Likheter mellom Sovjetunionen og Vasilij Ulrikh
Sovjetunionen og Vasilij Ulrikh har 15 ting til felles (i Unionpedia): Andre verdenskrig, Den russiske revolusjon, Den store terroren, Det russiske keiserdømmet, Første verdenskrig, Grigorij Zinovjev, GRU, Josef Stalin, Lev Kamenjev, Lev Trotskij, Moskva, Nikolaj Bukharin, Riga, Sibir, Tsjeka.
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Sovjetunionen · Andre verdenskrig og Vasilij Ulrikh ·
Den russiske revolusjon
Den russiske revolusjonen (russisk Русская революция) var en serie med politiske omveltninger som førte til at regimet ledet av den russiske tsar falt i 1917 og bolsjevik-partiet ledet av Lenin tok makten.
Den russiske revolusjon og Sovjetunionen · Den russiske revolusjon og Vasilij Ulrikh ·
Den store terroren
Mikojan. Den store terroren eller den store utrenskningen (russisk: Большая чистка) som varte fra 1937 til 1938 Orlando Figes (2007): The Whisperers: Private Life in Stalin's Russia, ISBN 0-8050-7461-9, pp.
Den store terroren og Sovjetunionen · Den store terroren og Vasilij Ulrikh ·
Det russiske keiserdømmet
Det russiske keiserdømmet, eller Det russiske imperiet (russisk: Российская Империя, Rossijskaya Imperija) var en statsdannelse som etterfulgte Tsar-Russland.
Det russiske keiserdømmet og Sovjetunionen · Det russiske keiserdømmet og Vasilij Ulrikh ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Sovjetunionen · Første verdenskrig og Vasilij Ulrikh ·
Grigorij Zinovjev
Grigorij Zinovjev Grigorij Jevsejevitsj Zinovjev (1883–1936) var en sovjetisk politiker.
Grigorij Zinovjev og Sovjetunionen · Grigorij Zinovjev og Vasilij Ulrikh ·
GRU
GUs emblem - militær etterretning og SPETSNAZ Hoveddirektoratet i Generalstaben (russisk: Гла́вное управле́ние,forkortet: GU) - tidligere GRU (russisk ГРУ, akronym av Гла́вное Разве́дывательное Управле́ние, Glavnoje Razvedyvatelnoje Upravlenije (norsk: «Hoveddirektorat for etterretningstjenesten») var Sovjetunionens og fram til 2017 Russlands militære etterretningstjeneste og rapporterer til Generalstaben og forsvarsminister. Fra 2017 heter det bare «Hoveddirektoratet i Generalstaben» (russisk: Гла́вное управле́ние, forkortet til GU). De fleste, også de fleste russere, benytter likevel fremdeles den gamle betegnelsen «GRU».
GRU og Sovjetunionen · GRU og Vasilij Ulrikh ·
Josef Stalin
Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.
Josef Stalin og Sovjetunionen · Josef Stalin og Vasilij Ulrikh ·
Lev Kamenjev
Lev Borisovitsj Kamenjev, til venstre, Lenin til høyre Lev Borisovitsj Kamenjev, opprinnelig Rozenfeld, født i Moskva, død 25. august 1936 samme sted) var en russisk, kommunistisk politiker og revolusjonsleder. Han spilte under årene 1922-25 en viktig rolle i det såkalte triumviratet sammen med Stalin og Zinovjev. Fra 1926 tilhørte han opposisjonen mot Stalin og ble henrettet som formentlig trotskist i 1936. Kamenjev var gift med Trotskijs søster, Olga Kamenjeva.
Lev Kamenjev og Sovjetunionen · Lev Kamenjev og Vasilij Ulrikh ·
Lev Trotskij
Lev Davidovitsj Trotskij (russisk: Лев Давидович Троцкий, etternavnet blir også transkribert som Trotski, Trostskii eller Trotsky og fornavnet som Leo; født, død 21. august, 1940), født som Lev Davidovitsj Bronstein (Лев Давидович Бронштейн), var en revolusjonær bolsjevik og en marxistisk intellektuell.
Lev Trotskij og Sovjetunionen · Lev Trotskij og Vasilij Ulrikh ·
Moskva
Moskva er Russlands hovedstad.
Moskva og Sovjetunionen · Moskva og Vasilij Ulrikh ·
Nikolaj Bukharin
Nikolaj Ivanovitsj Bukharin (russisk: Никола́й Ива́нович Буха́рин; født, død 15. mars 1938) var en russisk kommunist og revolusjonsleder som av Lenin ble omtalt som «partiets yndling».
Nikolaj Bukharin og Sovjetunionen · Nikolaj Bukharin og Vasilij Ulrikh ·
Riga
Riga (latvisk: Rīga; russisk: Рига; estisk: Riia; polsk, litauisk: Ryga) er hovedstad og største by i Latvia.
Riga og Sovjetunionen · Riga og Vasilij Ulrikh ·
Sibir
Kart over Sibir Tundra ved Dudinka i Krasnojarsk kraj nord i det midtre Sibir. Sibir (russisk: Сиби́рь) er et større geografisk område i det østlige Russland og deler av Kasakhstan.
Sibir og Sovjetunionen · Sibir og Vasilij Ulrikh ·
Tsjeka
Tsjeka, eller Vetsjeka, (fra russisk ЧК eller ВЧК, Всероссийская чрезвычайная комиссия по борьбе с контрреволюцией и саботажем, «Den allrussiske ekstraordinære kommisjon for kamp mot kontrarevolusjon og sabotasje») var det hemmelige politiet i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk i perioden fra desember 1917 til februar 1922.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Sovjetunionen og Vasilij Ulrikh
- Det de har til felles Sovjetunionen og Vasilij Ulrikh
- Likheter mellom Sovjetunionen og Vasilij Ulrikh
Sammenligning mellom Sovjetunionen og Vasilij Ulrikh
Sovjetunionen har 444 relasjoner, mens Vasilij Ulrikh har 31. Som de har til felles 15, er den Jaccard indeksen 3.16% = 15 / (444 + 31).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Sovjetunionen og Vasilij Ulrikh. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: