminositet kontra deres spektralklasser eller klassifisering og effektive temperaturer.
Hertzsprung-Russell-diagram og Solsystemet · Hertzsprung-Russell-diagram og Stjerne ·
Himmellegeme
NASA Himmellegeme eller himmelobjekt er et legeme i verdensrommet.
Himmellegeme og Solsystemet · Himmellegeme og Stjerne ·
Hovedserien (astronomi)
Hertzsprung-Russell-diagrammet Hovedserien er et begrep i astronomien som betegner stjerner som fusjonerer hydrogen til helium.
Hovedserien (astronomi) og Solsystemet · Hovedserien (astronomi) og Stjerne ·
Hubble-teleskopet
Atlantis'' (STS-125). Hubble-teleskopet (engelsk: Hubble Space Telescope, forkortet HST) er et speilteleskop oppkalt etter den amerikanske astronomen Edwin P. Hubble.
Hubble-teleskopet og Solsystemet · Hubble-teleskopet og Stjerne ·
Hvit dverg
Sirius A og Sirius B tatt av Hubble-teleskopet. Sirius B, som er en rød dverg, kan ses som en svak prikk med lys nede til venstre for den mye mer lyssterke Sirius A. En kunstners fremstilling av en aldrende hvit dverg. En hvit dverg, også kalt en degenerert dverg, er en stjernerest bestående primært av elektrondegenerert materie.
Hvit dverg og Solsystemet · Hvit dverg og Stjerne ·
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Hydrogen og Solsystemet · Hydrogen og Stjerne ·
Hydrostatisk likevekt
Hydrostatisk likevekt oppstår når kompresjon på grunn av gravitasjon blir balansert av en trykkgradient som skaper en trykkgradientkraft i motsatt retning.
Hydrostatisk likevekt og Solsystemet · Hydrostatisk likevekt og Stjerne ·
Interstellar materie
Interstellar materie (også kalt Det interstellare medium) er stoffet som er samlet mellom stjernene i en galakse.
Interstellar materie og Solsystemet · Interstellar materie og Stjerne ·
Ionisering
Ionisering eller ionisasjon er en prosess der et atom eller et molekyl omdannes til ioner.
Ionisering og Solsystemet · Ionisering og Stjerne ·
Isaac Newton
Isaac Newton (født, død) var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof.
Isaac Newton og Solsystemet · Isaac Newton og Stjerne ·
Isotop
Hydrogen har tre naturlige isotoper: Protium, deuterium og tritium. Alle har samme antall protoner og elektroner (ett av hvert ved dette tilfellet, merket med rødt og blått. Deuterium og tritium har i tillegg til protonet, henholdsvis ett og to nøytroner (merket med sort). På grunn av samme antall protoner (ett ved dette tilfellet), er alle tre isotoper former av samme grunnstoff, hydrogen, men altså forskjellige isotoper. Isotoper (fra gresk, av iso- (ἴσος), «lik», og -top, til gresk topos (τόπος), «sted», idet isotopene står på samme sted i grunnstoffenes periodesystem) er variasjoner av et spesielt kjemisk grunnstoff som varierer i antall nøytroner i kjernen.
Isotop og Solsystemet · Isotop og Stjerne ·
Jern
Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (av latin: ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.
Jern og Solsystemet · Jern og Stjerne ·
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Jorden og Solsystemet · Jorden og Stjerne ·
Jordens atmosfære
haloen som her sees fra verdensrommet, fra ''den internasjonale romstasjonen,'' i en høyde av 402 – 424 km fra bakken. Diagram av jordens atmosfære (med lagene i skala). Avstand fra overflaten til toppen av stratosfæren er i underkant av 1 % av jordens radius. CO2 var 0,043 % i 2014). Tallene gjelder for flere år (hovedsakelig 1987, med CO2 og metan fra 2009), og representerer ikke en enkelt kilde. Jordens atomsfære er sammensatt av gasser, vanligvis omtalt som luft, som omgir planeten og holdes på plass av jordens tyngdekraft.
Jordens atmosfære og Solsystemet · Jordens atmosfære og Stjerne ·
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Jupiter og Solsystemet · Jupiter og Stjerne ·
Karbon
Karbon eller kullstoff er et ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol C og atomnummer 6.
Karbon og Solsystemet · Karbon og Stjerne ·
Kelvin
Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.
Kelvin og Solsystemet · Kelvin og Stjerne ·
Kjernefysisk fusjon
fusjonskraftverk. I fysikken er kjernefysisk fusjon en prosess der flere atomkjerner smelter sammen og danner en tyngre atomkjerne.
Kjernefysisk fusjon og Solsystemet · Kjernefysisk fusjon og Stjerne ·
Koronamasseutbrudd
Koronamasse-utbrudd 31. august 2012 Koronamasse-utbrudd (engelsk: coronal mass ejection, CME) er ofte tilknyttet solstormer på Solen.
Koronamasseutbrudd og Solsystemet · Koronamasseutbrudd og Stjerne ·
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Latin og Solsystemet · Latin og Stjerne ·
Liv
Liv er et fenomen som skiller bakterier, dyr og andre organismer fra døde organismer og fra anorganiske (ikke-organiske) gjenstander som krystaller.
Liv og Solsystemet · Liv og Stjerne ·
Luminositet
Luminositet angir i astronomien et himmellegemes totale utstråling av elektromagnetisk energi.
Luminositet og Solsystemet · Luminositet og Stjerne ·
Luyten 726-8
Luyten 726-8 (også kjent som Gliese 65 og UV Ceti) er et dobbeltstjerne-system som er en av jordens nærmeste naboer, og som ligger i stjernebildet Hvalfisken cirka 8,7 lysår fra jorden.
Luyten 726-8 og Solsystemet · Luyten 726-8 og Stjerne ·
Lys
Et prisme spalter en lysstråle. Lys med stor bølgelengde (rød) og kortere bølgelengde (blå) spaltes. Lysstråler gjennom et vindu. Lys er en form for elektromagnetisk stråling.
Lys og Solsystemet · Lys og Stjerne ·
Lysår
Lysår er et begrep som brukes som uttrykk for avstander innen astronomien, og er den distansen lyset tilbakelegger på ett år.
Lysår og Solsystemet · Lysår og Stjerne ·
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Magnetfelt og Solsystemet · Magnetfelt og Stjerne ·
Mars (planet)
Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.
Mars (planet) og Solsystemet · Mars (planet) og Stjerne ·
Masse
Masse er en av fysikkens grunnenheter.
Masse og Solsystemet · Masse og Stjerne ·
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Månen og Solsystemet · Månen og Stjerne ·
Melkeveien
Melkeveien sett mot Skytten. Jupiter og Antares nede til høyre. Melkeveien - Skjematisk fremstilt - med solens plassering Melkeveien er en spiralgalakse, eller nærmere bestemt en stavspiralgalakse, som består av mellom 100 og 400 milliarder stjerner.
Melkeveien og Solsystemet · Melkeveien og Stjerne ·
Merkur
Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.
Merkur og Solsystemet · Merkur og Stjerne ·
Metall
Metallet zirkonium Metall er en fellesbetegnelse for metalliske grunnstoffer eller legeringer av disse.
Metall og Solsystemet · Metall og Stjerne ·
Metallisitet
Kulehoper som M80 inneholder mest gamle metallfattige stjerner Metallisitet brukes innen astronomi og astrofysikk, for å beskrive den andel materie (for eksempel en stjerne) som består av andre grunnstoffer enn hydrogen og helium.
Metallisitet og Solsystemet · Metallisitet og Stjerne ·
NASA
National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.
NASA og Solsystemet · NASA og Stjerne ·
Nature
Nature er et britisk naturvitenskapelig tidsskrift med høyt renommé.
Nature og Solsystemet · Nature og Stjerne ·
Neon
Neon er et grunnstoff med kjemisk symbol Ne og atomnummer 10.
Neon og Solsystemet · Neon og Stjerne ·
Neptun (planet)
Neptun er den åttende og ytterste planeten i solsystemet regnet fra solen, og den eneste planeten det er umulig å se fra jorden med det blotte øyet.
Neptun (planet) og Solsystemet · Neptun (planet) og Stjerne ·
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Oksygen og Solsystemet · Oksygen og Stjerne ·
Oriontåken
Oriontåken. Foto: NASA / ESA. Oriontåken (også kjent som M42 eller NGC 1976) er en stjernetåke sør for «Orions belte» i konstellasjonen Orion.
Oriontåken og Solsystemet · Oriontåken og Stjerne ·
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Planet og Solsystemet · Planet og Stjerne ·
Planetarisk tåke
NGC 6543 Kattøyetåken En planetarisk tåke er et astronomisk objekt som oppstår i siste fase av levetiden til middels tunge stjerner.
Planetarisk tåke og Solsystemet · Planetarisk tåke og Stjerne ·
Planetesimal
Planetesimal er et asteroidelignende himmellegeme.
Planetesimal og Solsystemet · Planetesimal og Stjerne ·
Planetsystem
En kunstners oppfatning av et planetsystem. Et planetsystem eller solsystem består av en rekke ikke-stjernelegemer som går i bane rundt en stjerne, slik som planeter, dvergplaneter, måner, asteroider, kometer og kosmisk støv.
Planetsystem og Solsystemet · Planetsystem og Stjerne ·
Plasma (fysikk)
Mircea Madau Plasma er regnet som den fjerde aggregattilstand og er oftest en gassaktig substans.
Plasma (fysikk) og Solsystemet · Plasma (fysikk) og Stjerne ·
Protoplanetarisk skive
En protoplanetarisk skive i Oriontåken. jetstrømmer, et vanlig foreteelse for disse fenomenene. En kunstners bilde av en protoplanetarisk skive. En protoplanetarisk skive er en roterende skive med tett gass som omgir en svært ung stjerne, en T Tauri-stjerne eller en Herbig-Ae/Be-stjerne.
Protoplanetarisk skive og Solsystemet · Protoplanetarisk skive og Stjerne ·
Protostjerne
Spitzer Space Telescope. En protostjerne er et forstadium i en stjernes utvikling, der skyer av hydrogen, helium og kosmisk støv konsentreres inntil den når den såkalte hovedserien.
Protostjerne og Solsystemet · Protostjerne og Stjerne ·
Proxima Centauri
Proxima Centauri (nylatin for «nærmest Kentauren» - dictionary.com) er den stjernen som ligger nærmest solen, og tilhører stjernebildet Kentauren og trippelstjernesystemet Alfa Centauri.
Proxima Centauri og Solsystemet · Proxima Centauri og Stjerne ·
Rød dverg
En hovedseriestjerne klasse M, også kalt en rød dverg, er en stjerne med ca.
Rød dverg og Solsystemet · Rød dverg og Stjerne ·
Rød kjempe
Om 5 milliarder år blir solen en rød kjempe og kommer til å svelle opp til ca. 250 ganger sin nåværende størrelse. De innerste planetene, Merkur, Venus og jorden, kommer til å slukes. Rød kjempe er et stadium en hovedseriestjerne inntar når forbrenningen går over fra hydrogenfusjon til heliumfusjon i stjernens kjerne, og er et stadium på veien til å bli en hvit dverg eller en rød superkjempe.
Rød kjempe og Solsystemet · Rød kjempe og Stjerne ·
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Romersk mytologi og Solsystemet · Romersk mytologi og Stjerne ·
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.
Saturn og Solsystemet · Saturn og Stjerne ·
Silisium
Silisium (tidligere gjerne kalt kisel) er et grunnstoff med kjemisk symbol Si og atomnummer 14.
Silisium og Solsystemet · Silisium og Stjerne ·
Sirius
Sirius eller hundestjernen (bayerbetegnelse alfa Canis majoris – α CMa) er den lyseste stjernen på nattehimmelen.
Sirius og Solsystemet · Sirius og Stjerne ·
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Solen og Solsystemet · Solen og Stjerne ·
Solfakkel
De lysere områdene i denne filmen av solen er solfalkler En solfakkel er et lysere, og dermed varmere, område på Solens overflate.
Solfakkel og Solsystemet · Solfakkel og Stjerne ·
Solvind
Nordlys, som blir skapt når solvind når jorden. Diagram som viser hvordan ionehalen (blå) på en komet alltid er rettet vekk fra sola. En solvind er en strøm av ladde partikler/plasma som blir slynget ut av den ytterste atmosfæren rundt en stjerne.
Solsystemet og Solvind · Solvind og Stjerne ·
Spektralklasse
Spektralklasse er en klassifisering av fotosfærens temperatur og tilhørende luminositet og spektrum for en stjerne.
Solsystemet og Spektralklasse · Spektralklasse og Stjerne ·
Stjernebilde
Orion er et enestående stjernebilde, synlig fra de fleste steder på jorden (men ikke nødvendigvis synlig hele året). Et stjernebilde er en gruppe stjerner visuelt forbundet til hverandre i en spesiell samling.
Solsystemet og Stjernebilde · Stjerne og Stjernebilde ·
Stjernetåke
Hestehodetåken En stjernetåke består av interstellart støv og forskjellige typer gass.
Solsystemet og Stjernetåke · Stjerne og Stjernetåke ·
Store halvakse
Den store halvaksen til en ellipse Den store halvakse er innen geometri brukt til å beskrive dimensjonene til ellipser og hyperbler.
Solsystemet og Store halvakse · Stjerne og Store halvakse ·
Supernova
synlig lys og røntgenstråling. En supernova er en stjerne som eksploderer.
Solsystemet og Supernova · Stjerne og Supernova ·
Svovel
Svovel er et grunnstoff med kjemisk symbol S og atomnummer 16.
Solsystemet og Svovel · Stjerne og Svovel ·
T Tauri-stjerne
Hubble-bilde satt sammen til en animasjon. De viser utviklingen til glødende gass som blir blåst vekk fra T Tauri-stjernesystemet XZ Tauri. T Tauri-stjerner er unge stjerner som på et Hertzsprung-Russell-diagram ligger til høyre for hovedserien.
Solsystemet og T Tauri-stjerne · Stjerne og T Tauri-stjerne ·
Teleskop
Prinsipp for enkelt linseteleskop (refraktor) Et teleskop (fra gresk tele (fjern) og skopein (å se eller betrakte)) er et instrument og et optisk hjelpemiddel for å observere fjerntliggende objekter.
Solsystemet og Teleskop · Stjerne og Teleskop ·
Tetthet
Tetthet eller densitet er et mål for en gitt egenskap per volum.
Solsystemet og Tetthet · Stjerne og Tetthet ·
Tyngdekraft
fjærvekt. Tyngdekraften eller tyngden til en masse er kraften den er utsatt for i et gravitasjonsfelt.
Solsystemet og Tyngdekraft · Stjerne og Tyngdekraft ·
Universet
Diagrammer over universet i ''Det katalanske atlaset'' fra det 14. århundret Universet er alt som eksisterer av tid og rom, og innholdet i rommet, herunder materie og stråling.
Solsystemet og Universet · Stjerne og Universet ·
Uranus
Uranus er den syvende planeten fra solen.
Solsystemet og Uranus · Stjerne og Uranus ·
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Solsystemet og Venus · Stjerne og Venus ·
Verdensrommet
Hubble-Telescope som viser et av de tommeste regionene av himmelen sett fra jorden. Alle lyskildene er egne galakser. Verdensrommet, også kalt det ytre rom eller bare rommet, er astronomiske begreper på det som er utenfor jordatmosfæren.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Solsystemet og Stjerne
- Det de har til felles Solsystemet og Stjerne
- Likheter mellom Solsystemet og Stjerne
Sammenligning mellom Solsystemet og Stjerne
Solsystemet har 315 relasjoner, mens Stjerne har 316. Som de har til felles 88, er den Jaccard indeksen 13.95% = 88 / (315 + 316).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Solsystemet og Stjerne. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
