Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Solsystemet og Uranus’ måner
Solsystemet og Uranus’ måner har 39 ting til felles (i Unionpedia): Aksehelning, Ammoniakk, Ariel (måne), Asteroide, Bane, Baneresonans, David C. Jewitt, Den internasjonale astronomiske union, Dvergplanet, Elongasjon, Gasskjempe, Gravitasjonskollaps, Hill-sfære, Hubble-teleskopet, Hydrostatisk likevekt, Inklinasjon, Jorden, Karbondioksid, Latin, Månen, Miranda (måne), NASA, Naturlig satellitt, Neptun (planet), Oberon (måne), Omløpstid, Perturbasjon, Retrograd og prograd bevegelse, Rotasjonsellipsoide, Saturn, ..., Solen, Store halvakse, Teleskop, Titania, Triton (måne), Umbriel (måne), Uranus, Voyager 2, Vulkan. Utvid indeks (9 mer) »
Aksehelning
Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. '''Aksehelning''' ('''oblikvitet''') Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.
Aksehelning og Solsystemet · Aksehelning og Uranus’ måner ·
Ammoniakk
Ammoniakk har den kjemiske betegnelsen NH3 og er en fargeløs, giftig gass med stikkende lukt.
Ammoniakk og Solsystemet · Ammoniakk og Uranus’ måner ·
Ariel (måne)
Ariel, også benevnt Uranus I, er den fjerde største av de 27 kjente månene til planeten Uranus.
Ariel (måne) og Solsystemet · Ariel (måne) og Uranus’ måner ·
Asteroide
NASA/NEAR Shoemaker-sonden. Asteroider er småplaneter, spesielt de som befinner seg i det indre solsystemet.
Asteroide og Solsystemet · Asteroide og Uranus’ måner ·
Bane
To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.
Bane og Solsystemet · Bane og Uranus’ måner ·
Baneresonans
Skjematisk fremstilling av baneresonans med Jupiter og dets måner Baneresonans oppstår innen himmelmekanikken når to kretsende himmellegemer påvirker hverandre på en vanlig periodisk måte, vanligvis fordi at deres omløpstider er relaterte til forholdet mellom to små heltall.
Baneresonans og Solsystemet · Baneresonans og Uranus’ måner ·
David C. Jewitt
David C. Jewitt (født 1958 i England) er en britisk professor i astronomi ved UCLA og tidligere innehaver av professortjeneste ved instituttet for astronomi ved University of Hawaii.
David C. Jewitt og Solsystemet · David C. Jewitt og Uranus’ måner ·
Den internasjonale astronomiske union
Møte i Praha 2006 Den internasjonale astronomiske unionen (forkortet IAU), (Fransk: Union astronomique internationale) forener nasjonale astronomiske selskaper fra hele verden, basert på individuelt medlemskap.
Den internasjonale astronomiske union og Solsystemet · Den internasjonale astronomiske union og Uranus’ måner ·
Dvergplanet
Dawn i mai 2015. Det er den eneste dvergplaneten i asteroidebeltet. Pluto fotografert av romsonden New Horizons 13. juli 2015 Namaka. En kunstners fremstilling av Makemake Eris sett med Hubble-teleskopet En dvergplanet er i henhold til Den internasjonale astronomiske unions (IAU) definisjon et himmellegeme i direkte bane rundt solen, og som har tilstrekkelig masse til at formen kontrolleres av gravitasjonskrefter snarere enn mekaniske krefter (og dermed er en ellipsoide), men som ikke har ryddet sin egen naboregion for andre legemer.
Dvergplanet og Solsystemet · Dvergplanet og Uranus’ måner ·
Elongasjon
Diagrammet viser elongasjonen (vinkelen) mellom jorden, et gitt objekt og solen Elongasjon er i astronomien en planets tilsynelatende vinkelavstand fra solen, sett fra jorden.
Elongasjon og Solsystemet · Elongasjon og Uranus’ måner ·
Gasskjempe
United States Geological Survey, Gasskjemper, også kalt kjempeplanet eller gassplanet, er betegnelsen på store planeter som i hovedsak består av gassformet eller flytende materie og ikke har noen fast overflate.
Gasskjempe og Solsystemet · Gasskjempe og Uranus’ måner ·
Gravitasjonskollaps
Skisse av gravitasjonskollaps i en stjerne Med gravitasjonskollaps menes at en samling materie faller sammen mot et tyngdepunkt ved innflytelsen av de enkelte delenes innbyrdes gravitasjon.
Gravitasjonskollaps og Solsystemet · Gravitasjonskollaps og Uranus’ måner ·
Hill-sfære
En Hill-sfære er volumet rundt et himmellegeme, eksempelvis en planet, der legemet gravitasjonelt dominerer attraksjonen av satellitter, over andre større himmellegemer, eksempelvis en stjerne, som den selv befinner seg i en omløpsbane rundt.
Hill-sfære og Solsystemet · Hill-sfære og Uranus’ måner ·
Hubble-teleskopet
Atlantis'' (STS-125). Hubble-teleskopet (engelsk: Hubble Space Telescope, forkortet HST) er et speilteleskop oppkalt etter den amerikanske astronomen Edwin P. Hubble.
Hubble-teleskopet og Solsystemet · Hubble-teleskopet og Uranus’ måner ·
Hydrostatisk likevekt
Hydrostatisk likevekt oppstår når kompresjon på grunn av gravitasjon blir balansert av en trykkgradient som skaper en trykkgradientkraft i motsatt retning.
Hydrostatisk likevekt og Solsystemet · Hydrostatisk likevekt og Uranus’ måner ·
Inklinasjon
Skisse av inklinasjon Inklinasjonen innen astronomien (fra lat. inclinatio til inclinare, «helle», «skråne») er den vinkelen en planets baneplan danner i forhold til en annen planets baneplan, som regel ekvator eller ekliptikken.
Inklinasjon og Solsystemet · Inklinasjon og Uranus’ måner ·
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Jorden og Solsystemet · Jorden og Uranus’ måner ·
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Karbondioksid og Solsystemet · Karbondioksid og Uranus’ måner ·
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Latin og Solsystemet · Latin og Uranus’ måner ·
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Månen og Solsystemet · Månen og Uranus’ måner ·
Miranda (måne)
Miranda er Uranus' femte største måne.
Miranda (måne) og Solsystemet · Miranda (måne) og Uranus’ måner ·
NASA
National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.
NASA og Solsystemet · NASA og Uranus’ måner ·
Naturlig satellitt
Utvalgte måner sammenlignet med Jorden og jordens egen måne. satellittene til Uranus. En naturlig satellitt, måne eller drabant er et himmellegeme som går i bane rundt en planet, dvergplanet eller asteroide.
Naturlig satellitt og Solsystemet · Naturlig satellitt og Uranus’ måner ·
Neptun (planet)
Neptun er den åttende og ytterste planeten i solsystemet regnet fra solen, og den eneste planeten det er umulig å se fra jorden med det blotte øyet.
Neptun (planet) og Solsystemet · Neptun (planet) og Uranus’ måner ·
Oberon (måne)
Oberon (eller Uranus IV) er den ytterste av de store månene til planeten Uranus.
Oberon (måne) og Solsystemet · Oberon (måne) og Uranus’ måner ·
Omløpstid
Omløpstid er tiden et objekt i bane bruker på én runde rundt en sentral masse.
Omløpstid og Solsystemet · Omløpstid og Uranus’ måner ·
Perturbasjon
De perturberende krefter til solen på månen. Pertubasjon er et begrep i fysikk som betyr forstyrrelse eller avvik.
Perturbasjon og Solsystemet · Perturbasjon og Uranus’ måner ·
Retrograd og prograd bevegelse
Retrograd bevegelse er et uttrykk som brukes i astronomien og betyr at en planet, måne, asteroide eller en komet roterer motsatt vei av det som er vanlig rotasjonsretning i et solsystem.
Retrograd og prograd bevegelse og Solsystemet · Retrograd og prograd bevegelse og Uranus’ måner ·
Rotasjonsellipsoide
Konstruksjon av en rotasjonsellipsoide. En rotasjonsellipsoide (også kalt sfæroide eller omdreiningsellipsoide) er det omdreiningslegemet som oppstår når en ellipse roterer rundt en av sine akser.
Rotasjonsellipsoide og Solsystemet · Rotasjonsellipsoide og Uranus’ måner ·
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.
Saturn og Solsystemet · Saturn og Uranus’ måner ·
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Solen og Solsystemet · Solen og Uranus’ måner ·
Store halvakse
Den store halvaksen til en ellipse Den store halvakse er innen geometri brukt til å beskrive dimensjonene til ellipser og hyperbler.
Solsystemet og Store halvakse · Store halvakse og Uranus’ måner ·
Teleskop
Prinsipp for enkelt linseteleskop (refraktor) Et teleskop (fra gresk tele (fjern) og skopein (å se eller betrakte)) er et instrument og et optisk hjelpemiddel for å observere fjerntliggende objekter.
Solsystemet og Teleskop · Teleskop og Uranus’ måner ·
Titania
Titania, også kalt Uranus III, er den største av Uranus' måner og den åttende største månen i solsystemet med en diameter på km.
Solsystemet og Titania · Titania og Uranus’ måner ·
Triton (måne)
Triton er planeten Neptuns største måne, oppdaget 10.
Solsystemet og Triton (måne) · Triton (måne) og Uranus’ måner ·
Umbriel (måne)
Umbriel (eller Uranus II) er en av Uranus' måner, oppdaget 24.
Solsystemet og Umbriel (måne) · Umbriel (måne) og Uranus’ måner ·
Uranus
Uranus er den syvende planeten fra solen.
Solsystemet og Uranus · Uranus og Uranus’ måner ·
Voyager 2
Voyager 2 skytes opp 20. august 1977 Voyager 2 er en amerikansk romsonde i Voyager-programmet som ble sendt for å utforske de to gasskjempene i solsystemet vårt (Jupiter og Saturn).
Solsystemet og Voyager 2 · Uranus’ måner og Voyager 2 ·
Vulkan
Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Solsystemet og Uranus’ måner
- Det de har til felles Solsystemet og Uranus’ måner
- Likheter mellom Solsystemet og Uranus’ måner
Sammenligning mellom Solsystemet og Uranus’ måner
Solsystemet har 315 relasjoner, mens Uranus’ måner har 179. Som de har til felles 39, er den Jaccard indeksen 7.89% = 39 / (315 + 179).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Solsystemet og Uranus’ måner. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
