Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Sozialdemokratische Partei Deutschlands og Tysklands historie (1918–1933)
Sozialdemokratische Partei Deutschlands og Tysklands historie (1918–1933) har 14 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Hitler, Første verdenskrig, Friedrich Ebert, Juleopprøret i Berlin i 1918, Kommunisme, Nasjonalsosialisme, Philipp Scheidemann, Riksdagen (Weimarrepublikken), Rosa Luxemburg, Sachsen, Sosialdemokrati, Thüringen, Tyskland, Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands.
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Adolf Hitler og Sozialdemokratische Partei Deutschlands · Adolf Hitler og Tysklands historie (1918–1933) ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Sozialdemokratische Partei Deutschlands · Første verdenskrig og Tysklands historie (1918–1933) ·
Friedrich Ebert
Friedrich Ebert (født 4. februar 1871 i Heidelberg, død 28. februar 1925 i Berlin) var en tysk politiker (SPD) og statsmann som spilte en ledende rolle i de siste år av keiserdømmet, overgangen til republikk og de første årene av Weimarrepublikken.
Friedrich Ebert og Sozialdemokratische Partei Deutschlands · Friedrich Ebert og Tysklands historie (1918–1933) ·
Juleopprøret i Berlin i 1918
Revolusjonære soldater under kampene i Berlin Juleopprøret i Berlin i 1918 (på tysk kalt Weihnachtskämpfe, Weihnachtsaufstand og Weihnachtsunruhen) var et militært sammenstøt i Berlin mellom den venstreradikale Volksmarinedivision og regulære styrker som var blitt opprettet av SPD gjennom Ebert-Groener-pakten.
Juleopprøret i Berlin i 1918 og Sozialdemokratische Partei Deutschlands · Juleopprøret i Berlin i 1918 og Tysklands historie (1918–1933) ·
Kommunisme
Kommunisme er en revolusjonær sosialistisk ideologi, basert på teoriene til Karl Marx og Friedrich Engels.
Kommunisme og Sozialdemokratische Partei Deutschlands · Kommunisme og Tysklands historie (1918–1933) ·
Nasjonalsosialisme
Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse.
Nasjonalsosialisme og Sozialdemokratische Partei Deutschlands · Nasjonalsosialisme og Tysklands historie (1918–1933) ·
Philipp Scheidemann
Philipp Scheidemann (født 26. juli 1865 i Kassel, død 29. november 1939 i København) var en tysk politiker (SPD) som var ansvarlig for proklamasjonen av republikken den 9.
Philipp Scheidemann og Sozialdemokratische Partei Deutschlands · Philipp Scheidemann og Tysklands historie (1918–1933) ·
Riksdagen (Weimarrepublikken)
Riksdagen i 1925 Fordelingen av parlamentsmedlemmer etter valget i 1932 Riksdagen var navnet på Weimarrepublikkens (1919–1933) parlament.
Riksdagen (Weimarrepublikken) og Sozialdemokratische Partei Deutschlands · Riksdagen (Weimarrepublikken) og Tysklands historie (1918–1933) ·
Rosa Luxemburg
Rosa Luxemburg (1895) Statue av Rosa Luxemburg Rosa Luxemburg (tysk; IFA:, født Rozalia Luksenburg 5. mars 1871 i Zamość i Lublinguvernatet, Kongress-Polen, død 15. januar 1919 i Berlin i Fristaten Preussen, Weimarrepublikken) var en polsk-tysk revolusjonær filosof, samfunnsøkonom, politiker, forfatterinne og redaktør.
Rosa Luxemburg og Sozialdemokratische Partei Deutschlands · Rosa Luxemburg og Tysklands historie (1918–1933) ·
Sachsen
Fristaten Sachsen (tysk: Freistaat Sachsen, sorbisk: Swobodny Stata Sakska), forkortet Sachsen eller Saksen, er en delstat i det østlige Tyskland.
Sachsen og Sozialdemokratische Partei Deutschlands · Sachsen og Tysklands historie (1918–1933) ·
Sosialdemokrati
Knyttneven og rosen er siden 1969 brukt som symbol av mange sosialdemokratiske partier. Sosialdemokrati er en politisk ideologi på venstresiden i politikken.
Sosialdemokrati og Sozialdemokratische Partei Deutschlands · Sosialdemokrati og Tysklands historie (1918–1933) ·
Thüringen
Landkretsene i Thüringen Thüringen, offisielt Freistaat Thüringen (Fristaten Thüringen), er en av Tysklands seksten delstater.
Sozialdemokratische Partei Deutschlands og Thüringen · Thüringen og Tysklands historie (1918–1933) ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Sozialdemokratische Partei Deutschlands og Tyskland · Tyskland og Tysklands historie (1918–1933) ·
Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands
valget i 1919 Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands (Tysklands uavhengige sosialdemokratiske parti, forkortet USPD) var et kortlivet tysk venstresosialistisk politisk parti som eksisterte fra 1917 til 1931.
Sozialdemokratische Partei Deutschlands og Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands · Tysklands historie (1918–1933) og Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Sozialdemokratische Partei Deutschlands og Tysklands historie (1918–1933)
- Det de har til felles Sozialdemokratische Partei Deutschlands og Tysklands historie (1918–1933)
- Likheter mellom Sozialdemokratische Partei Deutschlands og Tysklands historie (1918–1933)
Sammenligning mellom Sozialdemokratische Partei Deutschlands og Tysklands historie (1918–1933)
Sozialdemokratische Partei Deutschlands har 100 relasjoner, mens Tysklands historie (1918–1933) har 179. Som de har til felles 14, er den Jaccard indeksen 5.02% = 14 / (100 + 179).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Sozialdemokratische Partei Deutschlands og Tysklands historie (1918–1933). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
